I det tredje året av Hosjea, sønn av Ela, Israels konge, ble Hiskia, sønn av Ahas, konge i Juda.

Han var 25 år da han ble konge, og han regjerte i 29 år i Jerusalem. Hans mor het Abi, datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt som hans far David hadde gjort.

Han fjernet høydene, knuste billedstøttene, hugde ned Aserapælene og slo i stykker kobberslangen som Moses hadde laget – for helt til den tiden hadde Israels barn brent røkelse for den; han kalte den Nehusjtan.

Han satte sin lit til Herren, Israels Gud; blant alle Judas konger var det ingen som hans like verken før ham eller etter ham.

Han holdt seg til Herren og vek ikke fra å følge ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.

Herren var med ham; han hadde fremgang i alt han tok seg til. Han gjorde også opprør mot Assyrias konge og tjente ham ikke.

Han slo filisterne helt til Gaza og områdene rundt, fra vaktposttårn til befestet by.

I det fjerde året av kong Hiskia – det var det syvende året av Hosjea, sønn av Ela, Israels konge – dro kong Salmaneser av Assyria opp mot Samaria og beleiret det.

Etter tre år inntok de byen; i Hiskias sjette år, det vil si Hosjeas niende år som konge i Israel, ble Samaria tatt.

Assyrias konge førte Israel bort til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, elven ved Gozan, og i medernes byer.

Dette skjedde fordi de ikke ville lyde Herren sin Guds røst, men brøt hans pakt – alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt – og de ville verken høre på det eller gjøre etter det.

I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle Judas befestede byer og inntok dem.

Da sendte Hiskia, Juda-kongen, bud til Assyrias konge i Lakisj og sa: Jeg har gjort urett. Trekk deg tilbake fra meg; det du pålegger meg, vil jeg bære. Assyrias konge påla da Hiskia, Juda-kongen, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.

Hiskia gav ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.

På den tiden tok Hiskia av gullet fra dørene i Herrens tempel og fra søylene som Hiskia, Judas konge, selv hadde kledd med gull, og gav det til Assyrias konge.

Assyrias konge sendte Tartan, Rabsaris og Rabsjake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær mot Jerusalem. De drog opp og kom til Jerusalem, og de stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til valkeplassen.

De ropte på kongen, og da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var hushovmester, ut til dem, sammen med Sjebna, sekretæren, og Joa, sønn av Asaf, kronikøren.

Rabsjake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er dette for en tillit som du stoler på?

Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig» – men det er bare tomme ord. Hvem er det du stoler på siden du har gjort opprør mot meg?

Se, du setter din lit til den knekte sivstaven Egypt; støtter en mann seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, Egypts konge, for alle som stoler på ham.

Men sier dere til meg: «Vi stoler på Herren vår Gud» – er ikke det han som Hiskia har tatt bort høydene og alterene til, og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere tilbe?

Kom derfor, inngå et veddemål med min herre, Assyrias konge: Jeg skal gi deg to tusen hester, om du på din side kan sette ryttere på dem.

Hvordan skulle du da kunne drive tilbake selv én eneste kommandant, en av de minste av min herres tjenere? Og du setter din lit til Egypt for stridsvogner og ryttere!

Er det uten Herren jeg nå har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joa til Rabsjake: Vær så snill å snakke arameisk med dine tjenere, for vi forstår det. Tal ikke jødisk til oss mens folket på muren hører det.

Men Rabsjake sa til dem: Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til de mennene som sitter på muren – som sammen med dere skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin?

Så stod Rabsjake frem og ropte med høy røst på jødisk og sa: Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge:

Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne frelse dere fra min hånd.

La heller ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: Herren vil sannelig redde oss, og denne byen skal ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.

Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg, så skal hver av dere spise av sin egen vinranke og sitt fikentre og drikke vannet fra sin egen sisterne,

helt til jeg kommer og tar dere bort til et land som er som deres eget land – et land med korn og vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning – så dere får leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia når han forleder dere og sier: Herren vil redde oss.

Har noen av folkenes guder i det hele tatt reddet sitt land fra Assyrias konges hånd?

Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er gudene i Sefarvajim, Hena og Iva? Har de reddet Samaria ut av min hånd?

Hvem blant alle landenes guder har reddet sitt land ut av min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem ut av min hånd?

Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

Da kom Eljakim, Hilkias sønn, hushovmesteren, og Sjebna, sekretæren, og Joa, Asafs sønn, kronikøren, til Hiskia med klærne flerret i stykker og fortalte ham hva Rabsjake hadde sagt.