Da kong Hiskia hørte det, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.

Han sendte Eljakim, som var over kongens hus, skriveren Sjebna og de eldste blant prestene, alle kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.

De sa til ham: Slik sier Hiskia: Denne dagen er en nødens dag, en refsens dag og en spottens dag; barna er kommet til fødsel, men det finnes ikke kraft til å føde.

Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og irettesette de ordene Herren din Gud har hørt. Løft derfor din bønn for den resten som er igjen.

Kong Hiskias tjenere kom da til Jesaja.

Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de som kongen av Assyrias tjenere har spottet meg med.

Se, jeg sender en ånd over ham: han skal få høre et rykte, vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.

Rabsjake vendte tilbake og fant kongen av Assyria i krig mot Libna; for han hadde fått høre at han hadde dratt bort fra Lakisj.

Da han fikk høre at Tirhaka, kongen av Kusj, hadde dratt ut for å kjempe mot ham, sendte han igjen sendebud til Hiskia og sa:

Slik skal dere tale til Hiskia, Judas konge: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg når han sier: Jerusalem skal ikke gis i hendene på Assyrias konge.

Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land: lagt dem fullstendig øde. Og du skulle bli frelst?

Har vel folkenes guder berget dem som fedrene mine ødela – Gosan, Haran, Resef og folket i Eden som var i Telassar?

Hvor er kongen av Hamat, og kongen av Arpad, og kongen av byen Sefarvajim, av Hena og Awa?

Hiskia tok imot brevet fra sendebudenes hånd og leste det; så gikk Hiskia opp til Herrens hus og bredte det ut for Herren.

Hiskia ba for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud over alle kongerikene på jorden. Du har skapt himmel og jord.

Herre, bøy ditt øre og hør! Åpne, Herre, dine øyne og se! Hør Sanheribs ord, som han har sendt for å håne den levende Gud.

Det er sant, Herre, at Assyrias konger har ødelagt folkene og landene deres

og kastet gudene deres i ilden. For de var ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein; derfor kunne de ødelegge dem.

Men nå, Herre vår Gud, jeg ber deg: Frels oss fra hans hånd, så alle kongerikene på jorden kan vite at du alene er Herren Gud.

Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Bønnen du ba til meg om Sanherib, Assyrias konge, har jeg hørt.

Dette er ordet Herren har talt om ham: Jomfru, datter Sion, har foraktet deg og ledd deg til håns; datteren Jerusalem har ristet på hodet av deg.

Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne høyt? Mot den Hellige i Israel.

Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.

Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.

Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger.

Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.

Men jeg kjenner hvor du bor, din utgang og din inngang og ditt raseri mot meg.

Fordi ditt raseri mot meg og din larm har nådd mine ører, vil jeg sette min krok i nesen din og mitt bissel i leppene dine og føre deg tilbake samme vei som du kom.

Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som kommer opp av det. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten av dem.

Den resten som er sluppet unna av Judas hus, skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.

For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds iver skal gjøre dette.

Derfor, så sier Herren om Assyrias konge: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil dit, ikke komme fram mot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den.

Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, sier Herren.

For jeg vil verne om denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

Den natten gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, da lå de der, alle sammen, døde.

Så dro Sanherib, Assyrias konge, bort, vendte tilbake og ble boende i Ninive.

Da han en gang tilba i huset til sin gud Nisrok, slo sønnene hans Adrammelek og Sareser ham i hjel med sverd. De flyktet til landet Ararat, og sønnen hans Asarhaddon ble konge etter ham.