I det syttende året til Pekah, Remaljas sønn, begynte Akas, Jotams sønn, å regjere som konge i Juda.

Akas var tjue år da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.

Men han vandret på Israels kongers vei; ja, han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, etter de avskyelige skikkene hos hedningefolkene som Herren hadde drevet bort foran israelittene.

Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydene og under hvert grønt tre.

Da dro Resin, kongen i Aram, og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, opp mot Jerusalem for å føre krig. De beleiret Akas, men kunne ikke beseire ham.

På den tiden tok Resin, kongen i Aram, Elat tilbake for Aram. Han drev jødene bort fra Elat. Arameerne kom til Elat og bosatte seg der, og de bor der til denne dag.

Da sendte Akas sendebud til Tiglat-Pileser, kongen i Assyria, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom og frels meg fra hånden til kongen i Aram og fra hånden til Israels konge, som reiser seg mot meg.

Akas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og sendte det som gave til kongen i Assyria.

Kongen i Assyria hørte på ham; for kongen i Assyria dro opp mot Damaskus, inntok byen, førte folket derfra i fangenskap til Kir og drepte Resin.

Kong Akas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, kongen i Assyria. Der så han et alter som var i Damaskus, og kong Akas sendte til presten Uria tegningen av alteret og en nøyaktig beskrivelse av hele utførelsen.

Presten Uria bygde et alter etter alt det kong Akas hadde sendt fra Damaskus. Slik gjorde presten Uria det; han hadde gjort det ferdig før kong Akas kom fra Damaskus.

Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret. Kongen gikk opp til alteret og ofret på det.

Han brente sitt brennoffer og sitt grødeoffer, helte ut drikkofferet sitt og stenket blodet av sine fredsoffer på alteret.

Han flyttet også bronsealteret, som sto for Herrens ansikt, fra plassen foran huset, fra mellom alteret og Herrens hus, og satte det på nordsiden av alteret.

Kong Akas bød presten Uria: På det store alteret skal du brenne morgenens brennoffer og kveldens grødeoffer, kongens brennoffer og hans grødeoffer, sammen med brennofferet til hele folket i landet og deres grødeoffer og deres drikkoffer. Og du skal stenke på det alt blodet av brennofferet og alt blodet av slaktofferet. Men bronsealteret skal jeg bruke til å rådspørre ved.

Presten Uria gjorde alt det som kong Akas hadde befalt.

Kong Akas skar av listene på understellene og tok vaskekarrene av dem. Han tok også havet ned fra de bronseoksene som sto under det, og satte det på et steinlagt gulv.

Sabbatskuret som de hadde bygd i huset, og kongens ytre inngang, flyttet han bort fra Herrens hus av hensyn til kongen i Assyria.

Er ikke resten av Akas’ gjerninger, alt det han gjorde, skrevet i krønikeboken for Judas konger?

Akas la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet hos sine fedre i Davids by. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.