Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli til bytte; mange vonde ting og trengsler vil ramme dem. På den dagen vil de si: 'Kommer ikke disse ubenevnte ondskapene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule ansiktet mitt for dem. De skal bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter skal ramme dem, slik at de vil si: Kommer ikke disse ulykkene over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Når min vrede flammer opp mot dem den dagen, vil jeg forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de vil bli fortært, og mange ulykker og vanskeligheter vil ramme dem. Da vil de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss, fordi vår Gud ikke er blant oss?
Min vrede skal flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt fra dem. De skal bli fortært, og mange onde ting og vanskeligheter skal komme over dem. Da skal de si: 'Har ikke disse onde ting kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da vil min vrede blusse opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem, gjemme mitt ansikt for dem, og de skal bli oppslukt, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem; slik at de vil si: 'Er ikke disse ulykker kommet over oss fordi vår Gud ikke er med oss?'
Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært. Mange onde ulykker skal ramme dem, og de skal si den dagen: Har ikke dette rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede flamme opp mot dem på den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir prisgitt andres makt, og mange onde ting og trengsler vil ramme dem. Da vil de si: Er det ikke fordi vår Gud ikke er iblant oss at disse tingene har skjedd oss?
On that day, my anger will burn against them, and I will abandon them and hide my face from them, and they will be consumed. Many disasters and calamities will come upon them, and on that day they will say, 'Have not these disasters come upon us because our God is not with us?'
Den dagen vil min vrede bli opptent mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg skal skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de vil den dagen si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss at disse ulykkene har rammet oss?'
Og naar min Vrede optændes imod det paa den samme Dag, og jeg skal forlade dem og skjule mit Ansigt for dem, saa at de skulle blive fortærede, og mangfoldige onde Ting og Angester skulle ramme det, da skal det sige paa den samme Dag: Have ikke disse onde Ting rammet mig, fordi at min Gud er ikke midt iblandt mig?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hi my face from them, and they shall be voured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
På den dagen vil min vrede flamme opp mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de skal si: 'Er ikke disse ondskapene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?'
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
Da skal min vrede flamme opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de blir fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da skal de si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da vil min vrede brenne mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da vil de si på den dagen: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er blant oss at disse ulykkene har rammet oss?'
Da skal min vrede flammes opp mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler skal ramme dem. Da skal de si den dagen: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
Da skal min vrede reise seg mot dem, og jeg vil vende meg bort fra dem, skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli fortært av ulykker. Og mange onde og vanskelige ting skal ramme dem, slik at de vil si: Har ikke disse ulykkene rammet oss fordi vår Gud ikke er med oss?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come upon them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us because our God is not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God is not among us?
And then my wrath will waxe whote agenst them, and I will forsake them and will hyde my face from them, and they shalbe consumed. And when moch aduersyte and tribulacion is come vppon them, then they will saye: because oure God is not amonge us,
And then shall my wrath waxe whote agaynst them, at the same tyme, & I shal forsake the, and hyde my face fro them, that they maye be consumed. And so whan moch aduersite & trouble commeth vpo the, they shal saye: Is not all this euell come vpo me, because God is not with me?
Wherefore my wrath will waxe hote against them at that day, and I will forsake them, and will hide my face from them: then they shalbe consumed, and many aduersities and tribulations shall come vpon them: so then they will say, Are not these troubles come vpon me, because God is not with me?
And then my wrath wyll waxe hot against them in that day, & I wil forsake them, & wyll hide my face from them, and they shalbe consumed, and much aduersitie and tribulations shall come vpon them, so that then they wyll say: Are not these troubles come vpon me, because God is not with me?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall befall them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us, because our God [is] not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come on them; so that they will say in that day, Haven't these evils come on us because our God is not among us?
and Mine anger hath burned against it in that day, and I have forsaken them, and hidden My face from them, and it hath been for consumption, and many evils and distresses have found it, and it hath said in that day, Is it not because that my God is not in my midst -- these evils have found me?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come upon them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us because our God is not among us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come upon them; so that they will say in that day, Are not these evils come upon us because our God is not among us?
In that day my wrath will be moved against them, and I will be turned away from them, veiling my face from them, and destruction will overtake them, and unnumbered evils and troubles will come on them; so that in that day they will say, Have not these evils come on us because our God is not with us?
Then my anger shall be kindled against them in that day, and I will forsake them, and I will hide my face from them, and they shall be devoured, and many evils and troubles shall come on them; so that they will say in that day, 'Haven't these evils come on us because our God is not among us?'
At that time my anger will erupt against them and I will abandon them and hide my face from them until they are devoured. Many disasters and distresses will overcome them so that they will say at that time,‘Have not these disasters overcome us because our God is not among us?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og jeg vil faktisk skjule mitt ansikt den dagen for alle de onde gjerningene de har gjort, ved å vende seg til andre guder.
19Da Herren så det, foraktet han dem, fordi hans sønner og døtre hadde provosert ham.
20Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro.
21De har vekket min sjalusi med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomheter: derfor vil jeg vekke deres sjalusi med det som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med en tåpelig nasjon.
16Og Herren sa til Moses: Se, du skal sove med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge gudene til de fremmede i landet som de skal inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem.
9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.
24Etter deres urenhet og etter deres overtredelser har jeg gjort mot dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
4Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har handlet ondt.
18Men at dere må vende dere bort i dag fra å følge Herren? Dere gjør opprør i dag mot Herren, og i morgen vil hans vrede komme over hele Israels menighet.
29For jeg vet at etter min død vil dere totalt ødelegge dere selv og vike av fra den vei som jeg har befalt dere, og ulykke vil komme over dere i de siste dager; for dere vil gjøre det onde i Herrens øyne, for å vekke hans vrede ved deres henders verk.
25Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
15For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant nasjonene.
39Derfor, se, jeg, ja, jeg vil glemme dere fullstendig, og jeg vil forlate dere, og den byen som jeg ga dere og deres fedre, og kaste dere ut av mitt åsyn.
19Og det skal skje når dere sier: 'Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?' Da skal du svare dem: 'Som dere har forlatt meg og tjenestegjort fremmede guder i deres land, således skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.'
20For når jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget til deres fedre, som flyter med melk og honning, og de har spist og blitt mette og fete, vil de vende seg til andre guder og tjene dem, og forakte meg og bryte min pakt.
21Og det skal skje, når mange onde og trengsler kommer over dem, skal denne sangen vitne mot dem som et vitne; for den skal ikke bli glemt ut av munnen til deres etterkommere. For jeg kjenner deres tanker som de går og bærer på selv nå, før jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
27Og Herrens vrede flammet opp mot dette landet og brakte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse og kastet dem inn i et annet land, slik det er i dag.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil føre en ulykke over dem som de ikke kan unnslippe, og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
22Svaret vil være: "Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og grep fatt i andre guder, tilba dem og tjente dem. Derfor har Han brakt all denne ulykken over dem."
17Så blir Herrens vrede opptent mot dere, og han lukker himmelen så det ikke er noe regn og jorden ikke gir sin grøde, og dere raskt blir utryddet fra det gode landet som Herren gir dere.
17For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?
11Da skal du si til dem: Fordi deres fedre har forlatt meg, sier Herren, og har fulgt andre guder, tjent og tilbedt dem, og har forlatt meg, og ikke holdt min lov.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
7Og jeg vil vende mitt ansikt mot dem; de skal komme ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg vender mitt ansikt mot dem.
17Jeg vil spre dem som en østlig vind foran fienden; jeg vil vise dem ryggen, og ikke ansiktet, på dagen for deres ulykke.
11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
24Og min vrede vil blusse opp, og jeg vil slå dere med sverdet; deres hustruer skal bli enker og deres barn faderløse.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, dyrket dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på deres fiender; de skal bli til rov og bytte for alle sine fiender,
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vakt min harme fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dagen.
11Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg har satt mitt ansikt mot dere for ondskap, for å utrydde hele Juda.
4For de vil vende din sønn bort fra å følge meg, så han dyrker andre guder. Da vil Herrens vrede bli opptent mot dere, og han vil raskt ødelegge deg.
1Da sa Herren til meg: Om selv Moses og Samuel sto foran meg, ville ikke mitt sinn være mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem dra av sted.
10Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa:
21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
16Hvis dere bryter Herrens, deres Guds pakt, som han har befalt dere, og går bort og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede flamme opp mot dere, og dere skal snart bli utryddet fra det gode landet som han har gitt dere.
17Jeg vil sette mitt ansikt mot dere, så dere skal falle for deres fiender; de som hater dere skal herske over dere, og dere skal flykte når ingen forfølger dere.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
21"Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.