Moses' avskjedsord: Herren går foran, vær sterke og modige
Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel.
Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»
Herren din Gud går selv foran deg. Han vil utrydde disse folkene foran deg, og du skal ta landet deres i eie. Josva går foran deg, slik Herren har sagt.
Herren vil gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han utryddet.
Herren skal overgi dem i hendene deres, og dere skal gjøre med dem slik jeg har befalt dere.
Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren deres Gud går med dere; han vil ikke svikte dere og ikke forlate dere.
Offentlig påbud til Josva: Vær sterk, Herren går med deg
Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
Herren, han går selv foran deg. Han skal være med deg; han vil ikke svikte deg og ikke forlate deg. Vær ikke redd og mist ikke motet.
Loven skrives og påbys lest ved løvhyttefesten hvert sjuende år
Moses skrev ned denne loven og ga den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste.
Moses ga dem påbud og sa: «Ved slutten av hvert sjuende år, i gjeldsletteåret, ved løvhyttefesten,»
«når hele Israel kommer for å tre fram for Herren din Gud på det stedet han velger, skal du lese opp denne loven for hele Israel, så de hører.»
«Samle folket – menn, kvinner og barn – og den fremmede som bor i byene dine, så de kan høre og lære og frykte Herren deres Gud og holde alle ordene i denne loven og gjøre etter dem.»
«Deres barn som ikke kjenner den, skal høre og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i landet som dere går over Jordan for å ta i eie.»
Moses og Josva kalles til møteteltet; Herren viser seg
Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.
Herren viste seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen sto ved inngangen til teltet.
Herren forutsier frafall, befaler vitnesangen og gir Josva påbud
Herren sa til Moses: «Se, du skal nå legge deg til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og være troløst og følge de fremmede gudene i landet som det går inn i. De skal forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.»
«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
«Men jeg vil den dagen helt skjule mitt ansikt på grunn av alt det onde de har gjort, fordi de vendte seg til andre guder.»
«Så skriv nå opp denne sangen for dere og lær den til israelittene; legg den i munnen deres, så denne sangen kan være et vitne for meg mot israelittene.»
«For når jeg fører ham inn i landet som jeg med ed lovte fedrene hans, et land som flyter av melk og honning, og han spiser og blir mett og fet, da skal han vende seg til andre guder og tjene dem. Han skal forakte meg og bryte min pakt.»
«Når mange onder og trengsler finner ham, skal denne sangen stå som et vitne foran ham, for den skal ikke bli glemt fra hans etterkommeres munn. For jeg kjenner hans tilbøyelighet, det han gjør i dag, før jeg fører ham inn i landet som jeg med ed har lovt.»
Den dagen skrev Moses denne sangen og lærte den til israelittene.
Herren ga Josva, Nuns sønn, påbud og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre israelittene inn i det landet som jeg med ed har lovt dem, og jeg vil være med deg.»
Loven fullføres og legges ved paktkisten; Israel advares, sangen fremføres
Da Moses hadde skrevet ferdig alle ordene i denne loven på en bokrull, til endes,
ga Moses levittene, som bar Herrens paktsark, dette påbudet:
«Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, deres Guds, paktens ark; der skal den være et vitne mot deg.»
«For jeg kjenner din trass og din stive nakke. Se, allerede mens jeg ennå lever hos dere i dag, har dere vært trassige mot Herren; hvor mye mer etter min død!»
«Kall sammen for meg alle de eldste i stammene deres og deres tilsynsmenn. Jeg vil tale disse ordene i ørene på dem og kalle himmelen og jorden til vitner mot dem.»
«For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert forderve dere og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Da skal ulykken møte dere i de siste dagene, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og krenker ham med det hendene deres gjør.»
Så talte Moses for hele Israels forsamling alle ordene i denne sangen, til de var til ende.