Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder.
Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
But they rebelled against me and would not listen to me; none of them got rid of the detestable things their eyes were set on, nor did they forsake the idols of Egypt. So I said I would pour out my wrath on them and unleash my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de vare gjenstridige imod mig og vilde ikke høre mig; Ingen af dem bortkastede deres Øines Vederstyggeligheder, og de forlode ikke deres (stygge) Ægypti Afguder; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem, at fuldende min Vrede over dem, midt i Ægypti Land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
But they rebelled against me, and would not listen to me: they did not cast away every man the abominations of their eyes, nor did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled agaynst me, and wolde not folowe me: to cast awaye euery man the abhominacions of his eyes, and to forsake the Idols of Egipte. Then I made me to poure my indignacion ouer them, and to satisfie my wrath vpon them: yee euen in the myddest of the londe of Egipte.
But they rebelled against me, & would not heare me: for none cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idoles of Egypt: then I thought to powre out mine indignation vpon them, & to accomplish my wrath against them in the mids of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and woulde not hearken vnto me, they dyd not cast away euery man the abhominations of his eyes, neither dyd they forsake the idols of Egypt: then I said I woulde powre out mine indignation ouer them, and accomplishe my wrath vpon them, yea euen in the middest of the lande of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
And -- they rebel against Me, And have not been willing to hearken to Me, Each, the detestable things of their eyes, They have not cast away, And the idols of Egypt have not forsaken, And I say -- to pour out My fury on them, To complete Mine anger against them, In the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they would not be controlled by me, and did not give ear to me; they did not put away the disgusting things to which their eyes were turned, or give up the images of Egypt: then I said I would let loose my passion on them to give full effect to my wrath against them in the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and refused to listen to me; no one got rid of their detestable idols, nor did they abandon the idols of Egypt. Then I decided to pour out my rage on them and fully vent my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den dagen jeg løftet min hånd for dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land jeg hadde utsett for dem, et land som flyter med melk og honning, den herligste av alle land,
7da sa jeg til dem: Kast bort, hver mann, de avskyeligheter som deres øyne er festet på, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder; jeg er Herren deres Gud.
21Men barna gjorde opprør mot meg; de fulgte ikke mine forskrifter og holdt ikke mine lover for å gjøre dem – den som gjør dem, skal leve ved dem; de vanhelliget mine sabbater. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine forskrifter og foraktet mine lover – den som gjør dem, skal leve ved dem; og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem i ørkenen for å fortære dem.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg hadde ført dem ut for deres øyne.
15Men også jeg løftet min hånd for dem i ørkenen, at jeg ikke ville føre dem til det land jeg hadde gitt dem, et land som flyter med melk og honning, det herligste av alle land,
16fordi de foraktet mine lover og ikke fulgte mine forskrifter, men vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter deres avguder.
17Men jeg hadde medfølelse med dem, så jeg ikke ødela dem eller fullstendig tilintetgjorde dem i ørkenen.
18Men jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke deres fedres forskrifter og hold ikke deres lover, gjør dere ikke urene med deres avguder.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne som de var iblant, for hvis øyne jeg hadde tilkjennegitt meg for dem, da jeg førte dem ut av Egyptens land.
10Derfor førte jeg dem ut av Egyptens land og bragte dem inn i ørkenen.
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
7Og Herren sa til Moses: Gå, stig ned, for ditt folk som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg selv.
8De har raskt veket av fra veien som jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, har tilbedt den og ofret til den og sagt: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.
18Derfor utøste jeg min vrede over dem for det blodet de hadde utøst over landet, og for deres avguder, som de hadde besudlet det med.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
24fordi de ikke hadde oppfylt mine lover, men hadde foraktet mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var festet på deres fedres avguder.
15fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vakt min harme fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dagen.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders verk, skal min vrede bli utøst over dette stedet og ikke bli slukket.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.»
8Da skal alle dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, du og hele folket som følger deg. Og etter det vil jeg dra ut. Og han dro ut fra farao i stor vrede.
4Men Farao vil ikke lytte til dere. Så vil jeg strekke ut min hånd over Egypt og føre mine hærer, mitt folk Israels barn, ut av Egyptens land med store straffedommer.
27Slik vil jeg få slutt på din nedverdigelse og din utukt, brakt fra Egypt; slik at du ikke lengre skal løfte ditt blikk mot dem eller minnes Egypt lengre.
31Derfor har jeg utøst min vrede over dem; jeg har fortært dem med ilden av min harme: deres egen vei har jeg gitt tilbake på deres hoder, sier Herren Gud.
20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,
26Og jeg lot dem skjende seg selv ved sine egne gaver når de lot alt som åpner morslivet, gå gjennom ilden, slik at jeg kunne gjøre dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.
28For når jeg hadde brakt dem til det landet jeg hadde løftet min hånd for å gi dem, da så de hver høyde og alle tette trær, og de ofret der sine offer, og der brakte de sin irriterende offergave: Der laget de også sine velduftende røkelsesoffer og utøste sine drikkoffer.
12Og Herren sa til meg: Stå opp, gå ned raskt herfra; for ditt folk som du førte ut av Egypt, har korrumpert seg; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte sitt onde hjertes hensikter. Derfor vil jeg bringe over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde ikke.
38Og jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør og dem som overtrer mot meg. Jeg vil føre dem ut av landet hvor de oppholder seg, men de skal ikke komme til Israels land, og dere skal vite at jeg er Herren.
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
8På samme måte som de alltid har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt til denne dag, da de forlot meg og dyrket andre guder, slik gjør de også mot deg.
25Og de skal si, Fordi de har forlatt pakken med Herren, deres fedres Gud, som han inngikk med dem da han førte dem ut av landet Egypt.
31Og jeg vil utøse min indignasjon over deg, jeg vil blåse mot deg i min vredes ild, og overgi deg i hendene til hensynsløse menn, dyktige til å ødelegge.
17Da vil min vrede opptennes mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, så de bli fortært. Mange ulykker og trengsler vil komme over dem, og de vil si den dagen: Har ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er blant oss?
18Derfor vil også jeg handle i vrede: mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
6Hvorfor forherder dere deres hjerter, slik som egypterne og farao gjorde? Da han utførte mirakler blant dem, lot de ikke folket gå, så de dro av sted?
11Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
12De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De fulgte andre guder, gudene til folkeslagene rundt dem, og tilbad dem og vakte Herrens vrede.
8Og Herren sa til Moses og Aaron: Ta en håndfull sot fra ovnen, og Moses skal kaste det opp mot himmelen for øynene på farao.
26Du begikk også utroskap med egypterne, dine nabofolk, rike av kjøtt, og økte din utroskap for å vekke min harme.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
15Jeg vil utøse min harme over Sin, Egyptens styrke, og jeg vil utslette No's mangfold.
8Nå vil jeg snart utøse min harme over deg, og fullføre min vrede over deg. Jeg vil dømme deg etter dine veier og gjengjelde deg for alle dine avskyeligheter.
20For når jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget til deres fedre, som flyter med melk og honning, og de har spist og blitt mette og fete, vil de vende seg til andre guder og tjene dem, og forakte meg og bryte min pakt.
26Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
19På denne måten vil jeg utøve dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.