I det sjuende året, i den femte måneden, på den tiende dagen i måneden kom noen av Israels eldste for å søke Herren, og de satte seg foran meg.

Da kom Herrens ord til meg:

Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Er det for å søke meg dere kommer? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar dere ikke søke meg.

Vil du dømme dem, vil du dømme dem, menneskesønn? Gjør dem kjent med fedrenes vederstyggeligheter.

Si til dem: Så sier Herren Gud: Den dagen jeg valgte Israel, løftet jeg min hånd og svor for etterkommerne av Jakobs hus. Jeg åpenbarte meg for dem i Egypt; jeg løftet min hånd og sa: Jeg er Herren deres Gud.

Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egypt til et land jeg hadde utvalgt for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land.

Jeg sa til dem: Hver og én skal kaste de vemmelige tingene som øynene deres henger ved, og dere skal ikke gjøre dere urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.

Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.

Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene de bodde iblant, for for deres øyne hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.

Så førte jeg dem ut av Egypt og brakte dem til ørkenen.

Jeg gav dem mine forskrifter og gjorde dem kjent med mine lover; den som gjør etter dem, skal leve ved dem.

Jeg gav dem også mine sabbater, for at de skulle være et tegn mellom meg og dem, så de skulle vite at jeg er Herren som helliger dem.

Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter, de forkastet mine lover, dem som den som gjør etter, skal leve ved, og mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.

Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.

Jeg løftet i ørkenen min hånd og svor også at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste av alle land,

fordi de forkastet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater. For deres hjerte fulgte etter avgudene.

Men mitt øye sparte dem, så jeg ikke gjorde ende på dem i ørkenen.

Jeg sa til barna deres i ørkenen: Følg ikke fedrenes forskrifter, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

Jeg er Herren deres Gud. Følg mine forskrifter, hold mine lover og gjør etter dem.

Helliggjør mine sabbater, så skal de være et tegn mellom meg og dere, for at dere skal vite at jeg er Herren deres Gud.

Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.

Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanhelliget for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.

Også i ørkenen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem ut i landene,

fordi de ikke gjorde etter mine lover, men forkastet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og øynene deres var vendt mot fedrenes avguder.

Jeg gav dem også forskrifter som ikke var gode, og lover som de ikke kunne leve ved,

og jeg gjorde dem urene med gavene deres, idet de lot hver førstefødt som åpner mors liv, gå gjennom ilden—så jeg kunne legge dem øde, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.

Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også i dette spottet fedrene deres meg da de handlet troløst mot meg.

Jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem. Der fikk de se hver høy haug og hvert løvrike tre; der ofret de sine slaktofre, der bar de fram sine offer som vekker harme; der lot de duften av sine ofre stige opp, og der østet de ut sine drikkoffer.

Da sa jeg til dem: Hva er denne høyden som dere går til? Derfor blir den kalt Høyde den dag i dag.

Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Dere gjør dere urene på fedrenes vei, og etter deres vederstyggeligheter driver dere hor.

Når dere bærer fram gavene deres og lar sønnene deres gå gjennom ilden, gjør dere dere urene ved alle deres avguder til denne dag. Og jeg skulle la meg søke av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg lar meg ikke søke av dere.

Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje—at dere sier: Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, vi vil tjene tre og stein.

Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede vil jeg herske over dere.

Jeg vil føre dere ut fra folkene og samle dere fra de landene dere er spredt i, med sterk hånd og utstrakt arm og utøst vrede.

Jeg vil føre dere til folkenes ørken og gå i rette med dere der, ansikt til ansikt.

Slik jeg gikk i rette med fedrene deres i ørkenen i Egypts land, slik vil jeg gå i rette med dere, sier Herren Gud.

Jeg vil la dere gå under staven og føre dere inn i paktsbåndet.

Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som har vært troløse mot meg. Fra landene der de har bodd som fremmede, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå da, hver med sine avguder, og tjen dem! Men etterpå—hvis dere ikke vil høre på meg—skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn med gavene deres og avgudene deres.

For på mitt hellige berg, Israels høye berg, sier Herren Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene meg. Der vil jeg ta imot dem, og der vil jeg kreve deres gaver og førstegrøden av deres offergaver, alt det hellige som er deres.

Med en velbehagelig duft vil jeg ta imot dere, når jeg fører dere ut fra folkene og samler dere fra landene dere er spredt i. Jeg vil bli helliget gjennom dere for øynene på folkene.

Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels jord, til det landet som jeg løftet min hånd og svor å gi fedrene deres.

Der skal dere minnes deres veier og alle deres gjerninger som dere gjorde dere urene med, og dere skal avsky dere selv for all den ondskapen dere har gjort.

Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg handler med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier og deres fordervede gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.