I det tolvte året til Akas, kongen av Juda, ble Hosea, sønn av Ela, konge i Samaria over Israel. Han regjerte i ni år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, om enn ikke som de kongene i Israel som hadde vært før ham.

Mot ham drog Sjalmaneser, kongen av Assyria, opp. Hosea ble hans vasall og betalte ham skatt.

Men assyrerkongen oppdaget en sammensvergelse hos Hosea, for han hadde sendt utsendinger til So, kongen i Egypt, og han betalte ikke lenger skatt til assyrerkongen år for år. Da arresterte assyrerkongen ham og satte ham i fengsel.

Kongen av Assyria dro gjennom hele landet; han rykket opp mot Samaria og beleiret byen i tre år.

I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria. Han førte Israel i eksil til Assyria og lot dem bosette seg i Halah og ved Habor, elven ved Gozan, og i medernes byer.

Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

og fulgte skikkene til de folkeslagene som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og de skikker som Israels konger hadde innført.

Israels barn gjorde i det skjulte ting som ikke var rette mot Herren deres Gud. De bygde seg offerhauger i alle byene, fra vakttårn til befestet by.

De satte opp steinstøtter og Asjera‑pæler på hver høye haug og under hvert grønt tre.

På alle offerhauger brente de røkelse som folkene gjorde, de som Herren hadde drevet bort foran dem. De gjorde onde gjerninger for å egge Herren til vrede.

De dyrket avgudene, enda Herren hadde sagt til dem: Dere skal ikke gjøre dette.

Likevel advarte Herren Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sa: Vend om fra deres onde veier! Hold mine bud og mine forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg har gitt deres fedre, og som jeg har sendt til dere ved mine tjenere profetene.

Men de ville ikke høre. De gjorde nakken stiv, lik sine fedre som ikke trodde på Herren sin Gud.

De foraktet hans forskrifter og den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og hans vitnesbyrd som han hadde gitt dem. De fulgte tomhet og ble selv tomme. De gikk etter folkene rundt seg, enda Herren hadde befalt at de ikke skulle gjøre som dem.

De forlot alle Herrens, sin Guds, bud. De støpte seg to kalver, laget en Asjera, bøyde seg for hele himmelens hær og dyrket Baal.

De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådom og trolldom og solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, for å egge ham til vrede.

Da ble Herren svært vred på Israel og fjernet dem fra sitt ansikt. Bare Juda‑stammen ble igjen.

Heller ikke Juda holdt Herrens, deres Guds, bud. De fulgte de skikkene som Israel hadde innført.

Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere helt til han kastet dem bort fra sitt ansikt.

For Israel rev seg løs fra Davids hus og gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren og førte dem til å gjøre en stor synd.

Israels barn fortsatte med alle de syndene Jeroboam hadde gjort; de vendte ikke fra dem.

Til Herren fjernet Israel fra sitt ansikt, slik han hadde sagt gjennom alle sine tjenere profetene. Israel ble ført bort fra sitt land til Assyria, og der er de til denne dag.

Kongen av Assyria førte folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og lot dem bosette seg i Samarias byer i stedet for Israels barn. De tok Samaria i eie og bodde i byene der.

Da de begynte å bo der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver blant dem, og de drepte noen av dem.

De sa til assyrerkongen: De folkene du har ført i eksil og bosatt i Samarias byer, kjenner ikke skikken til guden for landet. Han har sendt løver mot dem, og se, de dreper dem fordi de ikke kjenner skikken til guden for landet.

Da gav assyrerkongen ordre: Send dit en av prestene som dere førte bort derfra. La ham dra dit og bo der og lære dem skikken til landets Gud.

En av prestene som var blitt bortført fra Samaria, kom og bosatte seg i Betel. Han underviste dem om hvordan de skulle frykte Herren.

Men hvert folk laget sine egne guder og satte dem i husene på offerhaugene som samariafolket hadde gjort, hvert folk i byene der de bodde.

Folkene fra Babylon laget Sukkot‑Benot, folkene fra Kuta laget Nergal, og folkene fra Hamat laget Asjima.

Avvittene laget Nibhas og Tartak, og sefarvittene brente sine sønner i ilden som offer til Adrammelek og Anammelek, gudene i Sefarvajim.

Samtidig fryktet de Herren. De gjorde blant seg selv prester for offerhaugene, og disse gjorde tjeneste for dem i husene på offerhaugene.

De fryktet Herren, men de dyrket også sine egne guder etter skikken til de folkene som de var ført bort fra.

Til denne dag gjør de som i de første tider. De frykter ikke Herren og følger ikke forskrifter, rettsregler, lov og bud, slik Herren bød Jakobs barn, han som gav ham navnet Israel.

Med dem sluttet Herren en pakt. Han påla dem og sa: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.

Men Herren, han som førte dere opp fra Egypt med stor kraft og utrakt arm, ham skal dere frykte, for ham skal dere bøye dere, og til ham skal dere ofre.

De forskriftene og rettsreglene, loven og budet som han skrev for dere, skal dere nøye holde og gjøre alle dager, og dere skal ikke frykte andre guder.

Den pakten som jeg sluttet med dere, skal dere ikke glemme, og dere skal ikke frykte andre guder.

Men Herren deres Gud skal dere frykte; han skal redde dere fra alle fienders hånd.

Men de ville ikke høre; de fortsatte å gjøre etter sin første skikk.

Slik kom disse folkene til å frykte Herren og samtidig dyrke sine utskårne bilder. Også deres barn og barnebarn gjør som fedrene gjorde, helt til denne dag.