Hiskias tronbestigelse, reformer, tillit til Herren og fremgang
I det tredje året av Hosea, Elas sønn, kongen i Israel, ble Hiskia, sønn av Akas, konge i Juda.
Han var tjuefem år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Abi, datter av Sakarja.
Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far David hadde gjort.
Han fjernet offerhaugene, slo ned steinstøttene og hogg ned Asjera-pælen. Han knuste kobberslangen som Moses hadde laget, for helt til den tiden hadde israelittene brent røkelse for den. Han kalte den Nehusjtan.
Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som var før ham.
Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.
Herren var med ham; i alt han tok seg fore, lyktes han. Han gjorde opprør mot kongen i Assyria og tjente ham ikke.
Han slo filisterne helt til Gaza og til grensene hennes, fra vakttårn til festningsby.
Samarias fall og Israels bortføring på grunn av ulydighet
I det fjerde året av kong Hiskia – det var det sjuende året av Hosea, Elas sønn, kongen i Israel – drog Salmaneser, kongen i Assyria, opp mot Samaria og beleiret den.
Etter tre år tok de den. I Hiskias sjette år – det var det niende året av Hosea, kongen i Israel – ble Samaria inntatt.
Kongen i Assyria førte Israel bort til Assyria. Han lot dem bo i Halah og ved Habor, elven Gozan, og i medernes byer.
Det skjedde fordi de ikke ville høre på Herren, sin Gud, men brøt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de ville verken høre eller gjøre det.
Sankeribs invasjon og Hiskias kostbare forsøk på fred
I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen i Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.
Da sendte Hiskia, kongen i Juda, bud til kongen i Assyria i Lakisj og sa: «Jeg har syndet; trekk deg tilbake fra meg. Det du legger på meg, skal jeg bære.» Og kongen i Assyria påla Hiskia, kongen i Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull.
Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
På den tiden skar Hiskia av dørene til Herrens tempel og dørstolpene som Hiskia, kongen i Juda, hadde overtrukket, og han ga dem til kongen i Assyria.
Assyriske sendebud ankommer Jerusalem og kaller på kongen
Kongen i Assyria sendte tartan, rabsaris og rabsjake fra Lakisj til kong Hiskia i Jerusalem med en stor hær. De dro opp, kom til Jerusalem og stilte seg ved vannledningen til den øvre dammen, på veien til Vaskeråkeren.
De ropte på kongen. Da gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over huset, ut til dem, sammen med skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn.
Rabsjakes utfordring: hån, Egypt-kritikk og påstand om Herrens mandat
Rabsjake sa til dem: «Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen i Assyria: Hva er dette for tillit som du stoler på?
Du sier: ‘Bare tomme ord! Råd og styrke til krigen.’ Nå: Hvem har du satt din lit til, siden du gjorde opprør mot meg?
Se, du stoler på den knekte rørstaven Egypt. Om en mann støtter seg på den, går den inn i hånden og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, for alle som stoler på ham.»
Men sier dere til meg: ‘Vi setter vår lit til Herren, vår Gud’ – var det ikke hans offerhauger og hans altere Hiskia fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
Kom nå, gå inn på en avtale med min herre, kongen i Assyria! Så vil jeg gi deg to tusen hester – om du kan skaffe ryttere til dem.
Hvordan kan du da avvise én eneste stattholder, en av de minste av min herres tjenere? Og likevel setter du din lit til Egypt for vogner og ryttere!
Er det uten Herren at jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
Bønn om arameisk svar; Rabsjake taler for alle
Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
Men Rabsjake sa til dem: «Er det til din herre og til deg min herre har sendt meg for å tale disse ordene? Er det ikke til mennene som sitter på muren – de skal spise sin egen avføring og drikke sin egen urin sammen med dere!»
Rabsjake lokker byen til overgivelse og håner Herren
Så sto Rabsjake fram og ropte med høy røst på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet til den store kongen, kongen i Assyria!
Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å berge dere fra hans hånd.
La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren og si: ‘Herren skal sannelig redde oss! Denne byen skal ikke bli gitt i hendene på kongen i Assyria.’»
«Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Så skal hver av dere spise av sin egen vinstokk og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn,
inntil jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Da skal dere leve og ikke dø. Hør ikke på Hiskia, for han forleder dere når han sier: ‘Herren skal redde oss!’»
Har vel noen av folkenes guder reddet sitt land fra kongen i Assyrias hånd?
Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Hena og Ivas guder? Har de reddet Samaria fra min hånd?
Hvem av alle landenes guder har reddet sitt land fra min hånd, så Herren skulle redde Jerusalem fra min hånd?»
Folket tier; utsendingene melder til Hiskia i sorg
Men folket tidde og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling lød: «Svar ham ikke!»
Så kom Eljakim, Hilkias sønn, som var over huset, og skriveren Sjebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Hiskia med klærne revet i stykker, og de fortalte ham Rabsjakes ord.