Jesaja 48:9
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min pris holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utsletter deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min æres skyld avstår jeg fra å tilintetgjøre deg.
For min navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg spare deg, så jeg ikke skal skjære deg av.
For mitt navns skyld vil jeg forlenge min tålmodighet, og for min æres skyld vil jeg avstå fra å ødelegge deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde min vrede i tømme, for min æres skyld vil jeg avstå fra å utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min æres skyld vil jeg nøye meg med å ikke kutte deg av.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min pris vil jeg holde den tilbake for deg, så jeg ikke kutter deg av.
For min navns skyld holder jeg tilbake min vrede, og for min ros beskjærer jeg det for deg, for ikke å utslette deg.
For the sake of My name, I delay My wrath; for My praise, I restrain it for you, so as not to cut you off.
For mitt navns skyld har jeg holdt tilbake min vrede, og for min ros holder jeg den tilbake fra deg, for at jeg ikke skal utrydde deg.
For mit Navns Skyld vil jeg længe forhale min Vrede, og for min Prises Skyld vil jeg afholde mig, dig (tilgode), at jeg skal ikke udrydde dig.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ros vil jeg holde igjen for deg, så jeg ikke skjærer deg av.
For my name's sake I will defer my anger, and for my praise I will restrain it for you, that I do not cut you off.
For mitt navns skyld vil jeg utsette min vrede, og for min ære vil jeg avstå fra deg, så jeg ikke avskjærer deg.
For mitt navns skyld utsetter jeg min vrede, og for min æres skyld holder jeg den tilbake for deg, så jeg ikke skal utrydde deg.
For mitt navns skyld vil jeg holde tilbake min vrede, og for min ære vil jeg avstå for deg, så jeg ikke utrydder deg.
For mitt navns skyld vil jeg sette vekk min vrede, og for min æres skyld vil jeg ikke ødelegge deg.
Neuertheles for my names sake, I haue withdrawen my wrath, and for myne honours sake I haue ouersene the, so that I haue not rooted the out.
For my Names sake will I defer my wrath, and for my praise will I refraine it from thee, that I cut thee not off.
Neuerthelesse, for my names sake I wyll withdrawe my wrath, and for my honours sake I will patiently forbeare thee, that I do not roote thee out.
¶ For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For My name's sake I defer Mine anger, And My praise I restrain for thee, So as not to cut thee off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
For my name's sake will I defer mine anger, and for my praise will I refrain for thee, that I cut thee not off.
Because of my name I will put away my wrath, and for my praise I will keep myself from cutting you off.
For my name's sake will I defer my anger, and for my praise will I refrain for you, that I not cut you off.
For the sake of my reputation I hold back my anger; for the sake of my prestige I restrain myself from destroying you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Se, jeg har prøvd deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
11For min egen skyld, ja, for min egen skyld vil jeg gjøre det; for hvordan kan mitt navn bli vanhelliget? Og jeg vil ikke gi min ære til en annen.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne som de var iblant, for hvis øyne jeg hadde tilkjennegitt meg for dem, da jeg førte dem ut av Egyptens land.
7Bare for et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I en ørliten vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg, sier HERREN din Forløser.
9For dette er som Noahs vann for meg: for som jeg har sverget at Noahs vann ikke mer skal gå over jorden, så har jeg sverget at jeg ikke vil være sint på deg, og ikke skal refse deg.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg førte dem ut.
14Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for de hedningers øyne, for hvem jeg hadde ført dem ut for deres øyne.
25Jeg, ja jeg, er den som utsletter dine overtredelser for min egen skyld, og jeg vil ikke huske dine synder.
21Men jeg hadde medynk med mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant folkeslagene dit de hadde kommet.
22Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkeslagene dit dere har kommet.
4For Jakobs, min tjeners, skyld og Israels, min utvalgte, har jeg kalt deg ved navn. Jeg har gitt deg et hedersnavn, enda du ikke kjente meg.
33Men min kjærlighet vil jeg ikke fullstendig ta fra ham, og min trofasthet vil jeg ikke la svikte.
34Min pakt vil jeg ikke bryte, og det som er utgått fra mine lepper, vil jeg ikke forandre.
8Likevel frelste han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte gjærer i meg, og min medlidenhet brenner sammen.
9Jeg vil ikke utføre min vrede i full styrke, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige som er i din midte, og jeg vil ikke komme med ødeleggelse.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
4Jeg vil helbrede deres frafall, jeg vil elske dem fritt, for min vrede har vendt seg bort fra ham.
42Så vil jeg la min vrede hvile mot deg, og min sjalusi skal vike fra deg, og jeg vil være rolig og ikke bli harm mer.
25Derfor sier Herren Gud: Nå vil jeg bringe fangenskapet til Jakob tilbake og ha barmhjertighet med hele Israels hus, og jeg vil være nidkjær for mitt hellige navn.
16For jeg vil ikke stride for alltid, og jeg vil heller ikke alltid være vred; for ånden ville forgå for mitt ansikt, og sjelene som jeg har skapt.
17For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
19For jeg var redd for vreden og harmen som Herren hadde vendt mot dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg den gang også.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. For selv om jeg vil gjøre ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant, vil jeg ikke gjøre ende på deg. Men jeg vil tukte deg med rettferd, og jeg vil ikke la deg være helt ustraffet.
22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, fordi det har behaget Herren å gjøre dere til sitt folk.
44Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
9Og det skal bli for meg et gledens navn, til pris og ære blant alle jordens nasjoner, som skal høre all den gode jeg gjør for dem; og de skal frykte og skjelve for all den godhet og velstand jeg gir dem.
34For jeg vil beskytte denne byen, for å redde den, for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
16Men for dette formål har jeg holdt deg oppreist, for at jeg kunne vise deg min makt, og for at mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.
35For jeg vil forsvare denne byen for å redde den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Ah, jeg vil lette meg selv av mine fiender og hevne meg på mine motstandere.
4Fordi du er så dyrebar i mine øyne, aktet og elsket, vil jeg gi mennesker i ditt sted og folk i bytte for ditt liv.
14La meg være, så jeg kan ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen; og jeg vil gjøre av deg en nasjon større og mektigere enn de.
1På den dagen skal du si: O HERRE, jeg vil prise deg. Selv om du var harm på meg, har din vrede opphørt, og du har trøstet meg.
38Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
8Jeg er Herren, det er mitt navn; og min ære vil jeg ikke gi til en annen, heller ikke min pris til utskårne bilder.
10Nå har jeg i mitt hjerte å gjøre en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans brennende vrede må vende seg bort fra oss.
18Derfor vil også jeg handle i vrede: mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet; og selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
14Og jeg vil føre deg med dine fiender inn i et land du ikke kjenner, for en ild er tent i mitt sinne, som skal brenne mot dere.
21Vær oppmerksom på ham og hør på hans røst, ikke gjør opprør mot ham, for han vil ikke tilgi dine overtredelser, for mitt navn er i ham.
19Ditt avkom ville også ha vært som sanden, og din etterkommere som sandkornene; hans navn ville ikke ha vært avskåret eller ødelagt foran meg.
1For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke hvile, før hennes rettferdighet går frem som lyset, og hennes frelse som en brennende lampe.
25For om litt, veldig lite, skal sinne opphøre, og min vrede skal snu seg til deres ødeleggelse.
45Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av Egyptens land i folkets påsyn, for å være deres Gud. Jeg er Herren.
10La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem, og jeg kan ødelegge dem. Men av deg vil jeg gjøre et stort folk.
21Men gjør du, Herre Gud, godt mot meg for ditt navns skyld; for din barmhjertighet er god, frels meg.
28Fordi ditt raseri mot meg og din storm har nådd mine ører, derfor vil jeg legge min ring i din nese og mitt tøy i dine lepper, og jeg vil vende deg tilbake den vei du kom.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke nevne ham mer eller tale i hans navn. Men hans ord var i mitt hjerte som en brennende ild, stengt inne i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake, og kunne ikke.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?