Jesaja 42:24
Hvem ga Jakob for plyndring, og Israel til røverne? var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? for de ville ikke gå på hans veier, heller ikke være lydige mot hans lov.
Hvem ga Jakob for plyndring, og Israel til røverne? var det ikke Herren, han som vi har syndet mot? for de ville ikke gå på hans veier, heller ikke være lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til å bli plundret og Israel til å bli ranet? Var det ikke Herren, ham vi syndet mot? De ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren? Det er mot ham vi har syndet. De ville ikke vandre på hans veier, og de hørte ikke på hans lov.
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røverne? Var det ikke HERREN, han som vi syndet mot? De ville ikke vandre på hans veier og lød ikke etter hans lov.
Hvem ga Jakob til rov og Israel til plundrere? Var det ikke Herren? Vi har syndet mot ham, og de ville ikke vandre på hans veier, de hørte ikke på hans lov.
Hvem gav Jakob til bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, han som vi har syndet imot? For de ville ikke gå i hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overga Jakob til røvere og Israel til ranere? Var det ikke Herren, han som vi syndet imot? For de ville ikke gå på hans veier og lyttet ikke til hans lov.
Hvem ga Jakob over til ranere, og Israel til dem som plyndret? Var det ikke Herren, han mot hvem vi syndet? For de ville ikke følge hans veier eller lytte til hans lov.
Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem ga Jakob som bytte, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke vandre i hans veier, og de var ikke lydige mot hans lov.
Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, mot hvem vi syndet? For de ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
Who handed Jacob over to be plundered, and Israel to the looters? Was it not the LORD, against whom we have sinned? They refused to walk in His ways or obey His law.
Hvem ga Jakob til å bli til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi har syndet mot, på grunn av at de ikke ville gå på hans veier og ikke hørte på hans lov?
Hvo gav Jakob til at plyndres, og Israel til Røvere? mon ikke Herren? og han er den, vi syndede imod, og de vilde ikke vandre i hans Veie og ikke høre paa hans Lov.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Hvem ga Jakob over til plyndring, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, ei heller var de lydige mot hans lov.
Who gave Jacob for a plunder, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Hvem ga Jakob til å bli bytte, og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han mot hvem vi har syndet, og hvis veier de ikke ville vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem har gjort Jakob til bytte, og Israel til røvere? Er det ikke Jehova, han som vi syndet mot? For de ville ikke vandre i hans veier, og ikke høre på hans lov.
Hvem overgav Jakob til plyndring og Israel til de som raner? Var det ikke Herren? Vi syndet mot ham, og i hans veger ville de ikke vandre, heller ikke var de lydige mot hans lov.
Hvem overlot Jakob til dem som tok hans eiendeler, og Israel til hans angripere? Var det ikke Herren? han som de handlet galt mot, og hvis veier de ikke ville følge, ved å vende seg bort fra hans lære.
Who suffred Iacob to be trodden vnder fote, and Israel to be spoyled? dyd not the LORDE? Now haue we synned agaynst him, and haue had no delite to walke in his wayes, nether bene obedient vnto his lawe.
Who gaue Iaakob for a spoyle, and Israel to the robbers? Did not ye Lorde, because we haue sinned against him? for they woulde not walke in his waies, neither be obedient vnto his Lawe.
Who gaue Iacob to be troden vnder foote, and Israel to be spoyled? Did not the Lorde? Because we haue sinned against hym, and haue had no delight to walke in his wayes, neither ben obedient vnto his lawe:
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not the LORD, he against whom we have sinned? for they would not walk in his ways, neither were they obedient unto his law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? Didn't Yahweh? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient to his law.
Who hath given Jacob for a spoil, And Israel to the spoilers? Is it not Jehovah -- He against whom we sinned? Yea, they have not been willing in His ways to walk, Nor have they hearkened to His law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not Jehovah? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient unto his law.
Who gave Jacob for a spoil, and Israel to the robbers? did not Jehovah? he against whom we have sinned, and in whose ways they would not walk, neither were they obedient unto his law.
Who gave up Jacob to those who took away his goods, and Israel to his attackers? Did not the Lord? he against whom they did wrong, and in whose ways they would not go, turning away from his teaching.
Who gave Jacob as plunder, and Israel to the robbers? Didn't Yahweh, he against whom we have sinned? For they would not walk in his ways, and they disobeyed his law.
Who handed Jacob over to the robber? Who handed Israel over to the looters? Was it not the LORD, against whom we sinned? They refused to follow his commands; they disobeyed his law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Derfor utøste han over dem sin vredes glød, og krigens styrke. Det flammet rundt dem, men de merket det ikke; det brant dem, men de la det ikke på hjertet.
22Men dette er et folk som er røvet og plyndret; alle er snaret i hull, og er gjemt i fengsler. De er til rov, og ingen redder dem; til plyndring, og ingen sier: Gi tilbake.
23Hvem blant dere vil lytte til dette? hvem vil høre og akte på det for fremtiden?
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
14Er Israel en tjener? Er han en født slave? Hvorfor er han blitt til plyndring?
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
25Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, og de har fortært ham og gjort ende på ham, og gjort hans bolig øde.
23For Herren vil føre deres sak og plyndre sjelen til dem som plyndrer dem.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
2HERREN har også en sak mot Juda, og han vil straffe Jakob etter hans gjerninger; etter hans handlinger vil han gjengjelde ham.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
28Derfor har jeg vanhelliget helligdommenes ledere, og gitt Jakob til forbannelse og Israel til håndhevelser.
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
5Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse og Israels hus synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høye steder? Er det ikke Jerusalem?
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
13De sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; for vi har allerede forbrutt oss mot Herren, og dere tenker å legge mer til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er en stor vrede mot Israel.
7Alle som fant dem, har fortært dem, og deres fiender sa: Vi gjør ingen urett, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, ja, Herren, deres fedres håp.
23Dine fortøyninger er løse; de klarte ikke å styrke masten sin, de kunne ikke heise seilet; da blir byttet av et stort bytte delt, selv de halte tar bytte.
14Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
31Å generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land av mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er herrer, vi vil ikke komme tilbake til deg mer?
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
14Se, om kvelden er det ulykke; og før morgenen er han ikke der. Dette er delen for de som plyndrer oss, og lodd for de som røver oss.
2For Herren har fjernet Jakobs herlighet, likesom Israels herlighet. For tømmene har tømt dem ut, og ødelagt deres vinranker.
23Og de kom inn og tok det i eie; men de adlød ikke din røst, heller ikke vandret de i din lov; de har ikke gjort etter alt hva du befalte dem å gjøre; derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
11Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
24Skal byttet bli tatt fra den sterke, eller fangene bli befridd fra den rettferdige?
42Vi har overtrådt og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
5For Israel har ikke blitt forlatt, heller ikke Juda av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, selv om deres land var fylt med synd mot Israels Hellige.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
11Ja, hele Israel har overtrådt dine lover ved å vende seg bort for ikke å adlyde din stemme; derfor er forbannelsen og eden skrevet i Mose, Guds tjeners, lov blitt utdøst over oss, fordi vi har syndet mot ham.
4Å, syndige nasjon, folk tynget av misgjerning, avkom av onde gjørere, barn som er korrumperte! De har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, de har vendt seg bort.
7Du som kalles Jakobs hus, er Herrens ånd blitt begrenset? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer rett?
1Ve deg som plyndrer uten å være plyndret; og som bedrar uten å ha blitt bedratt! Når du slutter å plyndre, skal du bli plyndret; og når du slutter å bedra, skal de bedra deg.
17Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og gjort våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for de stammer som er ditt eie.
21Derfor, da Herren hørte dette, vredes han, og en ild brant mot Jakob, og også vrede steg opp mot Israel.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
35De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Har de som gjør urett ingen kunnskap? De som fortærer mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
10Du lar oss vende tilbake foran fienden, og de som hater oss tar bytte fra oss.
33Så sier Herren hærskarenes: Israels og Judas barn har vært undertrykt sammen, og alle deres fangetagerne har holdt dem fast, de nektet å la dem gå.
7Har han slått Israel slik han slo dem som slo ham? Eller er de blitt drept slik han drepte sine fiender?
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg har gitt dem, og ikke har adlydt min stemme eller vandret i den.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, jeg ber dere, alle folk, og se min sorg. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
7Likevel sier de: Herren ser ikke, og Jakobs Gud bryr seg ikke.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
1Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved navnet Israel, som er kommet ut fra Judas vann, som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet og ikke i rettferdighet.