Herrens tjener bringer retten mildt og utrettelig til folkeslagene
Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som min sjel har velbehag i! Jeg har lagt min Ånd på ham. Han skal bære retten ut til folkeslagene.
Han skal ikke rope og ikke heve sin røst og ikke la den høre på gaten.
Et knekket rør skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slukke. I troskap skal han føre retten ut.
Han skal ikke slukne og ikke knekkes før han har grunnlagt retten på jorden. Og kystlandene venter på hans lov.
Skaperen kaller tjeneren som pakt og lys, kunngjør nye ting
Så sier Gud HERREN, han som skapte himmelen og spente den ut, som bredte ut jorden og det som gror på den, som gir pust til folket på den og ånd til dem som ferdes på den:
Jeg, HERREN, har kalt deg i rettferdighet. Jeg tar din hånd og vokter deg og gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
for å åpne blinde øyne, føre fangene ut av fengselet og dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
Jeg er HERREN, det er mitt navn. Min ære gir jeg ikke til noen annen, og min pris ikke til utskårene bilder.
Se, det som før ble forutsagt, er skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.
Hele jorden oppfordres til ny sang og pris til Herren
Syng en ny sang for HERREN, hans pris fra jordens ender, dere som farer ut på havet, og alt som fyller det, dere kystland og deres innbyggere!
La ørkenen og dens byer heve sin røst, de landsbyer der Kedar bor! La klippefolket juble, la dem rope fra fjellenes topper!
La dem gi HERREN ære og forkynne hans pris på kystlandene!
Herren strider, åpner vei for blinde, gjør avgudsdyrkere til skamme
HERREN drar ut som en helt, som en krigsmann vekker han sin nidkjærhet. Han roper, ja, skriker. Han viser sin makt mot sine fiender.
Lenge har jeg tidd, vært stille og holdt meg tilbake. Nå vil jeg skrike som en fødende kvinne, stønne og hive etter pusten på en gang.
Jeg vil ødelegge fjell og hauger og tørke ut alle deres urter. Jeg vil gjøre elvene til øer og tørke ut dammene.
Jeg vil føre de blinde ad en vei de ikke kjenner, på stier de ikke vet om vil jeg lede dem. Jeg gjør mørket til lys foran dem og det krokete til rett. Disse ting vil jeg gjøre og ikke forlate dem.
De skal vike tilbake og bli dypt til skamme, de som setter sin lit til utskårene bilder, de som sier til støpte bilder: Dere er våre guder.
Den blinde og døve tjeneren mangler innsikt; loven skulle æres
Hør, dere døve! Se hit, dere blinde, så dere kan se!
Hvem er blind som min tjener, og døv som mitt sendebud som jeg sender? Hvem er blind som den betrodde, blind som HERRENS tjener?
Du ser mye, men legger ikke merke til det. Ørene er åpne, men han hører ikke.
HERREN hadde behag i det for sin rettferdighets skyld å gjøre loven stor og herlig.
Plyndring og vrede over ulydighet, men folket tar det ikke inn
Men dette er et plyndret og utrøvet folk. De er alle fanget i huler og gjemt i fengsler. De er blitt til rov, og ingen befrir. De er plyndret, og ingen sier: Gi tilbake!
Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil gi akt og høre for tiden som kommer?
Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røverne? Var det ikke HERREN, han som vi syndet mot? De ville ikke vandre på hans veier og lød ikke etter hans lov.
Derfor øste han sin brennende vrede over ham og krigens makt. Den satte ham i brann rundt omkring, men han forstod det ikke. Den brente ham, men han la det ikke på hjertet.