Gud kaller Israel, forsikrer om vern og samler de bortførte
Men nå, så sier HERREN, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke! For jeg har gjenløst deg. Jeg har kalt deg ved navn, du er min.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke brennes, og flammen skal ikke fortære deg.
For jeg er HERREN din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Etiopia og Seba i ditt sted.
Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er høyaktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
Frykt ikke, for jeg er med deg! Fra østen vil jeg føre din ætt hjem, og fra vesten vil jeg samle deg.
Jeg sier til nord: Gi dem fra deg! Og til sør: Hold dem ikke tilbake! Før mine sønner hit langveis fra og mine døtre fra jordens ender!
Hver den som er kalt med mitt navn, har jeg skapt til min ære. Jeg har formet ham, ja, jeg har gjort ham.
Rettsscene: Folkeslagene utfordres; Israel vitner om den ene Gud
Før frem det blinde folket som har øyne, og de døve som har ører!
La alle folkeslagene samles, og la folkene møtes! Hvem blant dem kan forkynne dette og la oss høre om det som før var? La dem stille sine vitner, så de får rett. La dem høre og si: Det er sant!
Dere er mine vitner, sier HERREN, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal ingen komme.
Jeg, jeg er HERREN, og foruten meg er det ingen frelser.
Jeg har forkynt og frelst og kunngjort, og det var ingen fremmed gud blant dere. Dere er mine vitner, sier HERREN, og jeg er Gud.
Også fra dag ble til, er jeg han, og det er ingen som kan rive ut av min hånd. Jeg handler, og hvem kan hindre det?
Herren varsler Babylons fall og en ny vei i ørkenen
Så sier HERREN, deres gjenløser, Israels Hellige: For deres skyld sender jeg bud til Babel og støter alle bommene ned, og kaldeerne - deres jubelrop forvandles til klagerop på skipene.
Jeg er HERREN, deres Hellige, Israels skaper, deres konge.
Så sier HERREN, han som la vei gjennom havet og en sti gjennom de veldige vann,
som førte ut vogner og hester, hær og makt. Sammen la de seg ned og stod ikke opp. De sluknet, de ble slukket som en veke.
Tenk ikke på det som var før, gi ikke akt på det som en gang var.
Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken og elver i ørkenen.
Markens dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ødemarken og elver i ørkenen, så mitt utvalgte folk kan drikke.
Det folket jeg har dannet meg, skal forkynne min pris.
Anklage mot Israel, tilgivelsesløfte og påfølgende dom for skyld
Men du har ikke påkalt meg, Jakob. Du er blitt trøtt av meg, Israel.
Du har ikke brakt meg småfeet til brennoffer og ikke æret meg med dine slaktoffer. Jeg har ikke tynget deg med matoffer og ikke plaget deg med røkelse.
Du har ikke kjøpt velluktende kalmus til meg for penger og ikke mettet meg med fettet av dine slaktoffer. Men du har tynget meg med dine synder og plaget meg med dine misgjerninger.
Jeg, jeg er den som utsletter dine overtredelser for min skyld, og dine synder vil jeg ikke minnes.
Minn meg, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett.
Din første far syndet, og dine talsmenn forbrøyt seg mot meg.
Derfor vanhelliget jeg helligdommens fyrster og overga Jakob til bann og Israel til spott.