Herren trøster Israel og lover Ånd og vekst
Men hør nå, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt!
Så sier HERREN, han som skapte deg og formet deg fra mors liv og som hjelper deg: Frykt ikke, min tjener Jakob, og du Jesjurun, som jeg har utvalgt!
For jeg vil øse vann over den tørstige og strømmer over det tørre land. Jeg vil utgytte min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere.
De skal spire opp som gress mellom vannstrømmer, som piletrær ved bekkene.
En skal si: Jeg hører HERREN til. En annen skal kalle seg med Jakobs navn. En tredje skal skrive på sin hånd: HERRENS eiendom, og bruke Israels navn.
Herren alene Gud; Israel er hans vitner
Så sier HERREN, Israels konge og gjenløser, HERREN, hærskarenes Gud: Jeg er den første og den siste, og foruten meg er det ingen Gud.
Hvem er som jeg, som kan forkynne det, forklare det og legge det fram for meg, helt fra jeg satte det evige folk? La dem fortelle det som skal komme og det som skal skje!
Frykt ikke og vær ikke redde! Har jeg ikke for lenge siden latt deg høre det og forkynt det? Dere er mine vitner. Finnes det noen Gud foruten meg? Nei, det er ingen klippe, jeg kjenner ingen.
Utskårne bilder og deres skapere avsløres som tomhet
De som lager utskårne bilder, er alle tomhet, og deres kjære avguder gagner ikke. Deres vitner ser ikke og vet ikke, så de blir til skamme.
Hvem former en gud og støper et bilde som ikke gagner noe?
Se, alle hans feller skal bli til skamme. Håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samles og stille seg opp! De skal skjelve og bli til skamme sammen.
Håndverkeren lager gudebilde av samme ved som brensel
Jernsmeden arbeider med tangen over glødene og former det med hammere og bearbeider det med sterk arm. Han blir sulten og mister kraften. Han drikker ikke vann og blir utmattet.
Treskjæreren strekker ut målesnoren, risser det opp med stiften, bearbeider det med høvler, risser det opp med passer og gjør det i skikkelse av en mann, etter et menneskes skjønnhet, så det kan stå i et hus.
Han hogger seg sedertrær, tar sypresser og eiker som han velger blant skogens trær. Han planter et asketre, og regnet gir det vekst.
Det tjener mennesket til brensel. Han tar av det og varmer seg. Han tenner opp og baker brød. Også lager han en gud og tilber den. Han gjør et bilde og kaster seg ned for det.
Halvparten brenner han i ilden. På den andre halvparten steker han kjøtt og spiser. Han steker en stek og blir mett. Han varmer seg også og sier: Å, nå er jeg varm, jeg har sett ilden!
Og resten av det gjør han til en gud, til sitt avgudsbilde. Han kaster seg ned for det og tilber det, ber til det og sier: Frels meg, for du er min gud!
Forblindelse gjør avgudstjeneren ute av stand til å angre
De forstår ikke og skjønner ikke, for han har lukket deres øyne så de ikke ser, og deres hjerter så de ikke forstår.
Ingen tenker seg om, det finnes verken kunnskap eller forståelse til å si: Halvparten brente jeg i ilden, ja, jeg bakte brød på glødene, stekte kjøtt og spiste. Og av resten lager jeg noe avskyelig? Skal jeg falle ned for en trekubbe?
Han foder seg på aske. Et bedratt hjerte har ført ham på villspor. Han kan ikke berge sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn i min høyre hånd?
Israel minnes gjenløsning; syndene slettes, skapningen jubler
Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener! Jeg har formet deg, du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
Jeg har strøket ut dine overtredelser som en sky og dine synder som en tåke. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg!
Syng, dere himler, for HERREN har gjort det! Juble, dere jordens dybder! Bryt ut i sang, dere fjell, du skog og hvert tre i den! For HERREN har gjenløst Jakob og herliggjort seg i Israel.
Skaperens suverenitet bekrefter ordet: Jerusalem gjenreises ved Kyros
Så sier HERREN, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er HERREN, som gjør alle ting, som alene spenner ut himmelen, som breder ut jorden ved meg selv.
Som gjør løgnernes tegn til intet og spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap.
Som stadfester sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd, som sier om Jerusalem: Den skal bli bebodd! Og om Judas byer: De skal bygges opp! Og ruinene vil jeg gjenreise.
Som sier til dypet: Bli tørt! Dine strømmer tørker jeg ut.
Som sier om Kyros: Han er min hyrde, og han skal fullføre hele mitt velbehag, når han sier til Jerusalem: Du skal bygges! Og til tempelet: Din grunn skal legges!