Kystland kalles til dom, Herren reiser leder fra øst
Ti stille for meg, dere kystland! La folkene samle ny kraft! La dem komme nærmere og tale! La oss møtes til dom!
Hvem vakte den rettferdige fra østen og kalte ham til sin fot? Hvem ga folkeslagene over til ham og lot ham herske over konger? Han gjør dem til støv for sitt sverd, til bortdrevet halm for sin bue.
Han forfølger dem og drar trygt fram ad en vei han aldri før har gått.
Hvem har virket og gjort det og kalt slektene fra begynnelsen? Jeg, HERREN, den første, og hos de siste er jeg den samme.
Folkeslag frykter og oppmuntrer hverandre mens avguder lages
Kystlandene så det og ble redde. Jordens ender skalv. De nærmet seg og kom.
De hjelper hverandre og sier til sin bror: Vær modig!
Treskjæreren oppmuntrer gullsmeden, og den som glatter med hammeren, oppmuntrer den som slår på ambolten. Han sier om loddingen: Den er god! Og han fester det med spiker så det ikke vakler.
Israel, Guds tjener, får løfte om nærvær og styrke
Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har utvalgt, ætt av Abraham, min venn -
du som jeg grep tak i fra jordens ender og kalte fra dens fjerneste kroker og sa til deg: Du er min tjener, jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg -
frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg, jeg hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
Fiender blir til intet; Herren holder Israels hånd
Se, alle som harmes på deg, skal bli til skamme og til spott. De som strider mot deg, skal bli til intet og gå til grunne.
Du skal søke dem, men ikke finne dem, de som kjemper mot deg. De som fører krig mot deg, skal bli til intet og til ingenting.
For jeg, HERREN din Gud, griper din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke! Jeg hjelper deg.
Svak Jakob blir treskeslede som knuser fjell
Frykt ikke, du lille orm Jakob, du Israels flokk! Jeg hjelper deg, sier HERREN, din gjenløser, Israels Hellige.
Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner. Du skal treske fjellene og knuse dem og gjøre høydene til agner.
Du skal kaste dem, og vinden skal føre dem bort, og stormen skal spre dem. Men du skal fryde deg i HERREN og rose deg av Israels Hellige.
Herren fornyer ørkenen med vann og trær til vitnesbyrd
Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker av tørst, da vil jeg, HERREN, svare dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
Jeg vil åpne elver på de nakne høyder og kilder midt i dalene. Jeg vil gjøre ødemarken til en vanndam og det tørre land til vannkilder.
Jeg vil plante sedertrær i ødemarken, akasier, myrter og oljetrær. Jeg vil sette sypresser i ørkenen, sammen med alm og buksbom.
Så de kan se og kjenne og legge seg på hjertet og forstå at HERRENS hånd har gjort dette, og Israels Hellige har skapt det.
Avgudene utfordres i rettssaken og avsløres som intet
Legg fram deres sak, sier HERREN. Kom med deres bevis, sier Jakobs konge!
La dem komme fram og fortelle oss hva som skal hende. Fortell oss om de første ting, hva de var, så vi kan tenke over det og kjenne deres utgang. Eller la oss høre om det som skal komme.
Fortell hva som heretter skal skje, så vi kan vite at dere er guder. Ja, gjør godt eller gjør ondt, så vi kan undre oss og se det sammen.
Se, dere er intet, og deres gjerning er ingenting. En styggedom er den som velger dere.
Herren reiser en fra nord og forkynner Sion gode nyheter
Jeg har vakt en fra nord, og han er kommet, fra solens oppgang en som påkaller mitt navn. Han trår på herskere som på leire, som en pottemaker trakker leret.
Hvem forkynte det fra begynnelsen, så vi kunne vite det? Hvem fortalte det på forhånd, så vi kunne si: Han har rett? Ingen forkynte det, ingen fortalte det, ingen hørte deres ord.
Den første sa til Sion: Se, se dem! Og til Jerusalem gir jeg en gledesbudbringer.
Ingen svarer; bildene er tomhet og vind
Jeg så meg om, men det var ingen, ingen blant dem som kunne gi råd, som jeg kunne spørre og som kunne svare et ord.
Se, de er alle tomhet! Deres gjerninger er intet. Deres støpte bilder er vind og øede.