Jesajas syn om Juda og Jerusalem under fire konger
Synen Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
Herren anklager sitt folk for opprør og uvitenhet
Hør, himler, og lytt, jord! For Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og opphøyet, men de har gjort opprør mot meg.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
Sykdom og ødeleggelse over landet, bare en rest blir igjen
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som en vakthytte i en agurkmark, som en by under beleiring.
Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, latt det bli igjen en liten rest for oss, var vi blitt som Sodoma, vi var blitt lik Gomorra.
Tom gudsdyrkelse avvises; Herren hater deres offer og bønner
Hør Herrens ord, Sodomas fyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk!
Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og av fett fra gjøkalver; blod av okser, lam og bukker har jeg ikke lyst til.
Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
Kom ikke lenger med tomme gaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, utrop til samling—jeg orker ikke urett og høytid.
Nymånene og høytidene deres hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Selv om dere ber mye, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
Kall til renselse og rett, med løfte og advarsel
Vask dere, gjør dere rene! Ta bort det onde i deres gjerninger fra mine øyne. Slutt å gjøre ondt.
Lær å gjøre godt, søk retten, hjelp den undertrykte, forsvar den farløse, før enkes sak.
Kom nå, så skal vi gjøre opp sak, sier Herren. Er syndene deres som skarlagen, skal de bli hvite som snø; er de røde som karmosin, skal de bli som ull.
Hvis dere er villige og lyder, skal dere få spise av landets gode.
Men hvis dere nekter og gjør opprør, skal sverdet ete dere; for Herrens munn har talt.
Den trofaste byen er blitt korrupt og full av vold
Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er utvannet med vann.
Fyrstene dine er trassige, kumpaner med tyver. Hver og en elsker bestikkelser og jager etter gaver. Den farløse får ikke sin rett, og enkes sak når ikke fram til dem.
Herren renser byen og gjenreiser dommere og rett
Derfor, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Akk! Jeg vil få oppreisning over mine motstandere, jeg vil hevne meg på mine fiender.
Jeg vil igjen løfte min hånd mot deg og rense bort slagget ditt som med lut og skille ut alt tinnet ditt.
Jeg vil gjenreise dine dommere som før og dine rådgivere som i begynnelsen. Etter dette skal du kalles Rettferds by, den trofaste byen.
Sion frelses ved rett, men opprørere skammer seg og brenner
Sion skal bli løst ved rett, og de som vender om, ved rettferd.
Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.
For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.