Esra 9:6
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
og sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himlene.
og sa: Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket og våger ikke å løfte ansiktet mot deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer så jeg ikke våger å løfte ansiktet mitt mot deg. For våre misgjerninger har vokst over hodet på oss, og vår skyld har steget opp til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og blyges ved å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld når opp til himmelen.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og føler meg flau over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder er blitt så mange at de er høyere enn vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
Og sa: O min Gud, jeg skammer meg og rødmer over å løfte ansiktet mitt til deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange, og våre onde gjerninger stiger opp til himmelen.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og tør ikke løfte ansiktet til deg, min Gud! For våre synder har vokst opp over hodene våre, og vår skyld når opp til himmelen.
Jeg sa: "Min Gud, jeg er for skamfull og flau til å løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud, for våre synder har vokst over vårt hode og vår skyld er stor helt opp til himlene.
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Og jeg sa: «O min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt mot deg, for våre synder har vokst over oss, og våre overtredelser har nådd himmelen.»
Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
Og jeg sa: "Min Gud, jeg er skamfull og ydmyket over å løfte mitt ansikt mot deg, min Gud, for våre synder har vokst seg høyere enn hodet vårt, og vår skyld har blitt veldig stor, helt opp til himmelen.
I said, 'My God, I am ashamed and humiliated to lift my face to you, my God, because our sins are higher than our heads, and our guilt has reached the heavens.'
Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
Og jeg sagde: Min Gud! jeg blues og skammer mig ved at opløfte mit Ansigt til dig, min Gud! thi vore Misgjerninger ere mangfoldige indtil over (vort) Hoved, og vor Skyld er stor indtil Himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over our head, and our trespass is grown up unto the heavens.
Og sa: «Å min Gud, jeg skammer meg og rødmer når jeg løfter ansiktet mitt til deg, min Gud. For våre misgjerninger har vokst seg større enn våre hoder, og våre overtredelser har vokst opp til himmelen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to You, my God, for our iniquities are increased over our head, and our trespass has grown up to the heavens.
Jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte mitt ansikt opp til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyldighet er vokst opp til himlene.
Og jeg sa: 'Å min Gud, jeg skammer meg og våger ikke løfte ansiktet mitt mot deg, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd til himmelen.
Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
og sa: Å, min Gud, skam hindrer meg i å løfte blikket mot deg, min Gud: for våre synder har vokst høyere enn våre hoder, og vår ondskap har nådd opp til himmelen.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and sayde: My God, I am ashamed, and darre not lifte vp mine eies vnto the my God: for oure wickednesses are growne ouer oure heade, & oure trespaces are waxen greate vnto ye heaue.
And said, O my God, I am confounded & ashamed, to lift vp mine eyes vnto thee my God: for our iniquities are increased ouer our head, & our trespasse is growen vp vnto the heauen.
And sayde: My God, I am ashamed, and dare not lift vp myne eyes vnto thee my God: for our wickednesses are growen ouer our head, and our trespasse is waxed great vnto the heauen.
And said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God: for our iniquities are increased over [our] head, and our trespass is grown up unto the heavens.
and I said, my God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up to the heavens.
and say, `O my God, I have been ashamed, and have blushed to lift up, O my God, my face unto Thee, for our iniquities have increased over the head, and our guilt hath become great unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.
I said, O my God, shame keeps me from lifting up my face to you, my God: for our sins are increased higher than our heads and our evil-doing has come up to heaven.
and I said, "My God, I am ashamed and blush to lift up my face to you, my God; for our iniquities have increased over our head, and our guiltiness has grown up to the heavens.
I prayed,“O my God, I am ashamed and embarrassed to lift my face to you, my God! For our iniquities have climbed higher than our heads, and our guilt extends to the heavens.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
8Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
9Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.
4Da samlet alle seg rundt meg, de som skalv for Israels Guds ord, på grunn av bortførernes overtredelse; og jeg satt lammet av forbauselse inntil kveldsofferet.
5Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
7Siden våre fedres dager har vi vært i stor skyld til denne dag; og for våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester blitt overgitt i hendene til kongene i landene, til sverdet, til fangenskapet, til plyndring og til forvirrelse av ansikt, slik det er i dag.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.
17Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt skinne over din øde helligdom, for Herrens skyld.
18Gud min, bøy øret ditt og hør; åpne øynene dine og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn. For vi fremstiller ikke våre inntrengende bønner for deg på grunn av våre rettferdige gjerninger, men på grunn av din store barmhjertighet.
19Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og gjør; ikke vent, for din egen skyld, min Gud. For din by og ditt folk er kalt ved ditt navn.
20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folks Israel synd, og la fram min bønn for Herren min Guds hellige fjell,
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
5Jeg sa: «Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.
6La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg ber for ditt ansikt nå, dag og natt, for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
7Vi har handlet svært dårlig mot deg, og har ikke holdt budene, forskriftene eller lovene som du befalte din tjener Moses.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke Ham med bønn og inntrengende bønn, med faste, iført sekkestrie og aske.
4Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente: Å, Herre, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og bevarer barmhjertighet mot dem som elsker Ham og holder Hans bud,
5vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt og har gjort opprør, ved å vende oss bort fra dine befalinger og dine dommer.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
32Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet rett, men vi har handlet ugudelig.
22For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.
12For våre overtredelser er mangfoldige for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
15Min forvirring er alltid foran meg, og skammen i ansiktet mitt har dekket meg,
9Skjul ditt ansikt fra mine synder, og utslett all min skyld.
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
2Og Israels ætt skilte seg fra alle fremmede, og de sto og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger.
7Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, så gjør det for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
1Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
41La oss løfte våre hjerter med våre hender til Gud i himmelen.
42Vi har overtrådt og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
16Kronen har falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet!
7For for din skyld har jeg båret spott; skam har dekket mitt ansikt.
9Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
5Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren; og du tilgav skylden for min synd. Selah.
3Vis oss nåde, Herre, vis oss nåde, for vi er overmåte fylt med forakt.
6Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
3Urettferdighet har overvunnet meg, men våre overtredelser vil du tilgi.