Da dette var gjort, kom fyrstene til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg ut fra folkene i landene med deres styggedommer — kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

For de har tatt av deres døtre til hustruer for seg selv og sine sønner, og den hellige ætten har blandet seg med folkene i landene. Ja, fyrstenes og forstandernes hånd har vært den første i denne troløsheten.

Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kjortel og min kappe, og rev ut hår fra mitt hode og mitt skjegg, og satte meg ned i forferdelse.

Da samlet alle som skalv for Israels Guds ord, seg hos meg på grunn av de bortførtes troløshet. Og jeg satt i forferdelse helt til kveldsofferet.

Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min sorg, og med min kjortel og kappe revet i stykker falt jeg på kne og bredte ut mine hender for HERREN min Gud.

Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og blyges ved å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld når opp til himmelen.

Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld inntil denne dag. For våre misgjerninger har vi, våre konger og våre prester vært overgitt i hendene på landenes konger, til sverd, til fangenskap, til plyndring og til skam over vårt ansikt, slik det er denne dag.

Og nå har HERREN vår Gud for et lite øyeblikk vist oss nåde ved å la en rest av oss slippe fri og gi oss et fotfeste på sitt hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt ny livskraft i vårt trelldomsliv.

For vi er treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt trelldomsliv, men har latt oss finne nåde hos Persias konger, slik at han gir oss ny livskraft til å reise vår Guds hus og gjenreise dets ruiner, og har gitt oss et vern i Juda og Jerusalem.

Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

som du befalte gjennom dine tjenere profetene, da du sa: Landet som dere drar inn i for å ta i eie, er et urent land på grunn av folkenes urenhet i landene, med deres styggedommer som har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.

Gi derfor ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, og søk aldri deres fred eller velstand, for at dere kan bli sterke og ete landets gode ting og la deres barn arve det for evig.

Og etter alt det som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld — for du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest av overlevende —

skulle vi da igjen bryte dine bud og inngå ekteskap med disse avskyelige folkene? Ville du ikke da vredes på oss til du hadde tilintetgjort oss, slik at ingen rest og ingen overlevende var igjen?

HERRE, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er bare en rest som er blitt berget, slik det er denne dag. Se, vi står for ditt åsyn i vår skyld, for ingen kan bestå for ditt åsyn på grunn av dette.