Mens Esra ba og bekjente, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg en meget stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel rundt ham, for folket gråt bittert.

Da tok Sjekanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt fremmede kvinner fra folkene i landet til hustruer. Men det er ennå håp for Israel i denne saken.

La oss nå gjøre en pakt med vår Gud om å sende bort alle hustruene og de som er født av dem, etter min herres råd og etter råd fra dem som skjelver for vår Guds bud. La det bli gjort etter loven.

Reis deg, for denne saken hviler på deg. Vi er med deg. Vær modig og gjør det!

Da reiste Esra seg og lot øversteprestene, levittene og hele Israel sverge at de ville gjøre etter dette ordet. Og de sverget.

Så reiste Esra seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i Johanans, Elasjibs sønns kammer. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.

Og de lot en kunngjøring gå ut i Juda og Jerusalem til alle de bortførte om at de skulle samle seg i Jerusalem.

Den som ikke kom innen tre dager etter fyrstenes og de eldstes råd, all hans eiendom skulle bannlyses, og han selv skulle utelukkes fra de bortførtes forsamling.

Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, den tjuende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det sterke regnet.

Da reiste presten Esra seg og sa til dem: Dere har vært troløse og har tatt fremmede kvinner til hustruer og dermed økt Israels skyld.

Så bekjenn nå for HERREN, deres fedres Gud, og gjør hans vilje. Skill dere ut fra folkene i landet og fra de fremmede hustruene.

Hele forsamlingen svarte med høy røst: Ja, som du har sagt, slik skal vi gjøre!

Men folket er mange, og det er regntid. Vi kan ikke stå ute, og dette er ikke et arbeid for én eller to dager, for vi er mange som har forbrutt oss i denne saken.

La våre ledere stå frem for hele forsamlingen, og la alle i våre byer som har tatt fremmede hustruer, komme til fastsatte tider, sammen med de eldste og dommerne i hver by, inntil vår Guds brennende vrede i denne saken er vendt bort fra oss.

Bare Jonatan, sønn av Asael, og Jahasja, sønn av Tikva, ble innsatt til å ta seg av denne saken, og Mesjullam og levitten Sjabbetai hjalp dem.

De bortførte gjorde slik. Presten Esra og noen av overhodene for fedrene, etter deres fedrehus, alle navngitte, ble utskilt og satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.

De ble ferdige med alle mennene som hadde tatt fremmede hustruer innen den første dagen i den første måneden.

Blant prestenes sønner ble disse funnet å ha tatt fremmede hustruer: Av sønnene til Josva, Josadaks sønn, og hans brødre: Maaseja, Elieser, Jarib og Gedalja.

De ga sin hånd på at de ville sende bort sine hustruer, og som skyldige ofret de en vær av småfeet for sin skyld.

Av Immers sønner: Hanani og Sebadja.

Av Harims sønner: Maaseja, Elia, Sjemaja, Jehiel og Ussia.

Av Pasjhurs sønner: Eljoenai, Maaseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

Av levittene: Josabad, Sjimi, Kelaja — det er Kelita — Petahja, Juda og Elieser.

Av sangerne: Eljasjib. Av portvakterne: Sjallum, Telem og Uri.

Av Israel: Av Parosjs sønner: Ramja, Jissia, Malkia, Mijamin, Elasar, Malkia og Benaja.

Av Elams sønner: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.

Av Sattus sønner: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja, Jeremot, Sabad og Asisa.

Av Bebais sønner: Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.

Av Banis sønner: Mesjullam, Malluk, Adaja, Jasjub, Sjeal og Ramot.

Av Pahat-Moabs sønner: Adna, Kelal, Benaja, Maaseja, Mattanja, Besalel, Binnui og Manasse.

Av Harims sønner: Elieser, Jisjia, Malkia, Sjemaja, Simeon,

Benjamin, Malluk og Sjemarja.

Av Hasjums sønner: Mattenai, Mattata, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjimi.

Av Banis sønner: Maadai, Amram og Uel,

Benaja, Bedja, Keluhu,

Vanja, Meremot, Eljasjib,

Mattanja, Mattenai og Jåsu,

og Bani og Binnui, Sjimi,

og Sjelemja og Natan og Adaja,

Maknadebai, Sjasjai, Sjarai,

Asarel og Sjelemja, Sjemarja,

Sjallum, Amarja og Josef.

Av Nebos sønner: Jeiel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddai, Joel og Benaja.

Alle disse hadde tatt fremmede hustruer, og noen av dem hadde hustruer som hadde født barn.