Jesaja 64:7
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe tak i deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår formgiver, alle vi er verk av din hånd.
Og det finnes ingen som kaller på ditt navn, ingen som reiser seg for å søke deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far, vi er leiren, og du er pottemakeren vår; vi er alle verket av din hånd.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er den som former oss, alle er vi verkene av dine hender.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Og ingen påkaller ditt navn, ingen reiser seg for å gripe tak i deg; for du har gjemt ditt ansikt for oss, og du har fortært oss på grunn av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår Far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle verk av din hånd.
But now, LORD, you are our Father. We are the clay, and you are our potter; we are all the work of your hands.
Men nå, Herre, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
Men nu, Herre! du er vor Fader; vi ere Leret, og du er vor Pottemager, og vi ere alle din Haands Gjerning.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
And there is none who calls upon your name, who stirs up himself to take hold of you: for you have hidden your face from us, and have consumed us, because of our iniquities.
Det er ingen som påkaller ditt navn eller som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og lar oss bli fortært av våre misgjerninger.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å holde fast ved deg, for du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte av våre synder.
Det er ingen som påkaller ditt navn, som reiser seg for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og forbruker oss på grunn av våre misgjerninger.
Men nå, Herre, du er vår far; vi er jorden, og du er vår skaper; vi er alle dine henders verk.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that stondeth vp to take holde by the. Therfore hydest thou thy face from vs, and consumest vs, because of oure synnes.
And there is none that calleth vpon thy Name, neither that stirreth vp himselfe to take holde of thee: for thou hast hid thy face from vs, and hast consumed vs because of our iniquities.
There is no man that calleth vpon thy name, that standeth vp to take hold by thee: therefore hidest thou thy face from vs, and consumest vs, because of our sinnes.
And [there is] none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee: for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us, because of our iniquities.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hid your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
And there is none calling in Thy name, Stirring up himself to lay hold on Thee, For Thou hast hid Thy face from us, And thou meltest us away by our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
And there is none that calleth upon thy name, that stirreth up himself to take hold of thee; for thou hast hid thy face from us, and hast consumed us by means of our iniquities.
But now, O Lord, you are our father; we are the earth, and you are our maker; and we are all the work of your hand.
There is none who calls on your name, who stirs up himself to take hold of you; for you have hidden your face from us, and have consumed us by means of our iniquities.
No one invokes your name, or makes an effort to take hold of you. For you have rejected us and handed us over to our own sins.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Du møter den som gleder seg i rettferdighet, dem som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet; i dem er varighet, og vi skal bli frelst.
6Men vi er alle som en uren ting, og all vår rettferdighet er som skitne filler; vi visner alle som et blad, og vår misgjerning, som vinden fører oss bort.
8Men nå, Herre, du er vår far; vi er leiren, og du er vår pottemaker; og vi er alle dine hender verk.
9Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.
10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
12Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?
2Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.
23Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?
25For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.
7Herre, selv om våre misgjerninger vitner mot oss, så gjør det for ditt navns skyld; for våre frafall er mange; vi har syndet mot deg.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men skam i ansiktet tilhører oss, som på denne dag, til mennene fra Juda, til innbyggerne i Jerusalem og til hele Israel, både de som er nær og de som er langt unna, i alle landene dit du har drevet dem, på grunn av deres overtredelse som de har gjort mot deg.
8Herre, skam i ansiktet tilhører oss, til våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.
1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.
11Vi brøler alle som bjørner og jamrer oss som duer; vi venter på rettferd, men den kommer ikke; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mangfoldige for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.
17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.
18Vårt hjerte har ikke vendt seg tilbake, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.
19Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.
20Hvis vi har glemt Guds navn eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;
15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?
16Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.
17Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og gjort våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for de stammer som er ditt eie.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss: du har drept, du har ikke spart.
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke kan nå frem.
45Du har gjort oss til skarn og avfall blant folkene.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
13Som det er skrevet i Mose lov, er all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bønnfalt Herren, vår Gud, for å vende oss bort fra våre synder og forstå din sannhet.
14Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
18Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; liv oss opp, og vi skal påkalle ditt navn.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår forvirring dekker oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom helt til denne dag, og vi har ikke lyttet til Herrens vår Guds røst.
13Det er ingen til å føre din sak så du kan bli bundet sammen, du har ingen helbredende medisiner.
22Men du har fullstendig forkastet oss; du er så voldsomt harm på oss.
19Vi er dine, du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.
7For vi fortæres av din vrede, og i din harme blir vi skremt.
8Du har satt våre synder foran deg, våre hemmelige synder i lyset av ditt ansikt.
9Skjul ditt ansikt fra mine synder, og utslett all min skyld.
9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
3Urettferdighet har overvunnet meg, men våre overtredelser vil du tilgi.
9Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.
6Vi fór alle vill som sauer, hver vendte seg til sin egen vei. Herren lot ham bære all vår skyld.
3Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
9Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
4Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører sak for sannheten. De stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger skade og føder ondskap.
6Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet til deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst over vårt hode, og vår skyld har nådd til himmelen.
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig, for vi er blitt spart som en rest, slik som det er denne dagen; se, vi er foran deg i våre misgjerninger, for vi kan ikke stå foran deg på grunn av dette.