Å, om du ville revne himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn!

Som når ilden får kvister til å brenne og får vannet til å koke! Så du kunne gjøre ditt navn kjent for dine motstandere, så folkeslagene skalv for ditt åsyn!

Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, før du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.

Fra eldgammel tid har ingen hørt, intet øre har oppfattet, intet øye har sett noen Gud foruten deg, som handler slik for den som venter på ham.

Du møter den som med glede gjør rettferdighet, de som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet. På dine veier gikk vi lenge. Kan vi bli frelst?

Vi er alle blitt som den urene, og all vår rettferdighet er som et tilsølt klesplagg. Vi visner alle som løvet, og våre misgjerninger fører oss bort som vinden.

Det er ingen som påkaller ditt navn, som våkner opp til å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smuldre bort i våre misgjerningers hånd.

Men nå, HERRE, du er vår far! Vi er leiren, og du er vår pottemaker, og vi er alle dine henders verk.

HERRE, vær ikke altfor vred og husk ikke misgjerningene til evig tid! Se til oss, vi ber deg, vi er alle ditt folk!

Dine hellige byer er blitt en ødemark, Sion er blitt en ødemark, Jerusalem en øde.

Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovsang deg, er brent med ild, og alt det vi elsket, er lagt i grus.

Vil du holde deg tilbake etter alt dette, HERRE? Vil du tie og ydmyke oss så sårt?