Den rettferdige og mektige fra Edom utfører hevn og frelse
Hvem er denne som kommer fra Edom, i rødfargede klær fra Bosra? Denne som er herlig i sin klædning, som skrider fram i sin veldige kraft? Det er jeg, som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.
Hvorfor er din klædning rød, og dine klær som hans som trakker vinpressen?
Vinpressen har jeg trådd alene, og av folkene var ingen med meg. Jeg trådd dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og hele min klædning ble tilsølt.
For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt forløsningsår var kommet.
Jeg så meg om, men det var ingen som hjalp. Jeg undret meg over at ingen støttet meg. Da hjalp min egen arm meg, og min harme støttet meg.
Jeg trådd folkene ned i min vrede og gjorde dem drukne i min harme og lot deres blod strømme ned på jorden.
Minnet om Herrens miskunn og frelse for sitt folk
HERRENS nådegjerninger vil jeg minne om, HERRENS lovsanger, etter alt det HERREN har gjort mot oss, og den store godhet mot Israels hus som han har vist dem etter sin barmhjertighet og sine mange nådegjerninger.
Han sa: De er mitt folk, barn som ikke er falske. Så ble han deres frelser.
I all deres nød var det ingen nød, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og medlidenhet forløste han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle de gamle dager.
Opprør mot Ånden og minnet om Herrens ledelse ved Moses
Men de var gjenstridige og bedrøvet hans Hellige Ånd. Da ble han til deres fiende, og han stred mot dem.
Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk. Hvor er han som førte dem opp av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som la sin Hellige Ånd i hans midte?
Som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, som kløvet vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
Som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, uten at de snublet?
Som fe som går ned i dalen, slik førte HERRENS Ånd dem til hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et herlig navn.
Bønnerop til Gud som Far om å vende tilbake
Se ned fra himmelen og sku fra din hellighets og herlighets bolig! Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt hjertes medynk og din barmhjertighet? Holder du deg tilbake?
For du er vår far. Abraham kjenner oss ikke, og Israel vet ikke om oss. Du, HERRE, er vår far. Vår gjenløser fra evighet er ditt navn.
HERRE, hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine arvlodders stammer!
Bare en kort tid eide ditt hellige folk det. Våre fiender har tråkket din helligdom ned.
Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de som aldri har vært kalt ved ditt navn.