Salmenes bok 44:23

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 7:6 : 6 Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg i harme mot mine fienders raseri; våkn opp for meg, du som har befalt dom.
  • Sal 78:65 : 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en kjempe som roper på grunn av vin.
  • Sal 35:23 : 23 Reis deg og våk for min rettssak, min Gud og min Herre, kjemp for min sak.
  • Sal 44:9 : 9 Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.
  • Sal 59:4-5 : 4 De springer frem og forbereder seg uten min skyld; våkn opp til å hjelpe meg, og se. 5 Du, Herre Gud, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å straffe alle hedningene; vis ingen nåde mot de onde lovbrytere. Sela.
  • Sal 74:1 : 1 Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
  • Sal 77:7 : 7 Vil Herren forkaste for alltid? Og vil han ikke vise velvilje mer?
  • Sal 88:14 : 14 Herre, hvorfor forstøter du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, du Herrens arm; våkn opp som i de gamle dager, i fordums generasjoner. Er det ikke du som har hugget Rahab i stykker og såret dragen?
  • Sal 12:5 : 5 For undertrykkelsen av de fattige, for de nødstedtes sukk, vil jeg nå reise meg, sier HERREN. Jeg vil gi dem trygghet fra dem som blåser mot dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

    25For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.

    26Reis deg til vår hjelp og forløs oss av din kjærlighets skyld.

  • 1Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?

  • 78%

    20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

    21Venn oss mot deg, Herre, så vi kan bli vendt; forny våre dager som i tidligere tider.

    22Men du har fullstendig forkastet oss; du er så voldsomt harm på oss.

  • 22Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt.

  • 76%

    22Dette har du sett, Herre; ti ikke, Herre, vær ikke langt borte fra meg.

    23Reis deg og våk for min rettssak, min Gud og min Herre, kjemp for min sak.

  • 2Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, vår frelse når vi er i nød.

  • 14Herre, hvorfor forstøter du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

  • 9Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.

  • 1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?

  • 75%

    4De springer frem og forbereder seg uten min skyld; våkn opp til å hjelpe meg, og se.

    5Du, Herre Gud, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn opp for å straffe alle hedningene; vis ingen nåde mot de onde lovbrytere. Sela.

  • 6Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg i harme mot mine fienders raseri; våkn opp for meg, du som har befalt dom.

  • 2For du er min styrkes Gud. Hvorfor har du forkastet meg? Hvorfor går jeg omkring i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 74%

    8Israels håp, dens frelser i trengselstid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en veifarende som vender bort for å overnatte?

    9Hvorfor skulle du være som en forbløffet mann, som en mektig mann som ikke kan redde? Likevel, Herre, du er midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.

  • 12Reis deg, Herre; Gud, løft opp din hånd: glem ikke de ydmyke.

  • 18Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; liv oss opp, og vi skal påkalle ditt navn.

  • 13Reis deg, Herre, kom foran ham, kast ham ned; fri min sjel fra den onde, som er ditt sverd.

  • 6Vil du ikke gi oss nytt liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?

  • 19Reis deg, HERRE; la ikke mennesket seire; la hedningene bli dømt for ditt ansikt.

  • 1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.

  • 11Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?

  • 17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.

  • 46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

  • 10Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Og du, Gud, som ikke gikk ut med våre hærer?

  • 20Som en drøm når man våkner; så, Herre, når du våkner, vil du forakte deres bilde.

  • 22Reis deg, Gud, forsvar din sak; husk hvordan den dåraktige mannen håner deg daglig.

  • 19Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.

  • 7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.

  • 1Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i trengselens tid?

  • 49Herre, hvor er dine tidligere barmhjertigheter, som du sverget til David i din trofasthet?

  • 3Se på meg og svar meg, Herre, min Gud! Opplys mine øyne, så jeg ikke sover dødens søvn.

  • 9Skjul ikke ditt ansikt for meg, støt ikke bort din tjener i vrede; du har vært min hjelp. Forlat meg ikke, overgi meg ikke, du min frelses Gud.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

  • 9Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.

  • 12Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?

  • 19Men vær ikke langt fra meg, Herre; du, min styrke, skynd deg å hjelpe meg.

  • 9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg vandre i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine skrik?

  • 4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

  • 8Reis deg, HERRE, til din hvile, du og din styrkes ark.

  • 7Vil Herren forkaste for alltid? Og vil han ikke vise velvilje mer?

  • 11Du gir oss som sauer bestemt til slakt og sprer oss blant hedningene.

  • 2Vekk opp din styrke for Efraim, Benjamin og Manasse, og kom for å frelse oss.