Jesaja 64:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 42:14 : 14 Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.
  • Sal 74:10-11 : 10 Gud, hvor lenge skal fienden håne? Skal fienden for alltid håne ditt navn? 11 Hvorfor holder du din hånd tilbake, ja, din høyre hånd? Ta den ut av fanget ditt.
  • Sal 74:18-19 : 18 Husk dette, at fienden har hånet, Herre, og at det dåraktige folket har vanæret ditt navn. 19 Ikke overgi sjelen til din turteldue til den onde mengden; glem ikke de fattiges menighet for alltid.
  • Sak 1:12 : 12 Så svarte Herrens engel og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du ikke ha barmhjertighet over Jerusalem og byene i Juda, som du har vært vred på i sytti år?
  • Sal 83:1 : 1 Hold ikke stille, Gud! Vær ikke taus, og vær ikke rolig, Gud!
  • Sal 89:46-51 : 46 Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild? 47 Husk hvor kort min tid er; hvorfor har du skapt alle mennesker forgjeves? 48 Hva menneske er det som lever og ikke skal se døden? Skal han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela. 49 Herre, hvor er dine tidligere barmhjertigheter, som du sverget til David i din trofasthet? 50 Husk, Herre, hvorledes dine tjenere blir spottet; hvordan jeg bærer i mitt bryst forakten fra mange folk. 51 Dine fiender, Herre, har spottet; de har spottet din salvedes fotspor.
  • Sal 79:5 : 5 Hvor lenge, Herre? Vil du være sint for alltid? Skal din sjalusi brenne som ild?
  • Sal 80:3-4 : 3 Gud, vend oss om, la ditt ansikt skinne, så vi kan bli frelst. 4 Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
  • Sal 10:1 : 1 Hvorfor står du langt borte, Herre? Hvorfor skjuler du deg i trengselens tid?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9Bli ikke svært vred, Herre, og kom ikke alltid våre misgjerninger i hu; se, vi ber, vi er alle ditt folk.

    10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.

    11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.

  • 77%

    23Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

    24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

  • 75%

    19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men det er ingen gode ting; og for tiden for helbredelse, men se trøbbel!

    20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.

  • 7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.

  • 75%

    12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

    13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den seirer over dem. Han har bredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake. Han har gjort meg ensom og svak hele dagen.

  • 74%

    13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;

    14Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?

  • 4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?

  • 15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?

  • 46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?

  • 1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg til oss igjen.

  • 5Hvor lenge, Herre? Vil du være sint for alltid? Skal din sjalusi brenne som ild?

  • 12Så sier Herren: Selv om de er stille og også mange, skal de likevel bli kuttet ned når han drar forbi. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.

  • 17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?

  • 8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.

  • 16Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.

  • 22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.

  • 10Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Eller hva er vår misgjerning? Eller hva er vår synd vi har gjort mot Herren vår Gud?

  • 14Jeg har lenge holdt min fred, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal ødelegge og sluke på én gang.

  • 43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss: du har drept, du har ikke spart.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene er utslettet, fordi de sa: 'Han skal ikke se vår siste ende.'

  • 72%

    5Vil du være vred på oss for alltid? Vil din vrede fortsette fra slekt til slekt?

    6Vil du ikke gi oss nytt liv igjen, så ditt folk kan glede seg i deg?

  • 3Også min sjel er dypt urolig. Men du, Herre, hvor lenge?

  • 22Men du har fullstendig forkastet oss; du er så voldsomt harm på oss.

  • 15Hvorfor skriker du over din skade? Din sorg er uhelbredelig. På grunn av din store ondskap, fordi dine synder har vokst, har jeg gjort dette mot deg.

  • 11Du har ført oss inn i nettet; du la en tung byrde på våre rygg.

  • 1Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?

  • 1Herre, irettesett meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din brennende harme.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 4Han river seg selv i sin sinne. Skal jorden forlates for din skyld, og skal klippen flyttes fra sitt sted?

  • 11Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, gå med våre hærer?

  • 1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?

  • 19Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.

  • 8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.

  • 1Herre, husk hva som har hendt oss; se og legg merke til vår vanære.

  • 17Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.

  • 20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 11Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Og han svarte: «Inntil byene er lagt øde uten innbyggere, og husene uten mennesker, og landet er fullstendig ødelagt,»

  • 32Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.

  • 5Du møter den som gleder seg i rettferdighet, dem som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet; i dem er varighet, og vi skal bli frelst.

  • 51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.

  • 2Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!

  • 1Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.

  • 19For folket skal bo i Sion ved Jerusalem. Du skal ikke gråte mer. Han vil være gjerrig for din gråt; når han hører det, vil han svare deg.