Salmenes bok 6:3
Også min sjel er dypt urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
Også min sjel er dypt urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
Min sjel er også sterkt forferdet; men du, HERRE, hvor lenge?
Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak; helbred meg, Herre, for mine bein skjelver.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak. Leg meg, Herre, for knoklene mine skjelver.
Min sjel er dypt forferdet. Men du, HERRE, hvor lenge?
Vær meg nådig, Herre, for jeg er sårbar. Helbred meg, Herre, for jeg er i nød.
Min sjel er dypt plaget; men du, Herre, hvor lenge skal du være stille?
Herre, vær nådig mot meg, for jeg er svak; helbred meg, Herre, for mine bein er skremt.
Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine knokler er skjelvende.
Min sjel er også fylt med uro. Men du, HERRE, hvor lenge?
Min sjel er også dypt tynget, men du, Herre, hvor lenge skal dette vare?
Min sjel er også fylt med uro. Men du, HERRE, hvor lenge?
Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svekket. Helbred meg, Herre, for mine bein er redde.
Be gracious to me, LORD, for I am weak; heal me, LORD, for my bones are shaking with fear.
Vær meg nådig, Herre, for jeg er svak; leg meg, Herre, for mine bein skjelver.
Herre! vær mig naadig, thi jeg er skrøbelig; læg mig, Herre! thi mine Been ere forfærdede.
My soul is also sore vexed: but thou, O LORD, how long?
Min sjel er også svært urolig; men du, Herre, hvor lenge?
My soul is also greatly troubled: but You, O LORD, how long?
Min sjel er også i stor angst. Men du, Herre – hvor lenge?
Og min sjel er svært urolig. Men du, Herre, hvor lenge?
Også min sjel er dypt urolig; men du, Herre, hvor lenge?
Min sjel er i dyp smerte; og du, Herre, hvor lenge?
My soul also is sore troubled: And thou, O Jehovah, how long?
My soule also is in greate trouble, but LORDE how longe?
My soule is also sore troubled: but Lorde how long wilt thou delay?
My soule also is greatly troubled: but O God howe long shall I be in this case?
My soul is also sore vexed: but thou, O LORD, how long?
My soul is also in great anguish. But you, Yahweh--how long?
And my soul hath been troubled greatly, And Thou, O Jehovah, till when?
My soul also is sore troubled: And thou, O Jehovah, how long?
My soul also is sore troubled: And thou, O Jehovah, how long?
My soul is in bitter trouble; and you, O Lord, how long?
My soul is also in great anguish. But you, Yahweh--how long?
I am absolutely terrified, and you, LORD– how long will this continue?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herre, irettesett meg ikke i din vrede og tukt meg ikke i din brennende harme.
2Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak. Helbred meg, Herre, for mine ben skjelver.
4Vend tilbake, Herre, redd min sjel. Frels meg for din miskunnhets skyld.
1Hvor lenge, Herre, skal du glemme meg? For alltid? Hvor lenge skal du skjule ditt ansikt for meg?
2Hvor lenge skal jeg gruble i min sjel, med sorg i mitt hjerte hver dag? Hvor lenge skal min fiende opphøye seg over meg?
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød. Mitt øye er tungt av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10For mitt liv er tilbragt i sorg, og mine år i sukken. Min styrke svikter på grunn av min misgjerning, og mine ben fortæres.
16Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har fått tak i meg.
17Mine ben er gjennomboret i nattens lange timer, og mine sener finner ingen hvil.
2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
2På min nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrekt om natten og hvilte ikke; min sjel nektet å la seg trøste.
3For fienden har forfulgt min sjel; han har slått mitt liv ned til jorden; han har fått meg til å bo i mørket som de som er døde for lenge siden.
4Derfor er min ånd overveldet i meg, mitt hjerte er helt ute av seg innvendig.
3For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg dødsriket.
46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
3Dødens bånd omringet meg, og nødens kvaler grep meg; jeg fant sorg og bekymring.
4Da ropte jeg til Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, befri min sjel!
11Herren, la meg leve for ditt navns skyld; for din rettferdighets skyld føre min sjel ut av trengsel.
1Herre, hvor mange som har økt i antall, de som plager meg! Mange er de som reiser seg mot meg.
20Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
8Jeg er svak og fullstendig knust. Jeg brøler av hjertets uro.
4Jeg sa: Herre, vær nådig mot meg, helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
6Jeg er trett av mitt sukk, hver natt bader jeg min seng, jeg væter min leie med tårer.
5Hvorfor er du nedslått, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for frelsen fra hans åsyn.
6Min Gud, min sjel er nedslått i meg. Derfor vil jeg minnes deg fra Jordans land, fra Hermon-områdene, fra Misars fjell.
2Min sjel lengter, ja, den tæres etter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt legeme roper etter den levende Gud.
6Jeg er nedtynget og krumbøyd, jeg sørger hele dagen.
3Vær meg nådig, Herre, for jeg roper til deg hele dagen.
14Herre, hvorfor forstøter du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
11Hvorfor er du nedslått, min sjel, og hvorfor er du så urolig inni meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min Gud.
7Jeg vil fryde meg og glede meg i din barmhjertighet, for du har sett min nød; du har kjent min sjel i trengsler.
5Hvor lenge, Herre? Vil du være sint for alltid? Skal din sjalusi brenne som ild?
6Jeg strekker mine hender mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela.
3Herre, hvor lenge skal de onde, ja, hvor lenge skal de onde triumfere?
28Min sjel gråter av sorg; styrk meg etter ditt ord.
13Vær barmhjertig mot meg, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødsporten.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
19Hvor lenge vil du ikke gå bort fra meg, og ikke la meg være, inntil jeg svelger mitt spytt?
7Vend tilbake til din ro, min sjel, for Herren har gjort vel mot deg.
16Venn deg til meg og vær nådig mot meg, for jeg er ensom og elendig.
17Mitt hjertes trengsler er store, før meg ut av min nød.
6Min sjel har lenge bodd hos dem som hater fred.
4Mitt kjøtt og min hud har han latt eldes; han har brutt mine ben.
20Min sjel husker dem stadig og er nedslått i meg.
4Mitt hjerte er i smerte i meg, og dødens redsler har falt over meg.
1Min sjel er tynget av mitt liv; jeg vil la min klage bli hos meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra min frelse, og fra mine skrik?
2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Og ha medfølelse med dine tjenere.
1Vær nådig mot meg, Gud, vær nådig mot meg, for min sjel stoler på deg. I skyggen av dine vinger vil jeg ta min tilflukt, inntil disse ulykkene har gått over.