Jesaja 64:11
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
Vårt hellige og prektige hus, der fedrene våre priste deg, er brent opp av ild, og alle våre kostelige ting er lagt øde.
Kan du for alt dette holde deg tilbake, HERRE? Vil du tie og la oss bli så hardt plaget?
Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovsang deg, er brent med ild, og alt det vi elsket, er lagt i grus.
Skal du være taus over alt dette, Herre? Vil du være stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent; og alle våre kjære steder er ødelagt.
Herre! Vil du være stille ved alt dette? Vil du tie og straffe oss så hardt?
Vil du holde tilbake ved alt dette, Herre? Vil du tie stille og la oss lide så mye?
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vår hellige og vakre bolig, der våre fedre lovprisde deg, er fortært av ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, er brent opp med ild, og alle våre herlige ting er ødelagt.
Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
For these things, will you restrain yourself, LORD? Will you remain silent and afflict us so severely?
Vil du holde deg tilbake, Herre, for alt dette? Vil du tie stille og la oss bli plaget utover mål?
Herre! vil du holde dig rolig ved disse Ting? vil du tie og fortrykke os saa saare?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent opp med ild, og alle våre kostelige ting er blitt ødelagt.
Our holy and beautiful house, where our fathers praised you, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Vårt hellige og vakre hus, der våre fedre priste deg, er brent med ild; og alle våre fine steder er lagt i ruiner.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre priste deg, har blitt brent med ild, og alle våre kjære eiendeler er blitt til ruin.
Vårt hellige og vakre hus, hvor våre fedre lovpriste deg, er brent med ild; og alle våre vakre steder er ødelagt.
Med tanke på alt dette, vil du fortsatt ikke gjøre noe, Herre? Vil du forbli stille og la vår straff fortsette å øke?
Oure holy house which is oure bewty, where oure fathers praysed the, is brent vp, yee all oure comodities and pleasures are waysted awaye.
The House of our Sanctuarie & of our glorie, where our fathers praysed thee, is burnt vp with fire and all our pleasant things are wasted.
Our holy house whiche is our beautie where our fathers praysed thee, is brent vp: yea, all our commodities and pleasures are wasted away.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned up with fire: and all our pleasant things are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, Where praise Thee did our fathers, Hath become burnt with fire, And all our desirable things have become a waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised thee, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
In view of all this, will you still do nothing, O Lord? will you keep quiet, and go on increasing our punishment?
Our holy and our beautiful house, where our fathers praised you, is burned with fire; and all our pleasant places are laid waste.
Our holy temple, our pride and joy, the place where our ancestors praised you, has been burned with fire; all our prized possessions have been destroyed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
12Vil du, Herre, holde deg tilbake på grunn av dette? Vil du tie og la oss lide enda mer?
19De brente Guds hus, rev ned Jerusalems mur, og brente alle palassene i byen med ild, og ødela alle dens kostelige kar.
6Men nå bryter de ned det utskårne arbeidet med økser og hammere.
7De har kastet ild på din helligdom, vanhelliget stedet for ditt navn til jorden.
8De har sagt i sine hjerter: La oss ødelegge dem helt. De har brent opp alle Guds forsamlingssteder i landet.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
6Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
7Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
7Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
13Han brente Herrens hus og kongens hus, og alle husene i Jerusalem, alle stormennenes hus, brente han med ild.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
14For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
9Han brente Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem; hver stormanns hus brente han med ild.
18Dine hellige folk har hatt det som en besittelse bare en kort stund. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
1Gud, hedningene har invadert ditt arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
26Jeg så, og se, det fruktbare stedet var en ørken, og alle byene var revet ned på Herrens nærvær, og fordi hans voldsomme vrede.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
11De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
17Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
8Kaldeerne brente ned kongens hus og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.
3Løft føttene dine til de evige ødeleggelser, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.
7Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg opp for å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har latt oss smelte bort i vår misgjerning.
7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
9For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
19Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
1Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
2Vår arv er vendt til fremmede, våre hus til utlendinger.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
20For vår eiendom er ikke blitt kuttet ned, og de som er igjen av dem blir fortært av ild.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
31Jeg vil legge deres byer i ruiner og gjøre deres helligdommer øde, og jeg vil ikke lukte den velduftende røyken fra deres ofre.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
16Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
16Herre, etter all din rettferdighet, la ditt sinne og din vrede vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til skam for alle omkring oss.
11Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Og han svarte: «Inntil byene er lagt øde uten innbyggere, og husene uten mennesker, og landet er fullstendig ødelagt,»
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.