Klagesangene 1:10
Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
Fienden har lagt hånd på alle hennes skatter; hun har sett hedninger komme inn i sin helligdom, de som du har befalt ikke skulle komme inn i din menighet.
Fienden har strukket ut hånden mot alle hennes gode gaver; for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, som du befalte at de ikke skulle komme inn i din forsamling.
Fienden strekker ut hånden sin mot alle hennes kostbare skatter. Hun ser at nasjoner har kommet inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
Fienden rakte ut hånden og tok alle hennes skatter. Hun så hedningene komme inn i sin helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i forsamlingen.
Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
The enemy has laid hands on all her treasures; she saw nations enter her sanctuary—those you had forbidden to enter your assembly.
Motstanderen har strukket ut sin hånd over alle hennes gleder, for hun har sett at hedningene har trådt inn i hennes helligdom, slik som Du befalte at de ikke skulle komme inn i Din forsamling.
Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
Fienden har strukket ut hånden etter alle hennes skatter. Hun har sett nasjoner gå inn i hennes helligdom, dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
Modstanderen udstrakte sin Haand over alle dens ønskelige Ting; thi den saae, at Hedninger ere komne i dens Helligdom, hvilke du havde befalet, de skulde ikke komme i din Forsamling.
The adversary hath spread out his hand upon all her pleasant things: for she hath seen that the heathen entered into her sanctuary, whom thou didst command that they should not enter into thy congregation.
Motstanderen har rakt ut hånden etter alle hennes gode ting: for hun har sett at hedningene kom inn i hennes helligdom, dem du forbød at skulle komme inn i din menighet.
The adversary has spread out his hand upon all her pleasant things: for she has seen that the heathen entered into her sanctuary, whom you commanded that they should not enter into your congregation.
Fienden har lagt hånden på alle hennes skjønne ting: For hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes helligdom, De som du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
En fiende har lagt ut hånden på alle hennes skatter, for hun har sett at nasjoner har gått inn i hennes helligdom, som du hadde befalt at de ikke skulle komme inn i forsamlingen.
Fienden har rukket ut sin hånd over alle hennes verdifulle ting: For hun har sett at nasjonene er kommet inn i hennes helligdom, De du befalte ikke skulle komme inn i din forsamling.
Hennes fiendes hånd er utstrakt over alle hennes ønskede ting; for hun har sett at nasjonene har kommet inn i hennes hellige sted, de som du ga ordre om at de ikke skulle komme til folkets møte.
The adversary{H6862} hath spread out{H6566} his hand{H3027} upon all her pleasant things:{H4261} For she hath seen{H7200} that the nations{H1471} are entered{H935} into her sanctuary,{H4720} Concerning whom thou didst command{H6680} that they should not enter{H935} into thine assembly.{H6951}
The adversary{H6862} hath spread out{H6566}{(H8804)} his hand{H3027} upon all her pleasant things{H4261}: for she hath seen{H7200}{(H8804)} that the heathen{H1471} entered{H935}{(H8804)} into her sanctuary{H4720}, whom thou didst command{H6680}{(H8765)} that they should not enter{H935}{(H8799)} into thy congregation{H6951}.
The enemie hath put his honde to all the precious thinges that she had, yee euen before hir eyes came the Heithen in and out of the Sanctuary: whom thou (neuertheles) hast forbydden to come within thy congregacion.
The enemie hath stretched out his hande vpon al her pleasant things: for she hath seene the heathen enter into her Sanctuarie, whom thou diddest commande, that they shoulde not enter into thy Church.
The enemie hath put his hande to all the precious thinges that she had, yea euen before her eyes came the heathen in and out of the sanctuarie, whom thou neuerthelesse hast forbidden to come within thy congregation.
The adversary hath spread out his hand upon all her pleasant things: for she hath seen [that] the heathen entered into her sanctuary, whom thou didst command [that] they should not enter into thy congregation.
The adversary has spread out his hand on all her pleasant things: For she has seen that the nations are entered into her sanctuary, Concerning whom you did command that they should not enter into your assembly.
His hand spread out hath an adversary On all her desirable things, For she hath seen -- Nations have entered her sanctuary, Concerning which Thou didst command, `They do not come into the assembly to thee.'
The adversary hath spread out his hand upon all her pleasant things: For she hath seen that the nations are entered into her sanctuary, Concerning whom thou didst command that they should not enter into thine assembly.
The adversary hath spread out his hand upon all her pleasant things: For she hath seen that the nations are entered into her sanctuary, Concerning whom thou didst command that they should not enter into thine assembly.
The hand of her hater is stretched out over all her desired things; for she has seen that the nations have come into her holy place, about whom you gave orders that they were not to come into the meeting of your people.
The adversary has spread out his hand on all her pleasant things: for she has seen that the nations are entered into her sanctuary, concerning whom you commanded that they should not enter into your assembly.
י(Yod) An enemy grabbed all her valuables. Indeed she watched in horror as Gentiles invaded her holy temple– those whom you had commanded:“They must not enter your assembly place.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Hun gråter kraftig om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes. Ingen av hennes elskere er der for å trøste henne; alle vennene har vært troløse mot henne, de har blitt hennes fiender.
3 Juda har gått i fangenskap på grunn av lidelse og stor trelldom. Hun bor blant folkeslagene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere fant henne i de trange passasjene.
4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
5 Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
6 Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
7 Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
8 Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9 Hennes skitt klenger i skjørtene; hun husket ikke sin siste ende. Derfor falt hun forunderlig. Hun har ingen til å trøste henne. Herre, se min elendighet, for fienden har forstørret seg.
5 Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
6 Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
7 Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
15 Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
3 Løft føttene dine til de evige ødeleggelser, alt det fienden har gjort ondt i helligdommen.
4 Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har gjort vold mot loven.
51 Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
1 Gud, hedningene har invadert ditt arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.
11 Hele hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat til å holde sjelen i live. Se, Herre, og ta i betraktning, for jeg er blitt foraktet.
11 Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
10 Da skal min fiende se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: "Hvor er Herren din Gud?" Mine øyne skal få se henne: nå skal hun tråkkes ned, som møkka på gatene.
13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
18 Dine hellige folk har hatt det som en besittelse bare en kort stund. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.
15 Rop i strid mot henne fra alle kanter: hun har gitt hånden sin; hennes grunnvoller har falt, hennes murer er kastet ned; for dette er Herrens hevn: hevn dere over henne, gjør med henne som hun har gjort.
7 Alle hennes utskårne bilder skal knuses, og alle hennes skjøgelønn skal brennes opp i ild. Alle hennes avgudsbilder skal jeg legge øde, for hun samlet dem av skjøgelønn, og til skjøgelønn skal de vende tilbake.
17 Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
6 Men hun har gjort mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For de har avvist mine dommer og ikke vandret etter mine forskrifter.
9 Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
17 Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
10 Gå opp på hennes murer og ødelegg; men gjør ikke fullstendig ende på henne: ta bort hennes murer, for de tilhører ikke Herren.
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagerhusene hennes! Kast henne opp som hauger og utslett henne fullstendig: la ingenting bli tilbake av henne.
17 Så kom babylonerne til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin utukt, og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem.
7 Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
12 Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?
10 Nå vil jeg avdekke hennes skamløshet for hennes elskeres øyne, og ingen skal redde henne fra min hånd.
12 Jordens konger, og alle verdens innbyggere, kunne ikke tro at fienden skulle inntre i Jerusalems porter.
9 For hennes sår er uhelbredelige, for det har nådd til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
10 Mange hyrder har ødelagt min vingård, tråkket ned min del; de har gjort min herlige del til en øde ørken.
25 Det er en sammensvergelse av hennes profeter midt iblant seg, som en brølende løve som river sitt bytte i stykker. De har fortært sjeler, de har tatt varer og kostbare ting, og har gjort mange enker midt i henne.
26 Hennes prester har ødelagt min lov og vanhelliget mine hellige ting. De har ikke skilt mellom det hellige og det vanhellige, heller ikke har de vist forskjell mellom det urene og det rene, og har skjult sine øyne fra mine sabbater. Og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
9 Og det skjedde gjennom lettheten av hennes utroskap, at hun forurenset landet og begikk ekteskapsbrudd med steiner og stokker.
20 For hans smykke omgjorde de til stolthet, men de laget bilder av sine avskyeligheter og av sine avskyeligheter derinne. Derfor har jeg satt det langt fra dem.
21 Jeg vil gi det i hendene til fremmede som tyvegods, og til de onde på jorden som bytte, og de skal vanhellige det.
9 Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare ting inn i deres templer.
7 De har kastet ild på din helligdom, vanhelliget stedet for ditt navn til jorden.
18 Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
15 Dette er den strålende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.' Hvordan er den blitt en ødemark, en hvilested for villdyr! Hver den som går forbi henne skal hvesse, og vifte med hånden.
11 Derfor sier Herren Gud: En fiende kommer omsluttende landet, og han skal ta styrken fra deg, og dine palasser skal bli plyndret.
10 Dag og natt går de rundt på dens murer; ondskap og sorg er i dens midte.
4 På grunn av den store mengden hor av den velvelte skjøge, herskerinnen av trolldom, som selger nasjoner gjennom sitt hor og slekter gjennom sin trolldom.