Klagesangene 4:12
Jordens konger, og alle verdens innbyggere, kunne ikke tro at fienden skulle inntre i Jerusalems porter.
Jordens konger, og alle verdens innbyggere, kunne ikke tro at fienden skulle inntre i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at motstanderen og fienden skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at en motstander og fiende kunne trenge inn gjennom Jerusalems porter.
Ingen av jordens konger eller innbyggerne i verden ville tro at fiender kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at fienden ville kunne gå inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, kunne ikke tro at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Verken kongene på jorden eller innbyggerne i verden kunne tro at en fiende eller motstander skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville aldri ha trodd at fienden og motstanderen kunne tre inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og verdens innbyggere kunne aldri tro at fiender og motstandere skulle trenge inn i Jerusalems porter.
Neither the kings of the earth nor the inhabitants of the world believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at en fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Kongerne paa Jorden havde ikke troet det, ei heller Alle, som boe paa Jorderige, at Modstanderen og Fjenden skulde inddraget ad Jerusalems Porte.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke tro at fienden og motstanderen skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere trodde ikke at en fiende skulle komme gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde ikke, heller ikke alle verdens innbyggere, At fienden og motstanderen skulle komme inn i Jerusalems porter.
For jordens konger og alle folk i verden trodde ikke at fiender og hatere kunne gå inn gjennom Jerusalems porter.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
Nether the kinges of the earth, ner all ye inhabitours of the worlde, wolde haue beleued, that the enemie & aduersary shulde haue come in at the gates of the cite of Ierusale.
The Kings of the earth, and all the inhabitants of the world would not haue beleeued that the aduersarie and the enemie should haue entred into the gates of Ierusalem:
Neither the kynges of the earth, nor all the inhabitours of the world, would haue beleued that the enemie and aduersarie shoulde haue come in at the gates of the citie of Hierusalem.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth didn't believe, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
Believe not did the kings of earth, And any of the inhabitants of the world, That come would an adversary and enemy Into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
To the kings of the earth and to all the people of the world it did not seem possible that the attackers and the haters would go into the doors of Jerusalem.
The kings of the earth didn't believe, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
ל(Lamed) Neither the kings of the earth nor the people of the lands ever thought that enemy or foe would enter the gates of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så sier Herren til meg: Gå og stå i porten til folket, hvor Judas konger kommer inn og hvor de går ut, og i alle Jerusalems porter.
20Og si til dem: Hør Herrens ord, dere Judas konger, og hele Juda, og alle Jerusalems innbyggere som kommer inn gjennom disse portene.
13For profetenes synder, og prestenees misgjerninger, som har utøst rettferdiges blod i hennes midte,
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
12Og han har bekreftet sine ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre over oss en stor ulykke. For under hele himmelen har det ikke blitt gjort som er gjort mot Jerusalem.
25Da skal konger og fyrster gå inn gjennom denne byens porter, sittende på Davids trone, ridende i vogner og på hester, de, deres fyrster, Juda-mennene og Jerusalems innbyggere: og denne byen skal bestå for alltid.
1Gud, hedningene har invadert ditt arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
2Se, Jeg vil gjøre Jerusalem til et skjelvende beger for alle folkene rundt omkring, når de beleirer både Juda og Jerusalem.
3På den dagen vil jeg gjøre Jerusalem til en tung stein for alle folkene; alle som forsøker å flytte den skal bli skadet, selv om alle jordens folk samler seg mot den.
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
16La nasjonene høre det! Se, forkynn mot Jerusalem, at vaktposter kommer fra et fjernt land, og roper mot byene i Juda.
17Som voktere av en mark, er de rundt henne, fordi hun har vært tros mot meg, sier Herren.
12I byen er ødeleggelse igjen, og porten er rammet av kaos.
12Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
4For dersom dere virkelig gjør dette, da skal konger som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene til dette huset, kjørende i vogner og ridende på hester, han, hans tjenere og hans folk.
15For se, jeg vil kalle alle kongedømmets familier fra nord, sier Herren; og de skal komme, og de skal sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle dens murer rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
5Og Judas ledere skal si i sitt hjerte: Jerusalems innbyggere er min styrke i Herren, hærskarenes Gud.
6På den dagen vil jeg gjøre Judas ledere til et ildsted blant veden og som en fakkel blant halm. De skal fortære alle folkene rundt omkring, på høyre side og venstre. Og Jerusalem skal igjen bli bebodd på sitt eget sted, nemlig i Jerusalem.
15Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
16Alle dine fiender har åpnet sin munn mot deg; de plystrer og skjærer tenner; de sier: "Vi har slukt henne. Sannelig, dette er dagen vi håpet på, vi har funnet, vi har sett det."
17Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
13Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; du burde heller ikke ha sett på deres elendighet på deres ulykkesdag, eller ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
9Og det skal skje den dagen, sier Herren, at kongens hjerte skal gå til grunne, og hjertet til prinsene også. Prestene skal bli forbløffet, og profetene skal bli forundret.
10Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
10Dag og natt går de rundt på dens murer; ondskap og sorg er i dens midte.
9Og det skal skje på den dagen at jeg vil søke å ødelegge alle folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
14Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
7Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.
11Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
11Folk skal bo i den, og det skal ikke lenger være ødeleggelse. Jerusalem skal bli trygg.
12De har fornektet Herren, og sagt: 'Det er ikke han; verken ulykke eller krig skal komme over oss; verken sverd eller hungersnød skal vi se.'
2Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og hans salvede og sier:
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
12Og det skal skje på den tiden, at jeg vil søke Jerusalem med lys, og straffe mennene som hviler på sine vinrester: de som sier i sitt hjerte, 'Herren vil ikke gjøre godt, og heller ikke gjøre ondt.'
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
11På den dagen da du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede førte bort hans styrker, og fremmede gikk inn i hans porter og kastet lodd over Jerusalem, var du også som en av dem.
11Når det gjelder Juda konges hus, skal du si: Hør Herrens ord,
22Se, jeg vil befale, sier Herren, og føre dem tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, erobre den og brenne den med ild; og jeg vil gjøre Judas byer til en ødemark uten innbygger.
21Og det skal skje på den dag at Herren fyller straff mot himmelens hær på det høye, og jordens konger på jorden.
1Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal deles midt iblant deg.
2For jeg vil samle alle nasjoner mot Jerusalem til strid; byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene krenket. Halvparten av byen skal gå i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
2Og si: Hør Herrens ord, du konge av Juda, som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som kommer inn gjennom disse portene.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, og jeg vil gjøre Judas byer øde, uten innbyggere.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og alle byene i Juda. Se, den dag i dag ligger de i ruiner, uten at noen bor der.
7Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?