Obadja 1:3
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Ditt hjertes overmot har forført deg, du som bor i klippene, på dine høye troner, som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan nedkaste meg fra jorden?'
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har narret deg, du som bor i klippens sprekker og har ditt høye bosted, som sier i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klipperedene, på høyden av din bolig. Du sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned på jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Stoltheten i ditt hjerte har bedratt deg, du som bor i sprekkene i fjellet, din bolig høyt oppe; du tenker i ditt hjerte: Hvem kan kaste meg ned til jorden?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene på klippene, hvis bolig er høy; du som sier i ditt hjerte: Hvem kan dra meg ned til bakken?
Ditt hjertes stolthet har bedraget deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig, som sier i ditt hjerte: Hvem kan få meg ned til jorden?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high; you say in your heart, "Who will bring me down to the ground?"
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i fjellets kløfter, i din høye bolig. Du sier i ditt hjerte, 'Hvem kan styrte meg til jorden?'
Dit Hjertes Hovmodighed haver bedraget dig, du, som boer i en Klippes Rifter, i din høie Bolig, som siger i dit Hjerte: Hvo vil kaste mig ned til Jorden?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippens sprekker, hvis bolig er høy; du sier i ditt hjerte: 'Hvem skal få meg ned på jorden?'
The pride of your heart has deceived you, you who live in the clefts of the rock, whose dwelling is high; who says in his heart, Who shall bring me down to the ground?
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, hvis bolig er høy, som sier i sitt hjerte: 'Hvem kan få meg ned til jorden?'
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippekløftene, og som har ditt opphold høyt oppe; som sier i ditt hjerte: Hvem skal trekke meg ned til jorden?
Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
The pryde of thine herte hath lift the vp, thou that dwellest in ye stroge holdes off stone, and hast made the an hye seate: Thou sayest in thyne herte: who shal cast me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceiued thee: thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitatio is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the ground?
The pride of thyne heart hath deceaued thee, thou that dwellest in the cleftes of the rockes, whose habitation is hie, that saith in his heart, Who shall bring me downe to the grounde?
The pride of thine heart hath deceived thee, thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation [is] high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
The pride of thy heart hath lifted thee up, O dweller in clifts of a rock, (A high place `is' his habitation, He is saying in his heart, `Who doth bring me down `to' earth?')
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
The pride of thy heart hath deceived thee, O thou that dwellest in the clefts of the rock, whose habitation is high; that saith in his heart, Who shall bring me down to the ground?
You have been tricked by the pride of your heart, O you whose living-place is in the cracks of the rock, whose house is high up; who has said in his heart, Who will make me come down to earth?
The pride of your heart has deceived you, you who dwell in the clefts of the rock, whose habitation is high, who says in his heart, 'Who will bring me down to the ground?'
Your presumptuous heart has deceived you– you who reside in the safety of the rocky cliffs, whose home is high in the mountains. You think to yourself,‘No one can bring me down to the ground!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For se, jeg vil gjøre deg liten blant nasjonene, foraktet blant menneskene.
16Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
4Om du løfter deg selv så høyt som ørnen, og om du bygger ditt rede blant stjernene, derfra vil jeg få deg ned, sier Herren.
16Ved mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet; derfor vil jeg kaste deg som uverdig ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra ildsteinene.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
12Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogget ned til jorden, du som gjorde folkeslagene svake!
13Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder, bli lik Den Høyeste.’
15Men du er kastet ned til dødsriket, til den dypeste avgrunn.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
10For du har stolthet på din ondskap. Du har sagt: 'Ingen ser meg.' Din visdom og kunnskap har bedratt deg, og du har sagt i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen enn meg.'
11På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine gjerninger som du har syndet mot meg med, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som fryder seg i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
10Gå inn i klippen og skjul deg i støvet for Herrens frykt og for hans herlighets storhet.
11Menneskers stolte blikk skal bli ydmyket, og menneskers hovmod skal bøyes, og Herren alene skal opphøyes den dagen.
12For Herrens, hærskarenes Guds dag skal komme over alt stolt og opphøyet, over alt som er løftet opp, så det skal bli ydmyket.
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er meget foraktet.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: 'Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal komme inn i våre boliger?'
12Og høyborgens befestete murer skal han felle, jekke ned, og bringe til jorden, ned til støvet.
31Se, jeg er imot deg, du hovmodige, sier Herren Gud hærskarenes; for din dag er kommet, tiden da jeg vil tukte deg.
32Den mest hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp; og jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham.
5For han bringer ned dem som bor i høyden; den stolte byen legger han lavt, han legger den lavt, ned til bakken, han bringer den helt ned til støvet.
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
22Hvem har du spottet og hånet? Mot hvem har du løftet din stemme og opphøyd dine øyne høyt? Mot Israels Hellige!
23Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
15Mennesket skal ydmykes, og det stolte menneske skal bøyes ned, og de hovmodiges øyne skal ydmykes.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
23Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
17Menneskers hovmod skal bøyes, og menneskers stolthet skal ydmykes, og Herren alene skal bli opphøyet den dagen.
5Ved din store visdom og din handel har du økt din rikdom, og ditt hjerte har blitt hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor sier Herren Gud: Fordi du har satt ditt hjerte som Guds hjerte,
9Så sier Herren: Slik skal jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
16Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hugget ut en grav for deg selv her, som en som hugger ut sin grav på en høyde, som graver et bosted for seg selv i klippen?
17Se, Herren vil kaste deg bort i stort fangenskap, og dekke deg grundig.
20Men da hans hjerte ble opphøyd og hans sinn ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
13For han sier: Ved min hånds styrke har jeg gjort det, og ved min visdom; for jeg er klok: og jeg har fjernet grensene mellom folkene, og plyndret deres skatter, og jeg har slått ned innbyggerne som en mektig mann.
29Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
10Dette skal de få for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot Herren hærskarenes folk.
20Når jeg fører deg ned sammen med de som går ned i avgrunnen, til folkeslagene fra gammel tid, og plasserer deg i jordens lave deler, i gamle øde steder, med dem som går ned i avgrunnen, for at du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette herlighet i de levendes land,
23En manns stolthet vil ydmyke ham, men den som er ydmyk i ånd, vil bli opphøyet i ære.
12Se på alle de stolte, og gjør dem små, og tråkk ned de onde der de står.
18Stolthet går før ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.
9Ve ham som grådig samler urett til sitt hus, for å sette sitt rede høyt, for å bli reddet fra det onde hånd!
9Herren, hærskarenes Gud, har bestemt det, for å vanære all ære og forringe alle jordens æreverdige.
3For se, Herren kommer ut fra sitt sted, han kommer ned og trår på jordens høye steder.
4Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
19Du sier: Se, jeg har slått edomittene; og ditt hjerte løfter deg opp til stolthet: Bli nå hjemme; hvorfor skulle du involvere deg selv til din skade at du skulle falle, både du og Juda med deg?
6Han bøyer seg for å se på det som skjer i himmelen og på jorden.
18Si til kongen og dronningen: Bøy dere ned, sett dere, for deres herlighet stiger ned, kronen på deres hode.
8Så hør nå dette, du lystne, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er det, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal ikke sitte som enke eller kjenne til barne tap.'