Obadjas syn: Edoms stolthet og Herrens kall til angrep
Obadjas syn. Så sier Herren Gud om Edom: En melding har vi hørt fra Herren, og et sendebud er sendt ut blant folkeslagene: «Reis dere! La oss reise oss mot det til krig!»
Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene, du er dypt foraktet.
Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.
Total plyndring og svik; vise og mektige fjernes i Edom
Dersom tyver kom til deg, om natterøvere – hvordan er du ødelagt! – ville de ikke stjele bare det de trengte? Om druehøstere kom til deg, ville de ikke la noen etterhøst bli igjen?
Hvordan er Esau blitt ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt!
Til grensen har alle dine forbundsfeller sendt deg; de som var i fred med deg, har bedratt deg, de har seiret over deg. De som spiste ditt brød, la en felle under deg. Det finnes ingen forstand hos ham.
Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, utrydde de vise i Edom og forstand fra Esaus fjell?
Dine krigere, Teman, skal bli forferdet, slik at hver mann blir utryddet fra Esaus fjell ved drap.
Anklagen mot Edom for vold, skadefryd og overgrep mot Juda
For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
Se ikke skadefro på din brors dag, på dagen da ulykken rammer ham. Gled deg ikke over Judas barn på deres undergangs dag. Pral ikke med munnen på nødens dag.
Kom ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag. Se heller ikke du på hans ulykke på hans ulykkes dag. Rekk ikke hånden ut etter hans eiendeler på hans ulykkes dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Herrens dag nærmer seg: gjengjeldelse over alle folkeslag
For Herrens dag er nær over alle folkeslag. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjerningen din skal komme tilbake på ditt eget hode.
For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.
Sion får frelse; Israel tar landet i eie, riket blir Herrens
Men på Sion-fjellet skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie.
Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt.
De i Negev skal ta Esaus fjell i eie, og de i lavlandet filisternes land. De skal ta Efraims mark og Samarias mark, og Benjamin skal ta Gilead.
De bortførte fra denne skaren av Israels barn, de som er blant kanaaneerne helt til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta Negevs byer i eie.
Redningsmenn skal gå opp på Sions fjell for å dømme Esaus fjell, og kongedømmet skal tilhøre Herren.