Jesaja 14:12
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogget ned til jorden, du som gjorde folkeslagene svake!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogget ned til jorden, du som gjorde folkeslagene svake!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene!
Hvordan er du ikke falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er blitt slått til jorden, du som gjorde folkeslag maktesløse.
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.
Hvordan har du falt fra himmelen, morgenens lys, du sønn av daggry! Du er blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan har du falt fra himmelen, O Lucifer, du som stråler som morgenens lys! Hvordan er du blitt kastet ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn? Hvordan er du blitt kastet til jorden, du som svekket nasjonene?
Hvordan er du falt fra himmelen, du lysende morgenstjerne, sønn av morgenrødens daggry! Du er hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene.
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan har du falt fra himmelen, du morgenstjernes sønn, Lucifer! Hvordan er du blitt slått ned til jorden, du som en gang svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, sønn av morgenrøden! Du er felt til jorden, du som forfengelig svekket nasjonene.
How you have fallen from heaven, O morning star, son of the dawn! You have been cut down to the ground, you who laid low the nations.
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenens sønn! Du er slått til jorden, du som svakhetutsatte folkene.
Hvorledes er du falden af Himmelen, du Morgenstjerne, du Morgenrødes Søn? (hvorledes) er du nedhuggen til Jorden, du, som svækkede Hedningerne?
How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! how art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations!
Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som svekket nasjonene!
How are you fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! How are you cut down to the ground, who did weaken the nations!
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, du morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde!
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene.
Hvordan er du falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, du som nedla nasjonene!
Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Hvordan er du hogd ned til jorden, lav blant de dødes kropper!
How art thou fallen from heauen (o Lucifer) thou faire mornige childe? hast thou gotten a fall euen to the grounde, thou that (notwithstondinge) dyddest subdue the people?
How art thou fallen from heauen, O Lucifer, sonne of the morning? and cutte downe to the grounde, which didest cast lottes vpon the nations?
Howe art thou fallen from heauen O Lucifer, thou faire mornyng chylde? Howe hast thou gotten a fall euen to the grounde, which didst weaken the nations?
How art thou fallen from heaven, O Lucifer, son of the morning! [how] art thou cut down to the ground, which didst weaken the nations!
How you are fallen from heaven, day-star, son of the morning! How you are cut down to the ground, who laid the nations low!
How hast thou fallen from the heavens, O shining one, son of the dawn! Thou hast been cut down to earth, O weakener of nations.
How art thou fallen from heaven, O day-star, son of the morning! how art thou cut down to the ground, that didst lay low the nations!
How art thou fallen from heaven, O day-star, son of the morning! how art thou cut down to the ground, that didst lay low the nations!
How great is your fall from heaven, O shining one, son of the morning! How are you cut down to the earth, low among the dead bodies!
How you have fallen from heaven, morning star, son of the dawn! How you are cut down to the ground, who laid the nations low!
Look how you have fallen from the sky, O shining one, son of the dawn! You have been cut down to the ground, O conqueror of the nations!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Du som sa i ditt hjerte: ‘Jeg vil stige opp til himmelen, løfte min trone over Guds stjerner, sitte på forsamlingens berg lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder, bli lik Den Høyeste.’
15Men du er kastet ned til dødsriket, til den dypeste avgrunn.
16De som ser deg skal se nøye på deg, betrakte deg: ‘Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongedømmer?
8Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
9Dødsriket under beveger seg for å møte deg når du kommer; det vekker de døde for deg, alle jordens fyrster; det reiser opp fra deres troner alle kongene av nasjonene.
10Alle de skal ta til orde og si til deg: ‘Er du også blitt svak som vi? Har du blitt som oss?’
11Din prakt er blitt kastet ned til dødsriket, og lyden av dine harper; under deg er marken bunnfelt, og markene dekker deg.
14Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
15Du var fullkommen i dine veier fra den dagen du ble skapt, til urett ble funnet i deg.
16Ved mengden av din handel ble ditt indre fylt med vold, og du syndet; derfor vil jeg kaste deg som uverdig ut fra Guds fjell, og jeg vil ødelegge deg, du dekkende kjerub, fra ildsteinene.
17Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
18Du vanæret dine helligdommer ved mengden av dine synder, ved urettmessigheten i din handel; derfor vil jeg føre en ild ut av ditt indre, den skal fortære deg, og jeg vil gjøre deg til aske på jorden for øynene på alle de som ser deg.
16Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til avgrunnen med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, det beste og beste av Libanon, alle de som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
3Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
4Om du løfter deg selv så høyt som ørnen, og om du bygger ditt rede blant stjernene, derfra vil jeg få deg ned, sier Herren.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
12Og høyborgens befestete murer skal han felle, jekke ned, og bringe til jorden, ned til støvet.
44Du har avsluttet hans prakt og kastet hans trone til jorden.
19Men du er kastet ut av din grav som en forhatt gren, kledd med de dødes klær, gjennomboret av sverd, som går ned til avgrunnens stener, som en uskikkelig kropp.
19Jeg vil støte deg fra din stilling, og fra din plass skal han dra deg ned.
19Israels herlighet er drept på dine høyder. Å, hvordan de mektige er falt!
4Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
16Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
23Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
23Hvem har du krenket og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24Ved dine tjenere har du krenket Herren, og sagt: «Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler; jeg vil hogge ned de høye sedertrærne og de utvalgte sypressene der, og gå inn til de høye grenser og dens skog av Karmel.
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du er seglet på det fullkomne, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
31Se, jeg er imot deg, du hovmodige, sier Herren Gud hærskarenes; for din dag er kommet, tiden da jeg vil tukte deg.
7derfor, se, jeg vil føre fremmede mot deg, de fryktelige blant nasjonene, som skal trekke sine sverd mot din visdoms skjønnhet og vanære din glans.
2Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
18Sannelig, du setter dem på glatte steder; du kaster dem ned i ødeleggelsen.
20Når jeg fører deg ned sammen med de som går ned i avgrunnen, til folkeslagene fra gammel tid, og plasserer deg i jordens lave deler, i gamle øde steder, med dem som går ned i avgrunnen, for at du ikke skal bli bebodd; og jeg vil sette herlighet i de levendes land,
10Det vokste helt opp til himmelens hær, kastet en del av hæren og stjernene ned til jorden, og trampet på dem.
14Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
2Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
5Derfor skal du falle om dagen, og profeten skal også falle med deg om natten, og jeg vil ødelegge din mor.
10For himmelens stjerner og konstellasjoner skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørk når den står opp, og månen skal ikke skinne.
4skal du framføre denne klagesangen mot kongen av Babylon: Hvordan opphører undertrykkeren! Hvordan opphører den prangende byen!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.