Daniel 4:14
Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges påbud er saken, for at de levende skal lære at Den Høyeste råder over menneskers rike; han gir det til hvem han vil og setter selv den ringeste av mennesker over det.
Dette er en beslutning fra de våkne, og dette er dommen fra de hellige, slik at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskene og gir riket til hvem han vil, og setter de ringeste blant menneskene over dem.
Han ropte høyt og sa: Hugg ned treet, skjær av greinene, rist av bladene og spre frukten; la dyrene komme bort fra det, og fuglene fra greinene.
Han ropte med stor kraft: 'Fell treet og hogg av grenene, riv av bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen og fuglene fra grenene.'
Dette er vedtaket i budbringernes råd, og etter den helliges ord, slik at de levende skal vite at Den Høyeste er hersker over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og reiser opp den ringeste av menneskene over det.
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
This decision is by the decree of the watchers and the sentence by the command of the holy ones, in order that the living may know that the Most High is sovereign over the kingdoms of men, and He gives them to whomever He will and sets the lowliest of men over them.
Han ropte høyt og sa: «Fell ned treet, kutt av grenene, rist bort bladene og spre ut fruktene! La markens dyr flykte fra det, og fuglene forlate grenene.»
Han ropte høyt og sa: Hogd ned treet, og kapp av det grenene, rist av det bladene og spre frukten. La dyrene flykte unna fra under det, og fuglene fra dets greiner.
Etter avgjørelsen fra vokterne er saken, og ifølge de helliges ord er det krevd, for at de levende skal vite at den Høyeste hersker i menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil og setter den laveste blant menneskene over det.
Dette er en bestemmelse fra vekternes råd, en sak stadfestet av de hellige, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil, og opphøyer den laveste blant menneskene.
som raabte med Vælde og sagde saa: Hugger Træet om og afhugger dets Grene, afriver dets Blade og bortspreder dets Frugt, at Dyrene, (som ligge) derunder, maae fare bort, og Fuglene fra dets Grene.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og skjær av grenene, rist av bladene og spred frukten! La dyrene flykte fra under det, og fuglene fra grenene.
He cried aloud, and said this, 'Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit; let the beasts get away from under it, and the birds from its branches.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet, og kutt av grenene, rist av løvet, og spre frukten: La dyrene flykte fra undersiden av det, og fuglene fra grenene.
Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
Han ropte høyt og sa: Hogg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blader og spre dets frukt: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets grener.
Som ropte med høy røst; og dette er hva han sa: La treet bli hogget ned og dets greiner bli brutt av; la løvet bli tatt av og frukten spredt i alle retninger: la dyrene flykte fra under det og fuglene fra dets greiner.
He cried{H7123} aloud,{H2429} and said{H560} thus,{H3652} Hew down{H1414} the tree,{H363} and cut off{H7113} its branches,{H6056} shake off{H5426} its leaves,{H6074} and scatter{H921} its fruit:{H4} let the beasts{H2423} get away{H5111} from{H4481} under it,{H8479} and the fowls{H6853} from{H4481} its branches.{H6056}
He cried{H7123}{(H8751)} aloud{H2429}, and said{H560}{(H8750)} thus{H3652}, Hew down{H1414} the tree{H363}, and cut off{H7113}{(H8745)} his branches{H6056}, shake off{H5426}{(H8680)} his leaves{H6074}, and scatter{H921}{(H8745)} his fruit{H4}: let the beasts{H2423} get away{H5111}{(H8748)} from{H4481} under it{H8479}, and the fowls{H6853} from{H4481} his branches{H6056}:
and cryed mightely, sayenge: Hew downe the tre, breake off his braunches, shake of his leaues, and scatre his frute abrode: that all the beestes maye get them awaye from vnder him, and the foules from his braunches.
(4:11) And cried aloude, and said thus, Hew downe the tree, and breake off his branches: shake off his leaues, and scatter his fruite, that the beastes may flee from vnder it, and the foules from his branches.
And cryed mightily, saying thus: Hew downe the tree, breake of his braunches, shake of his leaues, & scatter his fruite abroade: that the beastes may get them away from vnder hym, and the foules from his braunches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off his branches, shake off his leaves, and scatter his fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from his branches:
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He is calling mightily, and thus hath said, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its budding, move away let the beast from under it, and the birds from off its branches;
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
He cried aloud, and said thus, Hew down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the beasts get away from under it, and the fowls from its branches.
Crying out with a loud voice; and this is what he said: Let the tree be cut down and its branches broken off; let its leaves be taken off and its fruit sent in every direction: let the beasts get away from under it and the birds from its branches:
He cried aloud, and said thus, Cut down the tree, and cut off its branches, shake off its leaves, and scatter its fruit: let the animals get away from under it, and the fowls from its branches.
He called out loudly as follows:‘Chop down the tree and lop off its branches! Strip off its foliage and scatter its fruit! Let the animals flee from under it and the birds from its branches!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Men la likevel stammen med røttene i jorden være igjen, med et bånd av jern og kobber, midt i markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr blant jordens gress.
16 La dets hjerte bli forandret fra et menneskes, og la et dyrehjerte gis til det, og la syv tider gå over det.
20 Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
21 hvis blader var vakre og frukten rikelig, og i det var mat for alle; under det bodde markens dyr, og i dets grener hadde himmelens fugler sine hjem,
22 det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk, og din storhet har nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
23 Og at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen og si: Hugg treet ned og ødelegg det, men la stammen med røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider går over det,
24 dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
25 De skal drive deg bort fra menneskene, og din bolig skal være med markens dyr, og de skal gi deg gress å ete som oksen, og himmelens dugg skal væte deg, og syv tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil.
26 Og at de har befalt å la treets rotstamme bli igjen, betyr at ditt rike skal bli trygt for deg når du erkjenner at det er himmelen som ruler.
10 Dette var synene i mitt hode mens jeg lå på min seng: Jeg så, og se, et tre stod midt på jorden, og dets høyde var stor.
11 Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn både tilfalt alle jordens ender.
12 Det var vakre blad, og meget frukt, og i det var føde for alle. Under det hadde markens dyr skygge, og himmelens fugler bodde i dets grener, og alt kjød fikk næring av det.
13 I synene i mitt hode mens jeg lå på min seng, så jeg, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
5 Derfor ble hans høyde overgått av alle markens trær, og hans greiner ble mange, og hans skudd ble lange på grunn av vannmengden, da han skjøt frem.
6 Alle himmelens fugler bygde rede i grenene hans, og under grenene hans fikk alle markens dyr unger, og under hans skygge bodde alle store nasjoner.
7 Således var han vakker i sin storhet, i lengden av sine greiner, for hans rot var ved store vann.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: sypressene var ikke som hans greiner, og kastanjetærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i hans skjønnhet.
9 Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har hevet deg i høyden, og han har hevet sin topp blant de tette grenene, og hans hjerte har blitt løftet i hans høyde,
11 derfor har jeg overgitt ham i den mektiges hånd blant folkene; han skal sannelig gjøre mot ham: Jeg har drevet ham ut for hans ondskaps skyld.
12 Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
13 Ved hans ruin skal alle himmelens fugler bo, og alle markens dyr skal være på hans greiner.
14 Slik at ingen av alle vanntrærne hever seg i deres høyde, og ingen reiser sin topp blant de tette grenene, og deres trær står ikke opp i deres høyde, alle de som drikker vann: for de er alle overgitt til døden, til jordens nedre deler, midt blant menneskebarna, hos dem som går ned i graven.
16 Hans røtter skal tørke opp nedenfor, og ovenfra skal hans gren bli avskåret.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra den høyeste greinen av det høye sedertreet og plante det. Jeg vil ta fra toppen av dens unge kvister en myk kvist og plante den på et høyt og ruvende fjell.
23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
24 Og alle trærne på marken skal vite at jeg, Herren, har lagt det høye tre lavt, har hevet det lave treet, tørket opp det grønne treet, og fått det tørre treet til å spire. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
7 De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
11 Hun hadde sterke grener til herskers septere, og hennes vekst ble opphøyet blant de tette grenene, og hun gjorde seg synlig i sin høyde med overfloden av sine grener.
12 Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
4 Han brøt av den øverste kvisten og tok den med til et handelsland; han satte den i en handelsby.
2 Hyl, sypress, for sedertreet har falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er falt.
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er blitt tatt fra deg.
5 For før høsten, når knoppen er fullkommen, og den sure druen modnes i blomsten, skal han både kutte av greinene med beskjæringskniver og ta bort og kutte ned rankene.
6 De skal etterlates sammen til fjellenes fugler og jordens dyr. Fuglene skal sommeren over være på dem, og alle jordens dyr skal være på dem vinteren over.
34 Han skal hogge ned skogtykke med jern, og Libanon skal falle for en mektig en.
16 Jeg fikk folkene til å skjelve ved lyden av hans fall, da jeg kastet ham ned til avgrunnen med dem som stiger ned i graven: og alle Edens trær, det beste og beste av Libanon, alle de som drikker vann, skal bli trøstet i jordens nedre deler.
14 Han hugger ned sedrer for seg, tar en sypress eller eik. Han lar den vokse seg sterk blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet får den til å vokse.
8 Ja, sypressene gleder seg over deg, sedrene i Libanon sier: ‘Siden du falt, har ingen tømmerhugger kommet opp mot oss.’
10 Men den befestede byen skal bli forlatt, en bolig forlatt og forlatt som en ørken; der skal kalvene beite, der skal de legge seg ned og spise opp greinene.
6 Det vokste og ble en vid og lavtvoksende vinranke som bøyde sine grener mot den, og røttene var under den. Slik ble det en vinranke som bar grener og skjøt ut kvister.
10 Så sa trærne til fikentreet: 'Kom og hersk over oss.'
11 Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min sødme og min gode frukt for å holde meg blant trærne?'
8 Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
4 Og alle himmelens hærer skal oppløses, og himmelen skal rulles sammen som en bokrull: og hele deres hær skal falle ned, som et blad faller av vintreet, og som en fiken faller fra fikentreet.
14 Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
7 Jeg vil sette ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned dine prektige sedrer og kaste dem på ilden.
33 Han skal riste av sin umodne drue som vinrankens, og kaste av sin blomst som oliventreet.
2 Menneskesønn, hva er vintreet mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?