Skam over de døde og død foretrekkes av de levende
På den tiden, sier HERREN, skal de hente ut av gravene knoklene til Judas konger og fyrster, knoklene til prestene og profetene og knoklene til Jerusalems innbyggere.
Og de skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de har elsket og tjent og fulgt og søkt og tilbedt. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli til gjødsel på jordens overflate.
Og døden skal foretrekkes fremfor livet av alle de gjenlevende som er igjen av denne onde slekten, overalt der jeg har fordrevet dem, sier HERREN, hærskarenes Gud.
Folkets vedvarende frafall og manglende erkjennelse av Herrens dom
Du skal si til dem: Så sier HERREN: Faller man og reiser seg ikke igjen? Vender man seg bort og vender ikke tilbake?
Hvorfor har da dette folket i Jerusalem vendt seg bort i evig frafall? De holder fast ved svik og nekter å vende om.
Jeg lyttet og hørte, men de talte ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort? Alle vender seg til sitt eget løp, som hesten som stormer inn i striden.
Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen holder sin tid. Men mitt folk kjenner ikke HERRENs rett.
Falsk visdom avsløres; de som forkaster ordet skammer seg
Hvordan kan dere si: Vi er vise, og HERRENs lov er hos oss? Sannelig, se, skrivernes løgnpenn har gjort den til løgn.
De vise er gjort til skamme, de er forferdet og fanget. Se, de har forkastet HERRENs ord, og hva slags visdom har de da?
Allmenn korrupsjon; falsk fred forkynnes uten skam
Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres åkrer til dem som tar dem i eie. For fra den minste til den største søker de alle vinning, fra profet til prest handler de alle svikefullt.
De leger mitt folks skade lettvint og sier: Fred, fred! Men det er ingen fred.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg slett ikke og visste ikke hva det var å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når straffens tid kommer, skal de styrte, sier HERREN.
Høsten svikter, fienden nærmer seg, og uunngåelig dom
Jeg vil fullstendig rydde dem bort, sier HERREN. Det skal ikke være druer på vintreet og ikke fikener på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal bli tatt fra dem.
Hvorfor sitter vi stille? Samle dere, la oss gå inn i de befestede byene og omkomme der! For HERREN vår Gud har brakt oss til taushet og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot HERREN.
Vi ventet på fred, men intet godt kom, på en tid med legedom, men se - redsel!
Hans hesters fnysen høres fra Dan. Ved lyden av hans hingstes vrinsking skjelver hele landet. For de kommer og fortærer landet og alt som er i det, byen og dem som bor i den.
For se, jeg sender slanger blant dere, giftige slanger som ikke lar seg besvørge, og de skal bite dere, sier HERREN.
Profetens sorg og folkets klage over uteblitt helbredelse
Når jeg ville trøste meg i min sorg, er mitt hjerte matt i meg.
Hør, mitt folks datter roper fra et fjernt land: Er ikke HERREN i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de krenket meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
Høsten er forbi, sommeren er slutt, og vi er ikke frelst.
Over mitt folks datters skade er jeg knust. Jeg sørger, forferdelse har grepet meg.
Er det ingen balsam i Gilead? Er det ingen lege der? Hvorfor er da ikke mitt folks datter blitt helbredet?