Jeremia sendes til tempelporten for å forkynne Guds ord
Det ordet som kom til Jeremia fra HERREN:
Still deg i porten til HERRENs hus og rop ut dette ordet der og si: Hør HERRENs ord, alle dere av Juda som går inn gjennom disse portene for å tilbe HERREN!
Rett deres veier og gjerninger for å bli boende
Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre deres veier og gjerninger, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
Stol ikke på løgnaktige ord som sier: HERRENs tempel, HERRENs tempel, HERRENs tempel er dette!
For hvis dere virkelig bedrer deres veier og gjerninger, hvis dere virkelig øver rett mellom en mann og hans neste,
hvis dere ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken, og ikke utgyter uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til deres egen ulykke,
da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evighet til evighet.
Løgnaktig trygghet og templet gjort til en røverhule
Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
Vil dere stjele, myrde, drive hor, sverge falskt, brenne røkelse for Baal og følge andre guder som dere ikke kjenner,
og så komme og stå for mitt åsyn i dette huset som er kalt ved mitt navn, og si: Vi er frelst! - for så å gjøre alle disse avskyelighetene?
Er dette huset som er kalt ved mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier HERREN.
Sjilo som advarsel: Huset og folket blir forkastet
Men gå til mitt sted som var i Sjilo, der jeg først lot mitt navn bo, og se hva jeg gjorde med det for mitt folk Israels ondskaps skyld.
Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier HERREN, og jeg talte til dere tidlig og sent, men dere hørte ikke, og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke,
derfor vil jeg gjøre med dette huset som er kalt ved mitt navn, som dere stoler på, og med dette stedet som jeg ga dere og deres fedre, som jeg gjorde med Sjilo.
Og jeg vil støte dere bort fra mitt åsyn, som jeg støtte bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
Forbønn forbys; familienes avgudsdyrkelse vekker Herrens vrede
Og du, be ikke for dette folket, løft ikke opp rop eller bønn for dem, og legg ikke bønn inn hos meg, for jeg vil ikke høre deg.
Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
Barna sanker ved, fedrene tenner ilden, og kvinnene elter deigen for å lage kaker til himmelens dronning og øse ut drikkoffer for andre guder for å krenke meg.
Er det meg de krenker? sier HERREN. Er det ikke seg selv, til skam for sitt eget ansikt?
Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt. Den skal brenne og ikke slokkes.
Lydighet fremfor offer og vedvarende motstand mot profetene
Så sier HERREN, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres slaktoffer og et kjøtt!
For jeg talte ikke til deres fedre og ga dem ikke befaling om brennoffer og slaktoffer den dagen jeg førte dem ut av Egypt.
Men dette befalte jeg dem og sa: Adlyd min røst, så vil jeg være deres Gud, og dere skal være mitt folk. Vandre på alle de veier jeg befaler dere, så det kan gå dere vel.
Men de hørte ikke og bøyde ikke sitt øre, men vandret i sitt onde hjertes rådslag og planer, og de gikk bakover og ikke fremover.
Fra den dagen deres fedre dro ut av Egypt til denne dag har jeg sendt til dere alle mine tjenere profetene, daglig, tidlig og sent.
Men de hørte ikke på meg og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn sine fedre.
Du skal tale alle disse ordene til dem, men de vil ikke høre på deg. Du skal rope til dem, men de vil ikke svare deg.
Da skal du si til dem: Dette er det folket som ikke adlyder HERRENs, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Sannheten er gått til grunne og er utryddet fra deres munn.
Klage og dom: Tofet blir Drapsdalen og landet øde
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort! Stem i en klagesang på de nakne høydene, for HERREN har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øyne, sier HERREN. De har satt sine avskyelige avguder i det huset som er kalt ved mitt navn, for å vanhellige det.
Og de har bygd offerhaugene i Tofet i Hinnoms sønns dal for å brenne sine sønner og døtre i ilden, noe jeg aldri befalte og som aldri kom opp i mitt hjerte.
Se, derfor skal dager komme, sier HERREN, da det ikke lenger skal kalles Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Slaktens dal. For de skal begrave i Tofet fordi det ikke er plass andre steder.
Og dette folkets lik skal bli til føde for himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.
Da vil jeg la gledes- og frydsrøsten forstumme i Judas byer og på Jerusalems gater, brudgommens og brudens røst. For landet skal bli til ødemark.