Esekiel 27:30
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
They will mourn over you with loud cries, bitterly wailing, throwing dust on their heads and rolling in ashes.
De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
Og de skulle lade deres Røst høre over dig og raabe bitterligen, og de skulle opkaste Støv paa deres Hoveder, de skulle velte sig i Asken.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
And shall cause their voice to be heard against you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
They shal lift vp their voyce because off the, and make a lamentable crye. They shall cast dust vpon their heades, ad lye downe in the asshes.
And shall cause their voyce to be heard against thee, and shal cry bitterly, and shal cast dust vpon their heads, & wallow theselues in the ashes.
And they shall cause their voyce to be heard against thee, and shall crye bitterly, and shall cast dust vpon their heades, and wallowe in the asshes.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And have sounded for thee with their voice, And cry bitterly, and cause dust to go up on their heads, In ashes they do roll themselves.
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And their voices will be sounding over you, and crying bitterly they will put dust on their heads, rolling themselves in the dust:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
They will lament loudly over you and cry bitterly. They will throw dust on their heads and roll in the ashes;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31De skal barbere hodet fullstendig for deg, binde seg med sekkelerret, og gråte for deg med bitter sjel og bitter klage.
32I sine klagesanger skal de ta opp en klagesang for deg, og begråte deg, og si: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte i havets midte?
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
16Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper, og ta av seg sine broderte klær: de skal kle seg i redsel; de skal sette seg på bakken og skal skjelve hvert øyeblikk, og bli forbløffet over deg.
17De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
18Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
18De skal binde sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle hoder.
26Dine åreførere har ført deg inn i store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
27Din rikdom, dine markeder, dine handelsvarer, dine sjømenn, og dine styrmenn, dine reparatører, og de som handler med dine varer, og alle dine menn av krig, som er i deg, og hele ditt selskap som er midt i deg, skal falle i havets midte på dagen for ditt sammenbrudd.
28Utkanter skal skjelve ved lyden av dine styrmenns skrik.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene, og alle styrmenn av havet, skal stige ned fra skipene sine; de skal stå på land.
34Når du ble knust av havet i dybden av vannet, falt dine varer og hele ditt selskap midt i deg.
35Alle innbyggerne på øyene skal bli forferdet over deg, og deres konger skal bli meget redde; de skal være skjelvende i ansiktet.
36Kjøpmennene blant folket skal suse mot deg; du skal være en skrekk, og aldri skal du være mer.
3I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.
7Og det skal skje at alle som ser på deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde. Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere til deg?
39Og jeg vil gi deg i deres hånd, og de skal rive ned ditt høyreiste sted og bryte ned dine høye plasser: de skal også kle deg naken og ta dine vakre smykker og la deg være naken og bar.
40De skal også kalle en folkemengde mot deg, og de skal steine deg med steiner og støte deg ned med sine sverd.
12De skal plyndre dine rikdommer og ta bytte av dine varer: de skal bryte ned dine murer og ødelegge dine deilige hus: dine steiner, ditt tømmer og ditt støv skal bli kastet i midt i vannet.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
25Dine menn skal falle for sverdet, og dine mektige i krigen.
26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
34Hyl, dere hyrder, og skrik; og rull dere i støvet, dere mektige i hjorden; for dagen for deres slakt og spredning er kommet; og dere skal falle som et verdig fartøy.
30På den dagen skal de brøle imot dem som brølene fra havet. Når man ser mot jorden, se, mørke og trengsel, og lyset er formørket i skyene.
16For å gjøre landet deres til en ødemark, til et evig hån; hver den som går forbi det skal bli forferdet, og riste på hodet.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
26Min datter, folket mitt, kle deg i sekkestrie, rull deg i aske, sørg som over en eneste sønn, den bitreste klage, for ødeleggeren kommer plutselig over oss.
8De skal føre deg ned i graven, og du skal dø drapsmens død midt i havene.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
7Se, de modige gråter ute; fredens sendebud gråter bittert.
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg, og alle deres sanger til klagesang; jeg vil kle alle hofter i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten på det som en bitter dag.
6Foran dem er folk plaget i stor grad, alle ansikter blottes i sorthet.
4Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
12De skal sørge for de tapte brøster, for de vakre åkernene, for den fruktbare vinstokken.
6Dra over til Tarshish; hyl, øyas innbyggere.
14Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og jamre av åndens bekymring.
21Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
8Og de skal være fylt av redsel; smerter og sorger skal gripe dem, de skal vri seg som en fødende kvinne; de skal stirre forvirret på hverandre; deres ansikter skal være som flammer.
14De skal løfte opp sin røst, de skal synge for Herrens herlighet, de skal rope høyt fra havet.
22Når de ser til jorden, ser de trengsel og mørke, dystert bånd; og de skal bli drevet inn i mørket.
25Jeg vil sette min sjalusi mot deg, og de skal behandle deg i sinne: de skal også fjerne din nese og dine ører, og resten av deg skal falle ved sverdet. De skal ta dine sønner og døtre, og det som er igjen av deg, skal fortæres av ilden.
26De skal også avkle deg dine klær og ta bort dine prydsmykker.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
12Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut på Jerusalems gater på grunn av hungersnøden og sverdet; ingen skal være der for å begrave dem, deres koner, deres sønner eller deres døtre, for jeg vil utøse deres ondskap over dem.