Job 2:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da de så opp på avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt. De rev kappene sine i stykker og strødde støv over hodene sine og kastet det mot himmelen.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da de fikk øye på ham på avstand og ikke kjente ham igjen, løftet de røsten og gråt. Hver av dem rev kappen sin og kastet støv mot himmelen over hodene sine.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da de så opp på lang avstand, kjente de ham ikke igjen. De hevet stemmen og gråt; de rev hver sin kappe og kastet støv opp mot himmelen og ned over hodene sine.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da de så ham på avstand, kjente de ham ikke igjen, og brast i gråt. De rev klærne sine og kastet støv over hodet.

  • Norsk King James

    Og da de løftet blikket fra langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de stemmen og gråt; hver av dem rev sitt kappe i stykker og strødde støv på hodet mot himmelen.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da de fikk øye på ham på lang avstand, kjente de ham ikke igjen, og de løftet opp stemmen og gråt. De rev av seg kappene og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da de så opp og fikk øye på ham på avstand, kjente de ham ikke igjen. De brast i gråt, rev i stykker sine kapper og kastet støv opp i luften og ned på hodene sine.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da de løftet øynene og så ham langt borte, uten å gjenkjenne ham, ropte de ut i sorg og gråt; hver rev sin mantel og strødde støv over hodet mot himmelen.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da de løftet blikket langt borte og ikke kjente ham igjen, satte de i et stort skrik og gråt, og de rev sine kapper og kastet støv over hodene sine mot himmelen.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When they saw him from a distance, they could not recognize him. They raised their voices and wept. Each of them tore his robe and threw dust on their heads skyward as a sign of grief.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da de løftet blikket på lang avstand, kjente de ham knapt igjen. De gråt høyt, rev sine kapper i stykker og kastet støv i været rundt hodene sine.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Men der de opløftede deres Øine langt fra, da kjendte de ham ikke, og de opløftede deres Røst og græd; og de sønderrev hver sin Kappe, og de strøede Støv paa deres Hoveder mod Himmelen.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • KJV 1769 norsk

    Og da de løftet sine øyne langt borte og ikke kjente ham igjen, hevet de sin røst og gråt; og de flerret hver sitt kappe og kastet støv på hodene sine mot himmelen.

  • KJV1611 – Modern English

    And when they lifted up their eyes from afar and did not recognize him, they lifted up their voices and wept; and they tore every one his mantle and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da de løftet blikket fra avstand og ikke kjente ham igjen, begynte de å gråte høyt. De rev hver sin kappe og kastet støv på hodet mot himmelen.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da de så etter ham langt borte, kjente de ham ikke igjen, og de begynte å gråte høyt, rev hver sin kappe og kastet støv mot himmelen over sine hoder.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og da de løftet opp øynene på avstand og ikke kjente ham igjen, ropte de høyt og gråt; de rev hver sin kappe og strødde støv på hodene mot himmelen.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og de løftet sine øyne fra avstand, og de kunne knapt gjenkjenne ham på grunn av forandringen i ham. Og de brøt ut i bitter gråt, med tegn på sorg, og strødde støv på hodet sitt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And when they lifted up{H5375} their eyes{H5869} afar off,{H7350} and knew{H5234} him not, they lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept;{H1058} and they rent{H7167} every one{H376} his robe,{H4598} and sprinkled{H2236} dust{H6083} upon their heads{H7218} toward heaven.{H8064}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And when they lifted up{H5375}{(H8799)} their eyes{H5869} afar off{H7350}, and knew{H5234}{(H8689)} him not, they lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}; and they rent{H7167}{(H8799)} every one{H376} his mantle{H4598}, and sprinkled{H2236}{(H8799)} dust{H6083} upon their heads{H7218} toward heaven{H8064}.

  • Coverdale Bible (1535)

    So when they lifte vp their eyes a farre off, they knewe him not. Then they cried, and wepte: then euery one off them rente his clothes, and sprynckled dust vpon their heades in the ayre.

  • Geneva Bible (1560)

    So when they lift vp their eyes a farre off, they knewe him not: therefore they lift vp their voyces and wept, and euery one of them rent his garment, and sprinkled dust vpon their heads toward the heauen.

  • Bishops' Bible (1568)

    So when they lift vp their eyes a farre of, they knew him not: then they cryed and wept, and euery one of them rent his clothes, and sprinckled dust vpon their heades in the ayre.

  • Authorized King James Version (1611)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his mantle, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Webster's Bible (1833)

    When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and they lift up their eyes from afar and have not discerned him, and they lift up their voice and weep, and rend each his robe, and sprinkle dust on their heads -- heavenward.

  • American Standard Version (1901)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • American Standard Version (1901)

    And when they lifted up their eyes afar off, and knew him not, they lifted up their voice, and wept; and they rent every one his robe, and sprinkled dust upon their heads toward heaven.

  • Bible in Basic English (1941)

    And lifting up their eyes when they were still far off, it did not seem that the man they saw was Job because of the change in him. And they gave way to bitter weeping, with signs of grief, and put dust on their heads.

  • World English Bible (2000)

    When they lifted up their eyes from a distance, and didn't recognize him, they raised their voices, and wept; and they each tore his robe, and sprinkled dust on their heads toward the sky.

  • NET Bible® (New English Translation)

    But when they gazed intently from a distance but did not recognize him, they began to weep loudly. Each of them tore his robes, and they threw dust into the air over their heads.

Henviste vers

  • Klag 2:10 : 10 Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
  • Esek 27:30 : 30 De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
  • Neh 9:1 : 1 Nå, på den tjuefjerde dagen i denne måneden, samlet Israels barn seg med faste og i sekkestrie, og de strødde jord på seg.
  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
  • Job 1:20 : 20 Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.
  • Job 19:14 : 14 Mine slektninger har sviktet, og mine nærmeste venner har glemt meg.
  • Est 4:1 : 1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
  • Dom 2:4 : 4 Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
  • Rut 1:19-21 : 19 Så gikk de to sammen til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, ble hele byen rørt over dem, og de sa: Er dette Noomi? 20 Og hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi, kall meg Mara; for den Allmektige har handlet svært bittert mot meg. 21 Jeg dro ut full, og Herren har ført meg hjem igjen tom: hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og den Allmektige har plaget meg?
  • 1 Sam 11:4 : 4 Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
  • 1 Sam 30:4 : 4 Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
  • 2 Sam 13:36 : 36 Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
  • Klag 4:7-8 : 7 Hennes nasireere var renere enn snø, hvitere enn melk; de var rødere i kroppen enn rubiner, deres polering var som safirer. 8 Deres utseende er blitt svartere enn kull; de kjennes ikke igjen på gatene; deres hud klistrer seg til deres ben; den er visnet, blitt som tre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 13 Så satt de hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.

  • 11 Da Jobs tre venner hørte om all denne ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na'ama. De ble enige om å komme sammen for å sørge med ham og trøste ham.

  • 74%

    19 og se, en stor vind kom fra ørkenen og traff de fire hjørnene av huset, og det falt over de unge mennene, og de døde. Jeg alene unnslapp for å fortelle deg det.

    20 Da reiste Job seg, rev kappene sine i stykker og barberte hodet. Han falt ned til jorden og tilba.

  • 72%

    30 De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.

    31 De skal barbere hodet fullstendig for deg, binde seg med sekkelerret, og gråte for deg med bitter sjel og bitter klage.

  • 11 Da kom alle hans brødre og søstre, og alle som hadde kjent ham fra før, til ham, og de spiste brød med ham i hans hus. De klaget over ham og trøstet ham for all den ulykken som Herren hadde ført over ham. Hver av dem ga ham et stykke sølv og en gullring.

  • 69%

    6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.

    7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt det rette om meg, som min tjener Job har gjort.

    8 Ta derfor nå sju okser og sju værer, gå til min tjener Job, og ofre brennoffer for dere selv. Min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg akseptere, så jeg ikke handler med dere etter deres dårskap, for dere har ikke talt det rette om meg, som min tjener Job har gjort.

    9 Så gikk Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah, og Sofar fra Naama av sted og gjorde som Herren hadde befalt dem, og Herren aksepterte Job.

  • 12 Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.

  • 69%

    11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

    12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.

  • 12 Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.

  • 3 I deres gater skal de kle seg i sekkestrie; på hustakene og i gatene, hver og en skal hyle, gråtende rikelig.

  • 69%

    14 Jeg oppførte meg som om han var min venn eller bror; jeg sørget som en som sørger over sin mor, i dyp sorg.

    15 Men i min nød gledet de seg og samlet seg mot meg; mennesker jeg ikke kjente, samlet seg mot meg, rev meg i stykker uten opphør.

  • 18 La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.

  • 31 Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

  • 12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og betrakt om det finnes noen sorg som min sorg, som er gjort mot meg, som Herren har plaget meg med på hans vredesdag.

  • 3 Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.

  • 13 Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente har blitt fremmede for meg.

  • 25 Gråt jeg ikke for ham som var i nød? Ble ikke min sjel bedrøvet for de fattige?

  • 36 Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

  • 34 Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager.

  • 30 Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 2 Jeg har hørt mange slike ord: dere er alle bedrøvelige trøstere.

  • 20 Mine venner håner meg, men mitt øye renner i tårer til Gud.

  • 18 De skal binde sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam skal være over alle ansikter, og skallethet over alle hoder.

  • 5 Og når dagene med gilde var over, sendte Job og helliget dem. Han sto opp tidlig om morgenen og ofret brennoffer etter antallet av dem alle. For Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og forbannet Gud i sine hjerter. Slik gjorde Job alltid.

  • 22 Bare hans kropp på ham vil lide, og hans sjel i ham skal sørge.

  • 7 Se, de modige gråter ute; fredens sendebud gråter bittert.

  • 21 Vis barmhjertighet, vis barmhjertighet med meg, mine venner, for Guds hånd har rørt meg.

  • 14 Den som lider burde vise medfølelse, fra sin venn; men han forlater frykten for Den Allmektige.

  • 8 Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.

  • 25 Hver mann kan se det; mennesket ser det langt unna.

  • 1 Da svarte Job og sa,

  • 13 Da rev de klærne sine, lastet hver mann sitt esel og vendte tilbake til byen.

  • 21 Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.

  • 4 Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 13 Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.

  • 15 Jeg har sydd sekkelerret på huden min og forurenset min ære i støvet.

  • 16 For disse tingene gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi trøsteren som skulle lindre min sjel, er langt fra meg. Mine barn er øde fordi fienden har seiret.

  • 1 Da svarte Job og sa: