Jobs bok 36:25
Hver mann kan se det; mennesket ser det langt unna.
Hver mann kan se det; mennesket ser det langt unna.
Alle kan se det; mennesker kan skue det på avstand.
Alle har skuet det; mennesket ser det på avstand.
Alle har sett det; mennesket skuer det på avstand.
Alle mennesker ser på dem; mennesker kan betrakte dem på lang avstand.
Hver mann kan se det; mennesket kan skue det langveisfra.
Alle mennesker ser på dem, mennesker skuer dem langt fra.
Alle mennesker ser det, og mennesker betrakter det fra det fjerne.
Hver mann kan se det; mennesket kan skue det på lang avstand.
Enhver kan se dem; mennesket kan i det fjerne bevitne dem.
Hver mann kan se det; mennesket kan skue det på lang avstand.
Alle mennesker har sett det; mennesket ser det fra det fjerne.
All mankind has looked upon it; man beholds it from afar.
Alle ser på dem; mennesket betrakter dem på avstand.
den alle Mennesker see, den et Menneske skuer langt fra.
Every man may see it; man may behold it afar off.
Alle mennesker kan se det; de kan betrakte det langt borte.
Every man may see it; man may behold it from afar.
Alle mennesker har sett det. Mennesket ser det fra det fjerne.
Alle mennesker har sett det, mennesket betrakter det oppmerksomt fra det fjerne.
Alle mennesker har sett det; mennesket ser det på avstand.
Alle mennesker ser på det; mennesket ser det fra lang avstand.
yee wondre at him, and yet they se him but afarre of.
All men see it, and men beholde it afarre off.
All men see it, yea men do beholde it a farre of.
Every man may see it; man may behold [it] afar off.
All men have looked thereon. Man sees it afar off.
All men have looked on it, Man looketh attentively from afar.
All men have looked thereon; Man beholdeth it afar off.
All men have looked thereon; Man beholdeth it afar off.
All people are looking on it; man sees it from far.
All men have looked thereon. Man sees it afar off.
All humanity has seen it; people gaze on it from afar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Husk at du opphøyer hans verk, som mennesker ser.
26Se, Gud er stor, og vi kjenner ham ikke; hans åres antall kan ikke forskes ut.
21For hans øyne er på menneskets veier, og han ser alle dets fottrinn.
23Gud forstår dens vei, og han kjenner dens sted.
24For han ser til jordens ender, og betrakter alt under himmelen.
13Herren ser fra himmelen; han skuer alle menneskenes barn.
14Fra stedet han bor, ser han på alle jordens innbyggere.
17Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet; de skal se landet som strekker seg langt av gårde.
12Se, dere har alle sett det; hvorfor er dere da så fullstendig meningsløse?
4Har du menneskeøyne? Eller ser du som et menneske ser?
7Han forsegler hånden til hvert menneske, for at alle mennesker skal kjenne hans verk.
9Og alle mennesker skal frykte og forkynne Guds gjerning; for de skal forstå hans verk.
21Og nå ser folk ikke det klare lyset som er i skyene; men vinden passerer og renser dem.
27Da så han den, og forkynte den; han beredte den, ja, og utforsket den.
28Og til mennesket sa han: 'Se, Herrens frykt, det er visdom, og å vende seg bort fra det onde er forståelse.'
17så så jeg alt Guds arbeid, at mennesket ikke kan forstå det arbeid som blir gjort under solen; for selv om en mann jobber med å søke det, vil han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror at han vet det, vil han ikke kunne finne det.
1Se, mitt øye har sett alt dette, mitt øre har hørt det og forstått det.
10Han som gjør store ting utover vår forstand; ja, vidunder uten tall.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer forbi, men jeg merker det ikke.
21For Herrens øyne ser på menneskets veier, og han vurderer alle hans stier.
5Se opp mot himmelen og merk, og se skyene som er høyere enn deg.
6Himmelene forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
11For etter en manns gjerning skal han gjengjelde ham, og la hver mann finne etter sine veier.
1Hvorfor ser ikke de som kjenner ham hans dager, når tider ikke er skjult for Den Allmektige?
10Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene, for at de skal bli opptatt med den.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid: også har han lagt evigheten i deres hjerte, så ingen kan finne ut det verk Gud gjør fra begynnelsen til slutten.
5Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd; og min levetid er som intet for deg. Sannelig, på sitt beste er hvert menneske bare tomhet. Sela.
6Sannelig, hvert menneske vandrer som i et skinnbilde: Sannelig, de uroliger seg forgjeves; de samler opp rikdom og vet ikke hvem som skal få dem.
5Kom og se Guds gjerninger! Han er fryktinngytende i sine handlinger mot menneskene.
14Jeg vet at det Gud gjør, det står fast for evig: det kan ikke legges noe til, og det kan ikke trekkes noe fra; og Gud gjør det slik at menneskene skal frykte ham.
2Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn, for å se om det er noen som forstår, noen som søker Gud.
29Se, alt dette gjør Gud ofte med mennesket,
19Stor i råd og mektig i gjerning: for dine øyne er åpne over alle menneskenes veier, for å gi enhver etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.
14Om du sier at du ikke kan se ham, er dommen likevel for ham, derfor må du vente på ham.
27Se, dette har vi gransket, slik er det; hør det, og vit det for ditt eget beste.
30Se, han sprer sitt lys over det og dekker havets bunn.
24Det som er langt borte, og meget dypt, hvem kan finne det?
11For han kjenner tomme menn; han ser også ondskap, vil han da ikke legge merke til det?
10Det som har vært, er allerede nevnt, og det er kjent at det er mennesket; og man kan ikke stri med han som er sterkere enn han.
11Når det er mange ting som øker tomhet, hva gagner det mennesket?
1Himmelen forkynner Guds herlighet, og himmelhvelvingen viser hans henders verk.
19For han har sett ned fra sin hellige høyde; fra himmelen har Herren skuet på jorden.
21For den er skjult for alle leviendes øyne, og den er gjemt bort fra himmelens fugler.
10Han skjærer ut elver blant steinene; og hans øye ser hver kostbare ting.
27Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se ham, ikke en annen; mine nyrer fortærer seg i mitt indre.
17Jeg vil vise deg, hør meg; og hva jeg har sett, vil jeg fortelle.
8Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
5Se til månen, og den skinner ikke; ja, stjernene er ikke rene i hans øyne.