Jeremia 4:28
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre eller vende tilbake fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli svart, for jeg har talt, jeg har besluttet det; jeg angrer ikke og går ikke tilbake på det.
Derfor skal landet sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet; jeg angrer ikke og vender ikke om fra det.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg angrer ikke; jeg vender ikke tilbake fra det.
Derfor skal jorden sørge og himmelen der oppe bli sort, for jeg har talt det, jeg har besluttet det, og jeg angrer ikke og tar det ikke tilbake.
På grunn av dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk, for jeg har talt og bestemt dette.
For dette skal jorden sørge, og himlene over bli svarte; fordi jeg har talt, jeg har bestemt det, og vil ikke omvende meg, ei heller vil jeg snu tilbake fra det.
Derfor skal landet sørge, og himlene der oppe skal bli mørke, for jeg har talt det, jeg tenker det, og jeg angrer ikke eller vender meg bort fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe bli mørk. For jeg har talt, og bestemt, jeg angrer ikke og vil ikke vende tilbake fra det.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen bli mørk, for jeg har talt det, fastsatt det, og vil ikke angre eller vende om.
For dette skal jorden sørge, og himmelen der oppe være svart: for jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg vil ikke angre, heller ikke vil jeg vende meg bort fra det.
Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe mørkne, fordi jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg vil ikke angre, jeg vil ikke trekke det tilbake.
Because of this, the earth will mourn, and the heavens above will grow dark. For I have spoken, I have purposed, and I will not relent or turn back from it.
Derfor skal jorden sørge, og himlene der oppe mørkne. For jeg har talt, jeg har besluttet, og jeg vil ikke angre og ikke vende tilbake fra det.
Derfor skal Landet sørge, og Himlene deroventil vorde sorte, fordi jeg haver talet det, jeg haver betænkt det, og det angrer mig ikke, og jeg vil ikke vende mig af fra det.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not repent, neither will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
For this the earth shall mourn, and the heavens above be black: because I have spoken it, I have purposed it, and will not relent, nor will I turn back from it.
For dette skal jorden sørge, og himlene ovenfor bli sorte, fordi jeg har talt det, jeg har bestemt det, og jeg har ikke angret, heller ikke vil jeg vende tilbake fra det.
For dette sørger landet, og himmelen over er mørk, for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg snur meg ikke bort fra det.
For jorden skal sørge av dette, og himmelen over bli svart; for jeg har talt, jeg har planlagt, og jeg angrer ikke, og jeg vil ikke gå tilbake fra det.
Jorden skal gråte over dette, og himmelen høyt skal være svart: for jeg har sagt det, og jeg vil ikke ta det tilbake; det er min hensikt, og den vil ikke bli endret.
And therfore let the earth mourne, and let the heauen be sory aboue: for the thinge that I haue purposed and taken vpon me to do, shal not repente me, and I will not go from it.
Therefore shall the earth mourne, and the heauens aboue shall be darkened, because I haue pronounced it: I haue thought it, and will not repent, neither will I turne backe from it.
And therfore shall the earth mourne, and the heauen be sorie aboue: for the thyng that I haue spoken to the prophetes, purposed, and taken vpon me to do, shall not repent me, and I wyll not go from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black: because I have spoken [it], I have purposed [it], and will not repent, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this doth the land mourn, And black have been the heavens above, because I have spoken -- I have purposed, And I have not repented, Nor do I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
For this shall the earth mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it.
The earth will be weeping for this, and the heavens on high will be black: because I have said it, and I will not go back from it; it is my purpose, and it will not be changed.
For this the earth will mourn, and the heavens above be black; because I have spoken it, I have purposed it, and I have not repented, neither will I turn back from it."
Because of this the land will mourn and the sky above will grow black. For I have made my purpose known and I will not relent or turn back from carrying it out.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Jeg så, og se, det fruktbare stedet var en ørken, og alle byene var revet ned på Herrens nærvær, og fordi hans voldsomme vrede.
27For så har Herren sagt: Hele landet skal bli øde, men jeg skal ikke gjøre en ende på det helt.
14Jeg, Herren, har talt det: det skal komme, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke vil jeg spare, heller ikke vil jeg angre; de vil dømme deg etter dine veier og dine handlinger, sier Herren Gud.
8For dette, kle dere i sekkelerret, sørg og klag høyt, for Herrens voldsomme vrede har ikke vendt tilbake fra oss.
9Skal jeg ikke rette oppmerksomhet mot dem for disse tingene, sier Herren? Skal ikke min sjel hevne seg på et sånt folk som dette?
10For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
8Alle himmelens lys vil jeg gjøre mørke over deg, og legge mørke over ditt land, sier Herren Gud.
3Herren angret dette: Det skal ikke skje, sa Herren.
3Jeg kler himmelen i svarthet og gjør sekk til deres dekke.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det bli.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du har gått baklengs. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å angre.
6Herren angret dette også: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, vil jeg bryte ned, og det jeg har plantet, vil jeg rykke opp, ja, hele dette landet.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke hver som bor der sørge? Det skal stige som en flom, og det skal kastes ut og synke som Nilen i Egypt.
10Hvis de gjør det onde i mine øyne ved ikke å høre min røst, vil jeg angre det gode som jeg hadde sagt jeg ville gjøre for dem.
14Da sa Herren til meg: Ulykke skal bryte løs fra nord over alle landets innbyggere.
8Jeg vil gjøre denne byen til ruiner, så alle som går forbi den, vil bli forferdet og plystre på grunn av alle dens plager.
3Jorden skal tømmes helt og fullstendig plyndres, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner bort, verden visner og blekner bort, de stolte av folket på jorden blir svake.
29For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
29For se, jeg begynner å volde ondskap over byen som kalles ved mitt navn, og skal dere bli ustraffet? Dere skal ikke bli ustraffet, for jeg vil kalle på et sverd over alle jordens innbyggere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4Om de går i fangenskap foran sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg vil sette mine øyne på dem til det onde og ikke til det gode.
19Hør, jord: Se, jeg vil bringe ulykke over dette folket, frukten av deres tanker, fordi de ikke har lyttet til mine ord og min lov, men forkastet den.
32Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ondskap skal gå fra nasjon til nasjon, og en stor virvelvind skal reises fra jordens yttergrenser.
10Jeg vil forvandle deres høytider til sorg, og alle deres sanger til klagesang; jeg vil kle alle hofter i sekkestrie og gjøre alle hoder skallet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en enebarn, og slutten på det som en bitter dag.
6Jeg skal legge den øde; den skal verken bli beskåret eller luket, og torn og tistel skal vokse. Jeg skal også befale skyene å ikke la regn falle på den.
7På det tidspunkt jeg taler om et folk og et rike, om å rykke det opp, å rive det ned og ødelegge det;
8Hvis det folket, som jeg har uttalt dette mot, vender seg bort fra sin ondskap, vil jeg angre det onde jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.
3Og døden skal bli foretrukket fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, som er tilbake på alle stedene jeg har drevet dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
15Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil føre over denne byen og over alle dens byer all den ulykke som jeg har sagt om den, fordi de har gjort sine nakkene harde for ikke å høre mine ord.
10For himmelens stjerner og konstellasjoner skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørk når den står opp, og månen skal ikke skinne.
11Og jeg vil straffe verden for dens ondskap, og de ugudelige for deres misgjerninger; jeg vil få de stoltes arrogante stolthet til å opphøre, og ydmyke de grusommes hovmod.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til sin neste og til kongens hånd, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
3For fra nord kommer et folk mot henne som vil gjøre landet øde, slik at ingen skal bo der. Både mennesker og dyr skal flykte bort.
22Vær derfor ikke spottere, for at deres lenker ikke skal bli sterke: for jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, om en ende som er fast bestemt over hele jorden.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen for ondt og ikke for godt, sier Herren. Den skal overgis i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
27For Herren, hærskarenes Gud, har besluttet, og hvem kan tilintetgjøre det? Hans hånd er utstrakt, hvem kan vende den bort?
8På grunn av dette vil jeg jamre og klage, jeg vil gå barfot og naken. Jeg vil jamre som sjakaler, sørge som strutser.
13Derfor vil jeg riste himlene, og jorden skal beveges fra sitt sted i Herrens, hærskarenes Guds, vrede, og i den dagen hans brennende harme.
28Og jeg skal gjøre landet til en ødemark og en ruinhaug; all stolthet i dens styrke skal opphøre. Israels fjell skal bli øde så ingen går gjennom dem.
4Hvor lenge skal landet sørge, og gresset på alle markene visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene er utslettet, fordi de sa: 'Han skal ikke se vår siste ende.'
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med markens dyr, himmelens fugler, og til og med havets fisker skal bli tatt bort.
11Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land til å oppfylle min hensikt; jeg har talt det, og jeg vil gjøre det; jeg har planlagt det, og jeg vil utføre det.
4Derfor sier jeg: Se bort fra meg; jeg vil gråte bittert. Ikke forsøk å trøste meg på grunn av ødeleggelsen av mitt folks datter.
14For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å skade dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ombestemte meg ikke,
8Og jeg vil gjøre landet øde, fordi de har gjort urett, sier Herren Gud.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.
16Og jeg vil uttale mine dommer over dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse til andre guder, og tilbedt sine egne henders verk.
10Jorden skjelver foran dem, himlene ryster: solen og månen blir mørke, og stjernene slutter å lyse.