Daniel 5:6
Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og hans tanker forstyrret ham slik at leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, så hofteleddene sviktet og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, tankene skremte ham, hofteleddene hans ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker skremte ham. Hoftene sviktet, og knærne hans slo sammen.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skapte bekymring, så hoftene hans ble løse og knærne hans slo mot hverandre.
Da forandret kongens ansiktsfarge seg, og han ble grepet av frykt, hoftene hans ristet, og knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt blekt, og hans tanker forvirret ham. Hofterne hans skalv, og kneene slo mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Da forandret kongens uttrykk seg, og tankene hans ble uroet, slik at leddene i korsryggen mistet sin styrke og knærne skalv mot hverandre.
Da skiftet kongens ansikt farge, og hans tanker uroet ham så mye at hoftene hans sviktet, og knærne slo mot hverandre.
Kongen ble skremt, hans ansiktsfarge forandret seg, hans tanker forvirret ham, hans hofteledd løste seg opp, og knærne slo mot hverandre.
Then the king’s face turned pale, and his thoughts terrified him. His hips became weak, and his knees knocked together.
Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
Da skiftedes Kongens Farve, og hans Tanker forfærdede ham, og hans Lænders Baand bleve slappe, og hans Knæ stødte sig imod hverandre.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
Then the king's face changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his hips were loosened, and his knees knocked against each other.
Kongens ansikt bleknet, og hans tanker forstyrret ham; hoftene hans ble slappe, og hans knær slo mot hverandre.
og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Da mistet kongen fargen i ansiktet, og han ble urolig av tankene sine; kraften forlot kroppen hans, og knærne hans skalv.
Then{H116} the king's{H4430} countenance{H2122} was changed{H8133} in him, and his thoughts{H7476} troubled{H927} him; and the joints{H7001} of his loins{H2783} were loosed,{H8271} and his knees{H755} smote{H5368} one{H1668} against another.{H1668}
Then{H116} the king's{H4430} countenance{H2122} was changed{H8133}{(H8754)}, and his thoughts{H7476} troubled{H927}{(H8792)} him, so that the joints{H7001} of his loins{H2783} were loosed{H8271}{(H8723)}, and his knees{H755} smote{H5368}{(H8750)} one{H1668} against another{H1668}.
Then chaunged the kynge his countenaunce, and his thoughtes troubled him: so that the ioyntes off his body shoke, and his knees smote one agaynst the other.
Then the Kings countenance was changed, and his thoughtes troubled him, so that the ioynts of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then chaunged the king his countenaunce, & his thoughtes troubled hym, so that the ioyntes of his loynes were loosed, and his knees smote one against the other.
Then the king's countenance was changed, and his thoughts troubled him, so that the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosened, and his knees struck one against another.
then the king's countenance hath changed, and his thoughts do trouble him, and the joints of his loins are loosed, and his knees are smiting one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the king's countenance was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his loins were loosed, and his knees smote one against another.
Then the colour went from the king's face, and he was troubled by his thoughts; strength went from his body, and his knees were shaking.
Then the king's face was changed in him, and his thoughts troubled him; and the joints of his thighs were loosened, and his knees struck one against another.
Then all the color drained from the king’s face and he became alarmed. The joints of his hips gave way, and his knees began knocking together.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 I samme time kom det fingre av en menneskehånd og skrev på kalken på veggen i kongens palass ved kandelaberen, og kongen så delene av hånden som skrev.
7 Kongen ropte med høy røst at de skulle hente inn astrologene, kaldeerne og spåmennene. Så sa kongen til Babylons vismenn: «Den som kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen, skal bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»
8 Alle kongens vismenn kom inn, men de kunne ikke lese skriften eller gjøre kjent for kongen tydningen.
9 Da ble kong Belsasar meget forferdet, hans ansikt ble forandret, og hans fyrster ble forvirrede.
10 Da dro dronningen inn i festhuset på grunn av kongens og fyrstenes ord. Dronningen talte og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forstyrre deg, og la ikke ditt ansikt være forandret.
11 Det er en mann i ditt rike som har en hellig guds ånd i seg. I din fars dager ble lys og forstand og visdom, som gudene har, funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.
24 Da ble håndens del sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
25 Og dette er skriften som ble skrevet: MENE, MENE, TEKEL, UPHARSIN.
26 Dette er tydningen av ordet: MENE: Gud har talt ditt rikes dager og gjort ende på det.
5 Jeg så en drøm som gjorde meg redd, og tankene jeg hadde i sengen, og synene i mitt hode, forferdet meg.
6 Derfor ga jeg en befaling om at alle Babels vismenn skulle føres inn for meg, for at de kunne gi meg drømmens tydning.
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
19 Da ble Daniel, som også kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller dens tydning forurolige deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender.
15 Nå er vismennene, astrologene, ført inn for meg for at de skulle lese denne skriften og gjøre kjent for meg tydningen. Men de kunne ikke forklare saken.
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse opp i problemer. Nå, hvis du kan lese denne skriften og gjøre kjent for meg dens tydning, skal du bli kledd i purpur, få et kjede av gull om halsen og være den tredje herskeren i riket.»
17 Da svarte Daniel og sa foran kongen: «La dine gaver være hos deg selv, og gi dine belønninger til en annen. Dog vil jeg lese skriften for kongen og kunngjøre ham tydningen.
15 Jeg, Daniel, ble bedrøvet i min ånd, inni meg, og synene i hodet mitt forstyrret meg.
3 Og kongen sa til dem, Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
29 Når det gjelder deg, o konge, så kom dine tanker om hva som ville skje etter dette opp i ditt sinn på ditt leie: og han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort kjent for deg hva som skal skje.
30 Men for meg er denne hemmeligheten ikke åpenbart på grunn av noen visdom som jeg har mer enn noen levende, men for deres skyld som skal gjøre tolkningen kjent for kongen, og for at du kan kjenne ditt hjertes tanker.
31 Du, o konge, så, og se en stor billedstøtte. Dette bildet, som var veldig stort, og hvis lysstyrke var enestående, stod foran deg; og utseendet var voldsomt.
32 Dette bildets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og lårene av bronse,
14 Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
15 Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
31 Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er blitt tatt fra deg.
1 I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer som forstyrret hans ånd, og hans søvn forlot ham.
27 Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag, bryt med dine synder ved rettferdighet, og dine misgjerninger ved å være barmhjertig mot de fattige, slik at din trygghet kan bli forlenget.
28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
23 Og at kongen så en vokter, en hellig, komme ned fra himmelen og si: Hugg treet ned og ødelegg det, men la stammen med røttene bli igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr, til syv tider går over det,
24 dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes befaling som er kommet over min herre kongen.
36 Dette er drømmen, og vi skal fortelle tolkningen derav foran kongen.
14 kom frykt over meg, og skjelving, som fikk alle mine ben til å skjelve.
10 Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.
1 Samme natt kunne ikke kongen sove, så han befalte å hente boken med annalene, og de ble lest høyt for kongen.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.
18 Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
30 Den natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.
19 Og på grunn av den storhet han ga ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og språk foran ham. De han ville, drepte han, og de han ville, lot han leve, og de han ville, opphøyde han, og de han ville, fornedret han.
20 Men da hans hjerte ble opphøyd og hans sinn ble forherdet i stolthet, ble han avsatt fra sin kongelige trone, og hans ære ble tatt fra ham.
21 Han ble jaget bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort lik dyrenes; hans bolig var med de ville eslene. De fôret ham med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil han forstod at den høyeste Gud råder over menneskenes rike, og han setter over det hvem han vil.
5 Kongen svarte og sa til kaldeerne: Saken er ute fra meg; hvis dere ikke gjør drømmen kjent for meg med dens tolkning, skal dere bli hogd i biter, og deres hus skal bli gjort til en skamflekk.
12 For denne grunn ble kongen sint og meget rasende, og han befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle utslettes.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som var kalt Belteshasar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg hadde sett, og dens tolkning?
19 Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og utseendet på hans ansikt forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Derfor befalte han at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn vanlig.
45 For du så at en stein ble skåret ut av fjellet, uten hender, og at den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud gjort kjent for kongen hva som skal skje etter dette; og drømmen er sikker, og dens tolkning er sikker.
28 Her ender saken. Jeg, Daniel, ble meget urolig av mine tanker, og min ansiktsfarge forandret seg, men jeg beholdt saken i mitt hjerte.
28 PERES: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.
16 La dets hjerte bli forandret fra et menneskes, og la et dyrehjerte gis til det, og la syv tider gå over det.
2 Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
12 Så nærmet de seg og talte til kongen om kongens forordning: Har du ikke undertegnet en forordning om at enhver som i løpet av tretti dager ber en bønn til noen gud eller person bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Saken er sann, ifølge medernes og persernes lov, som ikke kan oppheves.