13 I synene i mitt hode mens jeg lå på min seng, så jeg, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
14 Han ropte med kraftig stemme og sa: Hugg ned treet og kutt av dets grener, rist av dets blad og spre dets frukt. La dyrene fly unna under det, og fuglene fra dets grener.
15 Men la likevel stammen med røttene i jorden være igjen, med et bånd av jern og kobber, midt i markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la dets del være med markens dyr blant jordens gress.
16 La dets hjerte bli forandret fra et menneskes, og la et dyrehjerte gis til det, og la syv tider gå over det.
17 Denne saken er etter vekternes beslutning, og ordet etter de helliges befaling, for at de levende kan vite at Den Høyeste hersker i menneskenes rike, og gir det til hvem han vil, og setter den laveste blant menneskene over det.
18 Dette er drømmen jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Nå, du Beltsasar, forklar dens tydning, for alle vismennene i mitt kongerike er ikke i stand til å gi meg tydningen, men du kan, for i deg er de hellige guders ånd.
19 Da ble Daniel, som også kalles Beltsasar, forferdet en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller dens tydning forurolige deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender.
20 Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
21 hvis blader var vakre og frukten rikelig, og i det var mat for alle; under det bodde markens dyr, og i dets grener hadde himmelens fugler sine hjem,
22 det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk, og din storhet har nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.