2 Samuelsbok 3:16
Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende mens han gikk, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
Hennes mann gikk med henne, gråtende mens han fulgte etter henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han vendte tilbake.
Hennes mann gikk med henne og gråt hele veien bak henne til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.
Mannen hennes fulgte henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Gå hjem!' Da vendte han tilbake.
Og hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så vendte han tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Vend tilbake; og han snudde.
Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Der sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.
Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende hele veien til Bahurim. Abner sa til ham: 'Vend tilbake!' Og han vendte tilbake.
But her husband followed her, weeping as he went, all the way to Bahurim. Then Abner said to him, 'Go back home.' So he returned.
Hennes mann fulgte etter henne, gråtende helt til Bahurim. Abner sa til ham: «Gå hjem igjen!» Og han gikk hjem.
Og hendes Mand gik med hende, gik og græd bag hende indtil Bahurim; da sagde Abner til ham: Gak, vend tilbage; og han vendte tilbage.
And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.
Hennes mann fulgte henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: 'Gå tilbake.' Og han vendte tilbake.
And her husband went with her, weeping behind her to Bahurim. Then Abner said to him, Go, return. And he returned.
Hennes mann fulgte henne, gråtende på veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake!» Og han gikk tilbake.
Hennes mann fulgte etter henne, gikk gråtende etter henne til Bahurim, men Abner sa til ham: «Gå tilbake!» Og han vendte tilbake.
Hennes ektemann fulgte henne, gråtende, til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake.» Og han vendte tilbake.
Hennes mann fulgte henne gråtende like til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han gikk tilbake.
And hir husbande wente with her, and wepte behynde her vnto Bahurim. Then sayde Abner vnto him: Turne backe agayne, and go thy waye. And he turned backe agayne.
And her husband went with her, & came weeping behinde her, vnto Bahurim: then saide Abner vnto him, Go, and returne. So he returned.
And her husband went with her, and came weeping behinde her, til they came to Bahurim. Then sayde Abner vnto him, Go and returne. And he returned.
And her husband went with her along weeping behind her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return. And he returned.
Her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner to him, Go, return: and he returned.
and her husband goeth with her, going on and weeping behind her, unto Bahurim, and Abner saith unto him, `Go, turn back;' and he turneth back.
And her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return: and he returned.
And her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then said Abner unto him, Go, return: and he returned.
And her husband went with her as far as Bahurim, weeping while he went. Then Abner said to him, Go back. And he went back.
Her husband went with her, weeping as he went, and followed her to Bahurim. Then Abner said to him, "Go! Return!" and he returned.
Her husband went along behind her, weeping all the way to Bahurim. Finally Abner said to him,“Go back!” So he returned home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
13Og David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt før du har med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.
14Så sendte David bud og ba Ishbosjet, Sauls sønn, om å gi ham Mikal, som han hadde forlovet seg med for hundre filistiners omskjæringer.
15Ishbosjet sendte bud og tok henne fra hennes ektemann, Paltiel, Laishs sønn.
30Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav. Og hele folket gråt også.
33Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
21Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.
22Da Davids tjenere og Joab kom tilbake fra en tokt, hadde de med seg mye bytte, men Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.
23Da Joab og alle de med ham kom tilbake, fortalte de ham at Abner, Ner sønn, hadde vært hos kongen, men kongen hadde latt ham gå, og nå var han borte i fred.
24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
12Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Ishboshet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibon.
19Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
3Hennes mann reiste seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler med seg. Hun førte ham til sin fars hus, og da pikenes far så ham, gledet han seg over å møte ham.
6Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner seg i Sauls hus.
7Saul hadde en medhustru ved navn Rispa, datter av Ajja. Og Ishbosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?
8Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
8Men Abner, sønn av Ner, lederen for Sauls hær, tok Ishboshet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim,
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.
26Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
17Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.
26Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.
3Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
57Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.
2Så dro David opp dit, og også hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabals enke fra Karmel.
3David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
4Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
5Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abigajil, konen til Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
29Abner og hans menn gikk gjennom Araba hele natten, krysset Jordan, marsjerte gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.
42Abigail skyndte seg, reiste seg, red på eselet sitt med fem piker som gikk etter henne, og hun fulgte Davids sendebud og ble hans kone.
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.
38Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
10Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
28Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
18Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
24Joab og Abisai fortsatte å forfølge Abner, og da solen gikk ned, kom de til Ammås høyde, som ligger foran Giah på veien til Gibon-ørkenen.
36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
9Og kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.