2 Samuelsbok 14:2
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa, hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: «Sørg nå og ta på deg sørgeklær, og salve deg ikke med olje! Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Kle deg nå i sorg, ta på sørgeklær, salve deg ikke med olje, og vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.»
Joab sendte bud til Tekoa for å hente en klarsynt kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du sørger, og ta på deg sørgeklær. Ikke bruk olje eller parfyme, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
Og Joab sendte bud til Tekoah og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: "Jeg ber deg, la deg fremstille som en sørgende, og ta på deg sørgedrakt; smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde."
Joab sendte bud til Tekoa og fikk en klok kvinne derfra. Han sa til henne: «Vær så snill og lat som om du sørger. Bruk sørgeklær og ikke bruk olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge for en død.
Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Kled deg i sørgeklær og ikke bruk olje. Oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte derfor etter Tekoah og hentet en klok kvinne derfra. Han sa til henne: 'Vær så snill, lat som om du er en sørgende kvinne. Kle deg i sørgeklær, bruk ikke olje på deg, men opptråd som en kvinne som lenge har sørget over den døde.'
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, late som om du sørger, og ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge for de døde.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Late som du sørger. Ta på deg sørgeklær og ikke salv deg med olje. Vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.»
So Joab sent to Tekoa and brought a wise woman from there. He said to her, "Please act like you are in mourning. Put on mourning clothes and do not anoint yourself with oil. Behave as if you have been mourning for the dead for a long time.
Joab sendte noen til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: 'Vær så snill, lat som du er i sorg, tar på deg sørgeklær og salver deg ikke med olje. Vær som en kvinne som i mange dager har sørget over en død.'
Og Joab sendte hen til Thekoa og lod hente en viis Qvinde derfra, og han sagde til hende: Kjære, hold dig sørgende, og Kjære, før dig i Sørgeklæder og salv dig ikke med Olie, og vær som en Qvinde, der mange Dage har sørget for en Død.
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne og sa til henne: "Vær så snill, lat som du sørger, ta på deg sørgeklær og smør deg ikke med olje, men oppfør deg som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and brought from there a wise woman, and said to her, I pray you, pretend to be a mourner, and put on mourning clothes now, and do not anoint yourself with oil, but be like a woman who has mourned a long time for the dead:
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne, vær så snill, oppfør deg som en sørgende, og kle deg i sørgeklær, og ikke salv deg med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: 'Vær så snill, late som du sørger, og kle deg i sørgeklær uten å salve deg med olje. Du skal være som en kvinne som har sørget mange dager for de døde.
Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: «Vær så snill å late som du er en sørgende kvinne og ta på deg sørgeklær. Ikke salve deg med olje, men vær som en kvinne som har sørget lenge over en død.
Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Lat som om du er i sorg, ta på deg sørgeklær og bruk ingen velduftende oljer, men se ut som en kvinne som lenge har sørget over en død.
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
and sent vnto Thecoa, and caused to fetch from thence a prudent woman and saide vnto her: Make lametacion, and weere mournynge garmentes, & anoynte the not with oyle: but fayne thy selfe as a woman which hath mourned longe ouer a deed,
And Ioab sent to Tekoah, and brought thence a subtile woman, & sayd vnto her, I pray thee, fayne thy selfe to mourne, and nowe put on mourning apparel, & anoynt not thy selfe with oyle: but be as a woman that had now long time mourned for the dead.
And he sent to Thekoa, and fet thence a wyse woman, & sayde vnto her: I pray thee faine thy selfe to be a mourner, and put on mourning apparell, and annoynt not thy self with oyle, but be as a woman that had long tyme mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoah, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on now mourning apparel, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that had a long time mourned for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, please act like a mourner, and put on mourning clothing, Please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has a long time mourned for the dead:
and Joab sendeth to Tekoah, and taketh thence a wise woman, and saith unto her, `Feign thyself a mourner, I pray thee, and put on, I pray thee, garments of mourning, and anoint not thyself with oil, and thou hast been as a woman these many days mourning for the dead,
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoa, and fetched thence a wise woman, and said unto her, I pray thee, feign thyself to be a mourner, and put on mourning apparel, I pray thee, and anoint not thyself with oil, but be as a woman that hath a long time mourned for the dead:
And Joab sent to Tekoa and got from there a wise woman, and said to her, Now make yourself seem like one given up to grief, and put on the clothing of sorrow, not using any sweet oil for your body, but looking like one who for a long time has been weeping for the dead:
Joab sent to Tekoa, and fetched there a wise woman, and said to her, "Please act like a mourner, and put on mourning clothing, please, and don't anoint yourself with oil, but be as a woman who has mourned a long time for the dead.
So Joab sent to Tekoa and brought from there a wise woman. He told her,“Pretend to be in mourning and put on garments for mourning. Don’t anoint yourself with oil. Instead, act like a woman who has been mourning for the dead for some time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
5Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.
1Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.
17Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
18Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.
18Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.
21Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.
1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
2Og seieren den dagen ble til sorg for hele folket, fordi de hørte at kongen sørget over sin sønn.
31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.
9Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.
10Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.
4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.
31Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.
33Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.
29Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.
12Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
13Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.
23Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.
5Og Herren sa til Akiah: "Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe angående sønnen hennes, for han er syk. Du skal si slik og slik til henne, for når hun kommer, vil hun late som hun er en annen kvinne."
19Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.
30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.
31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.
32Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, svarte og sa: Må ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for kun Amnon er død, for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han vanæret hans søster Tamar.
26Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien til porten. Når noen som hadde en sak, kom til kongen for å få dom, kalte Absalom på ham og spurte: Fra hvilken by er du? Og han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?
22Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.
2Og Jeroboam sa til sin kone: "Reis deg, jeg ber deg, og forkled deg slik at ingen kan kjenne deg igjen som Jeroboams kone. Gå til Silo, for der er Akia, profeten som fortalte meg at jeg skulle bli konge over dette folket."
19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker sin kjortel med mange farger, la hånden på hodet, og gikk ropende av sted.
39Kong Davids sjel lengtet etter å dra til Absalom, for han hadde funnet trøst etter Amnon, da han var død.
16Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.
17Og han sa: Jeg ber deg tale til kongen Salomo (for han vil ikke si nei til deg), at han gir meg Abisjag fra Sjunem til hustru.
18Og Batseba sa: Vel, jeg skal tale til kongen for deg.
21Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."