2 Samuelsbok 13:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker sin kjortel med mange farger, la hånden på hodet, og gikk ropende av sted.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 7:6 : 6 Josva rev sine klær, falt ned på sitt ansikt foran Herrens ark til kvelds, han og Israels eldste, og de strødde støv på sine hoder.
  • Jer 2:37 : 37 Ja, du skal gå ut derfra, med hendene på hodet; for Herren har forkastet det som du stolte på, og du skal ikke ha fremgang med dem.
  • 2 Sam 1:2 : 2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
  • 2 Sam 1:11 : 11 Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.
  • Est 4:1 : 1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
  • Job 2:12 : 12 Og da de så opp fra lang avstand og ikke kjente ham igjen, hevet de sin stemme og gråt. De rev i stykker hver sin kappe og strødde støv på sine hoder mot himmelen.
  • Job 42:6 : 6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
  • 1 Sam 4:12 : 12 En mann fra Benjamins stamme løp fra slagmarken og kom til Sjilo samme dag med klærne revet i stykker og jord på hodet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    16Hun sa til ham: Det er ingen grunn; denne ondskapen å sende meg bort er større enn den andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.

    17Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.

    18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg, for slike klær bar kongens døtre som var jomfruer. Da brakte hans tjener henne ut, og låste døren etter henne.

  • 79%

    20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Men nå, min søster, vær stille; han er din bror; la ikke dette gå til hjertet på deg. Så Tamar bodde i sin bror Absaloms hus, ødelagt.

    21Da kong David hørte om alle disse tingene, ble han meget vred.

    22Absalom talte ikke til Amnon verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde vanæret hans søster Tamar.

  • 77%

    30Mens de var på vei, kom nyheten til David og sa: Absalom har slått alle kongens sønner, og ikke en er igjen.

    31Kongen reiste seg, rev i stykker klærne sine, og kastet seg på jorden; og alle hans tjenere stod omkring med klærne sine revet.

    32Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, svarte og sa: Må ikke min herre tro at de har drept alle de unge mennene, kongens sønner; for kun Amnon er død, for etter Absaloms plan har dette vært bestemt fra den dagen han vanæret hans søster Tamar.

  • 74%

    13Da ble det meldt til Tamar: "Din svigerfar går opp til Timnata for å klippe sauene sine."

    14Hun la bort sine enkes klær, dekket seg med et slør, svøpte seg og satt seg ved inngangen til Enaim, på veien til Timnata. Hun så at Sela var voksen, men hun var ikke blitt gitt til ham som kone.

  • 19Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.

  • 71%

    4Han sa til ham: Hvorfor er du, som er kongens sønn, så mager dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon sa til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.

    5Jonadab sa til ham: Legg deg på din seng og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg noe å spise, og lage maten i min nærvær, så jeg kan se det, og spise den fra hennes hånd.

    6Så Amnon la seg ned og latet som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La Tamar, min søster, komme og lage to kaker for meg mens jeg ser på, så jeg kan spise fra hennes hånd.

    7Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus, og lag mat til ham.

    8Så gikk Tamar til sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok mel og knadde det, laget kaker i hans nærvær, og bakte dem.

    9Hun tok en panne og helte dem ut foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: La alle menn gå ut fra meg. Og alle gikk ut.

    10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise fra din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget, og brakte dem inn til Amnon, sin bror, i kammeret.

  • 71%

    1Etter dette skjedde det at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.

    2Amnon ble så plaget at han ble syk på grunn av sin søster Tamar, for hun var jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.

  • 27Til Absalom ble det født tre sønner og en datter ved navn Tamar; hun var en vakker kvinne.

  • 11Juda sa da til Tamar, sin svigerdatter: "Bli boende som enke i din fars hus til min sønn Sela vokser opp." Han fryktet at Sela også skulle dø, som hans brødre. Så Tamar dro og ble i sin fars hus.

  • 30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han sine klær. Mens han gikk på muren, så folket, og se, han hadde sekkestrie på kroppen innvendig.

  • 11Da grep David fatt i sine klær og flerret dem; og det samme gjorde alle mennene som var med ham.

  • 69%

    23Da sa Juda: "La henne beholde det, så vi ikke blir til skamme. Jeg har sendt kjeet, men du fant henne ikke."

    24Omkring tre måneder senere fikk Juda beskjed: "Tamar, din svigerdatter, har drevet hor, og se, hun er blitt med barn av hor." Juda sa: "Før henne ut og la henne brenne."

  • 2Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.

  • 4Men kongen dekket ansiktet sitt, og han ropte med høy røst: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Est 4:1-2
    2 vers
    68%

    1Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.

    2Han kom helt til foran kongens port, for ingen kunne gå inn i kongens port iført sekkestrie.

  • 68%

    36Og det skjedde, så snart han hadde sluttet å tale, at se, kongens sønner kom, løftet røsten og gråt; kongen og alle hans tjenere gråt svært.

    37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn alle dager.

  • 8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.

  • 1Det ble sagt til Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.

  • 31David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.

  • 13Da hun så at han hadde etterlatt kappen i hennes hånd og flyktet ut,

  • 66%

    37Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»

    38Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.

  • 30Og David gikk opp ved oppgangen til Oljeberget, mens han gråt da han gikk opp, og hadde hodet tildekket, og han gikk barfot. Og alt folket som var med ham hadde tildekket sine hoder, og de gikk opp mens de gråt.

  • 35Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • 66%

    13Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Jeg ber deg, tal med kongen, for han vil ikke nekte meg deg.

    14Men han ville ikke lytte til henne, og vær sterkere enn henne, han tvang henne og la seg med henne.

  • 3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker min kappe og min drakt, og jeg rev hår av hodet og skjegget mitt og satte meg i forferdelse.

  • 34Jakob rev sine klær og la sekkestrie om sine hofter, og sørget over sin sønn i mange dager.