Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, har gjort mot meg; hvordan han drepte de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Joab drepte dem og utøste krigsblod i fredstid, og påført seg selv blodskyld.»
Du vet også hva Joab, sønn av Zeruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether; han drepte dem og utøste krigens blod under fred. Han bar blodet fra krigen på sitt belte og i skoene sine.
Du vet også hva Joab, Serajas sønn, gjorde mot meg, og mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte og lot krigsblod flyte i fredstid. Han satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Du vet også hva Joab, Srujas sønn, har gjort mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem, og at han veltet krigsblod i fredstid. På hans belte, som er om hans hofter, og på hans sko, som er på hans føtter, er blod.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
Dessuten vet du også hva Joab, Seraijas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, nemlig Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og således utøste krigsblod i fred, og satte krigsblod på sitt belte omkring hoftene og i skoene på føttene.
Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hvordan han drepte to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, og lot blodet fra krigen renne i fredstid. Han lot krigsblod søke inn i beltet om sine hofter og i sandalene på sine føtter.
Moreover, you know what Joab son of Zeruiah did to me—how he killed the two commanders of Israel's armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. He shed their blood as if in war during a time of peace, staining his belt and sandals with the blood.
«Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to hærførere i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, da han drepte dem og utøste krigsblod i fredstid. Han farvet sitt belte om livet og sine sandaler på føttene med dette krigsblodet.
Og du, du veed ogsaa, hvad Joab, Zerujas Søn, gjorde ved mig, hvad han gjorde ved de to Stridshøvedsmænd i Israel, ved Abner, Ners Søn, og ved Amasa, Jethers Søn, som han slog ihjel, og udøste Krigsblod, der det var Fred, og kom Krigsblod paa sit Bælte, som var om hans Lænder, og paa sine Skoe, som vare paa hans Fødder.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Videre vet du hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, mot Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid, og lot krigsblod være på beltet rundt sine hofter og på sandaler som var på hans føtter.
Moreover, you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, and what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his belt that was about his loins, and in his shoes on his feet.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte. Han spredte krigsblod i fredstid og satte krigsblod på beltet om sine hofter og i skoene på føttene sine.
Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg, hva han gjorde mot to av hærførerne for Israel, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, da han drepte dem og lot krigsblod brukes som om det var fred, og satte krigsblod på beltet rundt livet og på sandalene på føttene.
Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
Moreover thou knowest{H3045} also what Joab{H3097} the son{H1121} of Zeruiah{H6870} did{H6213} unto me, even what he did{H6213} to the two{H8147} captains{H8269} of the hosts{H6635} of Israel,{H3478} unto Abner{H74} the son{H1121} of Ner,{H5369} and unto Amasa{H6021} the son{H1121} of Jether,{H3500} whom he slew,{H2026} and shed{H7760} the blood{H1818} of war{H4421} in peace,{H7965} and put{H5414} the blood{H1818} of war{H4421} upon his girdle{H2290} that was about his loins,{H4975} and in his shoes{H5275} that were on his feet.{H7272}
Moreover thou knowest{H3045}{(H8804)} also what Joab{H3097} the son{H1121} of Zeruiah{H6870} did{H6213}{(H8804)} to me, and what he did{H6213}{(H8804)} to the two{H8147} captains{H8269} of the hosts{H6635} of Israel{H3478}, unto Abner{H74} the son{H1121} of Ner{H5369}, and unto Amasa{H6021} the son{H1121} of Jether{H3500}, whom he slew{H2026}{(H8799)}, and shed{H7760}{(H8799)} the blood{H1818} of war{H4421} in peace{H7965}, and put{H5414}{(H8799)} the blood{H1818} of war{H4421} upon his girdle{H2290} that was about his loins{H4975}, and in his shoes{H5275} that were on his feet{H7272}.
Thou knowest well also what Ioab the sonne of Zeru Ia hath done vnto me, what he dyd vnto the two chefe captaynes of Israel, Abner the sonne of Ner, and Amasa the sonne of Iether, whom he slewe and shed the bloude of warre wha it was peace, & put the bloude of warre vpon his girdel yt was aboute his loynes, and in his shues that were vpon his fete:
Thou knowest also what Ioab the sonne of Zeruiah did to me, and what he did to the two captaines of the hostes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether: whome he slewe, and shed blood of battell in peace, and put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shooes that were on his feete.
Moreouer, thou wottest howe Ioab the sonne of Zaruia serued me, and what he did to the two captaynes of the hoastes of Israel, vnto Abner the sonne of Ner, and vnto Amasa the sonne of Iether, whom he slue, and shed blood in time of peace (euen as it had ben in warre) & put the blood of warre vpon his girdle that was about his loynes, and in his shoes that were on his feete.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did to me, [and] what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that [was] about his loins, and in his shoes that [were] on his feet.
Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
`And also, thou hast known that which he did to me -- Joab son of Zeruiah -- that which he did to two heads of the hosts of Israel, to Abner son of Ner, and to Amasa son of Jether -- that he slayeth them, and maketh the blood of war in peace, and putteth the blood of war in his girdle, that `is' on his loins, and in his sandals that `are' on his feet;
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Moreover thou knowest also what Joab the son of Zeruiah did unto me, even what he did to the two captains of the hosts of Israel, unto Abner the son of Ner, and unto Amasa the son of Jether, whom he slew, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war upon his girdle that was about his loins, and in his shoes that were on his feet.
Now you have knowledge of what Joab, the son of Zeruiah, did to me, and to the two captains of the army of Israel, Abner, the son of Ner, and Amasa, the son of Jether, whom he put to death, taking payment for the blood of war in time of peace, and making the band of my clothing and the shoes on my feet red with the blood of one put to death without cause.
"Moreover you know also what Joab the son of Zeruiah did to me, even what he did to the two captains of the armies of Israel, to Abner the son of Ner, and to Amasa the son of Jether, whom he killed, and shed the blood of war in peace, and put the blood of war on his sash that was about his waist, and in his shoes that were on his feet.
“You know what Joab son of Zeruiah did to me– how he murdered two commanders of the Israelite armies, Abner son of Ner and Amasa son of Jether. During peacetime he struck them down like he would in battle; when he shed their blood as if in battle, he stained the belt on his waist and the sandals on his feet.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32 Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
33 Så skal deres blod komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommere for alltid; men for David, for hans etterkommere, for hans hus og for hans trone skal det være fred fra Herren for evig.
34 Så gikk Benaia, sønn av Jojada, opp og slo ham ned og han døde; og han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.
6 Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå fredfullt ned i graven.
4 Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
11 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.
8 Og se, du har hos deg Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9 Men hold ham ikke for uskyldig, for du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår gå ned til graven med blod.
8 Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa fremfor dem. Joab hadde på seg sin kledning, og over den var et belte med et sverd i sliren ved hoften. Da han gikk frem, falt det ut.
9 Joab sa til Amasa: Står det bra til med deg, min bror? Og Joab tok et grep om Amasas skjegg med høyre hånd for å kysse ham.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet som Joab hadde i hånden. Så stakk han ham med det i det femte ribben, og tarmene rant ut på jorden, og han slo ham ikke flere ganger. Så døde han. Og Joab og hans bror Abisai forfulgte Seba, Bikris sønn.
11 En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!
12 Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.
24 Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?
25 Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.
26 Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham i stillhet, og der stakk han ham under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asahels blod.
28 Da David hørte det senere, sa han: Jeg og mitt rike er uskyldige overfor Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.
29 Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.
30 Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
11 Joab sa til mannen som fortalte det: Se, du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle gitt deg ti sølvstykker og et belte.
9 Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10 Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
8 Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
6 ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
9 Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
11 Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
37 For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
44 Kongen sa videre til Sjimei: Du vet all den ondskapen som ditt hjerte er klar over, som du har gjort mot David, min far. Derfor skal Herren føre din ondskap tilbake på ditt eget hode.
13 Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
31 Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
22 Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»
5 For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
18 Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.
3 "Du vet at David, min far, ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds navn, på grunn av krigene som omga ham fra alle kanter, inntil Herren la dem under føttene hans.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
16 Dette er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever, er dere skyldige til døden fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Og nå, se hvor kongens spyd er og vannkrukken som var ved hans hode.»
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
15 Og han sa: Du vet at kongeriket var mitt, og at hele Israel satte sine ansikter mot meg for å gjøre meg til konge; men kongeriket ble vendt og ble min brors, for det var fra Herren.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
19 Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20 For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.