Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:

Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:

Jeg går veien som alle på jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann!

Jeg går veien som hele jorden går. Vær sterk og vis deg som en mann.

Hold det Herren din Gud har pålagt deg. Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, lover og regler, slik det er skrevet i Mose lov, så skal du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.

Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.

Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’

Da vil Herren stadfeste det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner holder sin vei, så de vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en av din slekt på Israels trone.’

Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg—hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn: Han drepte dem og lot krigsblod renne i fredstid; han satte krigsblod på beltet om livet og på sandalene på føttene.

Du vet også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn. Han drepte dem og lot krigsblod flyte i fredstid; han satte krigsblod på beltet han bar om livet og på sandalene på føttene.

Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå ned i dødsriket i fred.

Gjør derfor etter din visdom; la ikke hans grå hår gå i fred ned i dødsriket.

Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise trofast godhet, og la dem få spise ved ditt bord. For slik sto de meg bi da jeg flyktet for din bror Absalom.

Men mot Barsillais sønner fra Gilead skal du vise godhet. La dem få spise ved ditt bord, for de sto meg nær da jeg flyktet for din bror Absalom.

Se, hos deg er også Sjimi, Gera, en benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en hard forbannelse den dagen jeg drog til Mahanaim. Men han kom ned til Jordan for å møte meg, og jeg sverget ved Herren at jeg ikke skulle drepe deg med sverd.

Hos deg er også Sjimi, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim. Han forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren: ‘Jeg vil ikke drepe deg med sverd.’

Nå må du ikke holde ham uskyldig. Du er en klok mann, og du vet hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår fare blodig ned i dødsriket.

Nå må du ikke la ham gå ustraffet. Du er en klok mann og vet hva du bør gjøre med ham. Før hans grå hår med blod ned i dødsriket.

Så gikk David til hvile hos sine fedre, og han ble gravlagt i Davids by.

Så sov David inn hos fedrene sine, og han ble gravlagt i Davids by.

Tiden David var konge over Israel, var førti år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.

Tiden David var konge over Israel var førti år. I Hebron var han konge i sju år, og i Jerusalem var han konge i trettitre år.

Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble godt grunnfestet.

Salomo satte seg på sin far Davids trone, og hans kongedømme ble sterkt befestet.

Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»

Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du i fred?» Han svarte: «I fred.»

Han sa: «Jeg har et ærend til deg.» Hun sa: «Tal!»

Han sa: «Jeg har et ord å si deg.» Hun sa: «Tal.»

Han sa: «Du vet at kongemakten var min, og hele Israel hadde vendt sitt ansikt mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongemakten gikk over og ble min brors, for det var fra Herren at den ble hans.

Han sa: «Du vet at kongedømmet egentlig var mitt, og hele Israel hadde vendt sine øyne mot meg for å gjøre meg til konge. Men kongedømmet ble vendt og ble min brors, for fra Herren var det at det tilfalt ham.»

Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»

«Nå ber jeg deg om én ting; ikke avvis meg.» Hun sa til ham: «Tal.»

Han sa: «Si, vær så snill, til kong Salomo—han vil ikke avvise deg—at han gir meg Abisjag, sjunamittinnen, til kone.»

Han sa: «Vær så snill, si til kong Salomo — han vil ikke avvise deg — at han gir sjunamittinnen Abisjag til meg som kone.»

Batseba sa: «Godt, jeg skal tale med kongen for deg.»

Batseba sa: «Godt, jeg skal tale til kongen for deg.»

Batseba gikk til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Da reiste kongen seg for å møte henne, bøyde seg for henne og satte seg på sin trone. Han lot også sette en trone for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.

Batseba gikk inn til kong Salomo for å tale til ham om Adonja. Kongen reiste seg for å møte henne og bøyde seg for henne; deretter satte han seg på tronen. Han lot også sette en stol for kongens mor, og hun satte seg ved hans høyre side.

Hun sa: «Én liten bønn har jeg til deg; avvis meg ikke.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»

Hun sa: «Jeg har en liten bønn til deg; ikke avvis meg.» Kongen sa til henne: «Be, mor; jeg vil ikke avvise deg.»

Hun sa: «La Abisjag, sjunamittinnen, bli gitt til din bror Adonja til hustru.»

Hun sa: «La sjunamittinnen Abisjag bli gitt til Adonja, din bror, til kone.»

Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag, sjunamittinnen, til Adonja? Be heller om kongedømmet for ham—han er jo min eldre bror—ja, for ham og for presten Ebjatar og for Joab, Serujas sønn!»

Kong Salomo svarte sin mor: «Hvorfor ber du om Abisjag for Adonja? Be like godt om kongedømmet for ham, for han er jo min eldre bror — ja, både for ham og for Ebjatar presten og for Joab, Serujas sønn!»

Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre mot meg både nå og siden—Adonja har med denne bønnen talt mot sitt eget liv!

Da sverget kong Salomo ved Herren: «Må Gud gjøre så mot meg og mer til — sannelig, ved sitt eget liv har Adonja talt dette ordet!»

Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han lovte: I dag skal Adonja dø.»

«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»

Kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, så han døde.

Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.

Til presten Ebjatar sa kongen: «Gå hjem til eiendommen din i Anatot! Du er en dødsens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herren Guds paktkiste framfor min far David, og du delte alle de lidelser min far hadde.»

Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»

Slik drev Salomo Ebjatar bort fra å være prest for Herren og oppfylte dermed det ordet Herren hadde t alt mot Elis hus i Sjilo.

Slik drev Salomo Ebjatar bort fra å være prest for Herren, for å oppfylle det ordet Herren hadde talt om Elis hus i Sjilo.

Ryktet kom også til Joab, for Joab hadde holdt med Adonja, men ikke holdt med Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep tak i hornene på alteret.

Ryktet nådde Joab. Joab hadde sluttet seg til Adonja, men til Absalom hadde han ikke sluttet seg. Joab flyktet til Herrens telt og grep fatt i alterets horn.

Da det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt og sto ved alteret, sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, med beskjed: «Gå og slå ham ned!»

Det ble meldt kong Salomo: «Joab har flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret.» Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: «Gå og hogg ham ned.»

Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Men han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake til kongen med dette svaret: «Slik sa Joab, og slik svarte han meg.»

Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: «Så sier kongen: Kom ut!» Han svarte: «Nei, her vil jeg dø.» Benaja gikk tilbake og meldte til kongen: «Slik talte Joab, og slik svarte han meg.»

Da sa kongen til ham: «Gjør som han har sagt! Slå ham ned og gravlegg ham, så du får tatt bort fra meg og fra min fars hus den uskyldige blodskyld som Joab har utøst.

Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»

Herren vil la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt over og drepte med sverd to menn som var mer rettferdige og bedre enn han—Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda—uten at min far David visste det.

«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»

Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans etterkommers hode til evig tid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»

«Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hodet til hans etterkommere for alltid. Men for David og hans etterkommere, hans hus og hans trone, skal det være fred fra Herren til evig tid.»

Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, falt over ham og drepte ham. Han ble begravet i sitt eget hus i ørkenen.

Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, han slo ham i hjel og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hus i ørkenen.

Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted, og presten Sadok satte kongen i stedet for Ebjatar.

Kongen satte Benaja, Jojadas sønn, i hans sted over hæren. Og Sadok satte kongen i Ebjatars sted til prest.

Deretter sendte kongen bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der; gå ikke ut derfra, verken hit eller dit.

Deretter sendte kongen bud og kalte Sjimi. Han sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og dra ikke derfra, verken hit eller dit.»

Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.»

«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»

Sjimi sa til kongen: «Godt! Det er slik min herre kongen har sagt; slik vil din tjener gjøre.» Og Sjimi ble boende i Jerusalem i mange dager.

Sjimi sa til kongen: «Det er godt. Slik min herre kongen har sagt, skal din tjener gjøre.» Og Sjimi bodde lenge i Jerusalem.

Men da tre år var gått, rømte to av Sjimís slaver til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi: «Se, slavene dine er i Gat.»

Men da tre år var gått, hendte det at to av Sjimis tjenere rømte til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. Det ble meldt Sjimi: «Se, dine tjenere er i Gat.»

Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og drog til Gat, til Akisj, for å lete etter slavene sine. Sjimi drog og hentet slavene sine fra Gat.

Da brøt Sjimi opp, salte eselet sitt og dro til Gat, til Akisj, for å lete etter tjenerne sine. Sjimi dro og hentet tjenerne sine fra Gat.

Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

Det ble meldt Salomo at Sjimi hadde gått fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake.

Kongen sendte bud, kalte Sjimi til seg og sa til ham: «Satte jeg deg ikke under ed ved Herren og advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du for visst vite at du skal dø? Da sa du til meg: Det er godt, ordet har jeg hørt.»

Da sendte kongen bud og kalte Sjimi og sa til ham: «Var det ikke jeg som lot deg sverge ved Herren og også advarte deg og sa: Den dagen du går ut og drar hit eller dit, skal du vite for visst at du må dø? Og du sa til meg: Det er godt; det har jeg hørt.»

Hvorfor har du da ikke holdt eden ved Herren og det budet jeg påla deg?

«Hvorfor har du da ikke holdt Herrens ed og det påbudet jeg ga deg?»

Kongen sa videre til Sjimi: «Du vet selv, i ditt hjerte, all den ondskap du har gjort mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake på ditt eget hode.

Kongen sa til Sjimi: «Du vet i ditt hjerte alt det onde du vet at du gjorde mot min far David. Nå lar Herren din ondskap komme tilbake over ditt eget hode.»

Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»

«Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens ansikt til evig tid.»

Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut, falt over ham og drepte ham. Slik ble kongedømmet styrket i Salomos hånd.

Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, og han døde. Slik ble riket trygt festet i Salomos hånd.