Dommerne 11:38
Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne av sted i to måneder. Hun gikk, hun og venninnene hennes, og gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå! Og han lot henne gå bort i to måneder. Hun gikk av sted, hun og venninnene hennes, og hun gråt over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: 'Gå.' Og han sendte henne avgårde i to måneder. Hun og venninnene dro opp i fjellene og sørget over at hun skulle dø som jomfru.
Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: Gå, og han sendte henne bort i to måneder. Så gikk hun med venninnene sine og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.
Han svarte: «Gå!» og lot henne dra for to måneder. Hun dro av sted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: 'Gå,' og han lot henne dra i to måneder. Hun dro med sine følgesvenner og sørget over sin jomfruelighet oppe på fjellene.
Han sa: Gå. Og han lot henne dra for to måneder; hun gikk med venninnene sine og sørget over sin jomfrudom på fjellene.
Han sa: «Gå.» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun og venninnene hennes gikk opp i fjellene og gråt over at hun måtte forbli jomfru.
He said, 'Go,' and he sent her away for two months. She and her friends went to the hills and wept because she would never marry.
Han sa: 'Gå!' Så sendte han henne av sted for to måneder, og hun gikk avsted med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Og han sagde: Gak hen, og han lod hende fare to Maaneder; da gik hun hen, og hendes Veninder, og græd over sin Jomfrudom paa Bjergene.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
Han sa: «Gå!» Og han sendte henne bort for to måneder. Hun dro med sine venninner og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
Han sa: Gå. Han sendte henne bort i to måneder. Og hun dro, hun og venninnene, og sørget over sin jomfrudom i fjellene.
Han sa: 'Gå,' og sendte henne bort for to måneder. Hun dro og gråt over sin jomfruelighet med venninnene sine på fjellene.
Han sa: Gå. Og han sendte henne bort for to måneder; og hun dro, hun og hennes venninner, og sørget over sin jomfruelighet på fjellene.
Og han sa: Gå da. Så sendte han henne bort i to måneder; og hun dro med venninnene sine til fjellene og sørget over sin skjebne.
And he said,{H559} Go.{H3212} And he sent her away{H7971} for two{H8147} months:{H2320} and she departed,{H3212} she and her companions,{H7464} and bewailed{H1058} her virginity{H1331} upon the mountains.{H2022}
And he said{H559}{(H8799)}, Go{H3212}{(H8798)}. And he sent her away{H7971}{(H8799)} for two{H8147} months{H2320}: and she went{H3212}{(H8799)} with her companions{H7464}, and bewailed{H1058}{(H8799)} her virginity{H1331} upon the mountains{H2022}.
He sayde: Go thy waye. And he let her go two monethes. Then wente she with her playefeeres, and bewayled hir mayden heade vpon the mountaynes.
And he sayde, Goe: and he sent her away two moneths: so she went with her companions, and lamented her virginitie vpon the moutaines.
And he sayd, go. And he sent her away two monethes: And so she went with her companions, & lamented her maydenhead vpon the mountaynes.
And he said, Go. And he sent her away [for] two months: and she went with her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
He said, Go. He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
And he saith, `Go;' and he sendeth her away two months, and she goeth, she and her friends, and she weepeth for her virginity on the hills;
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go. And he sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and bewailed her virginity upon the mountains.
And he said, Go then. So he sent her away for two months; and she went with her friends to the mountains, weeping for her sad fate.
He said, "Go." He sent her away for two months: and she departed, she and her companions, and mourned her virginity on the mountains.
He said,“You may go.” He permitted her to leave for two months. She went with her friends and mourned her virginity as she walked through the hills.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
37 Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
39 Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
40 at Israels døtre gikk hvert år for å sørge over datteren til Jefta, gileaditten, fire dager i året.
2 Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes mann reiste seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler med seg. Hun førte ham til sin fars hus, og da pikenes far så ham, gledet han seg over å møte ham.
4 Hans svigerfar, pikenes far, holdt ham igjen, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk, og de overnattet der.
5 På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
14 Hun la bort sine enkes klær, dekket seg med et slør, svøpte seg og satt seg ved inngangen til Enaim, på veien til Timnata. Hun så at Sela var voksen, men hun var ikke blitt gitt til ham som kone.
15 Da Juda så henne, trodde han hun var en prostituert, fordi hun hadde dekket til ansiktet sitt.
16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg ligge med deg," fordi han ikke visste at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: "Hva vil du gi meg for å ligge med meg?"
17 Han sa: "Jeg vil sende deg et kje fra flokken." Hun spurte: "Vil du gi meg pant til du sender det?"
18 Han svarte: "Hva slags pant skal jeg gi deg?" Hun sa: "Din signetring, dine snorer og staven i din hånd." Han ga henne det, lå med henne, og hun ble med barn ved ham.
19 Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.
20 Juda sendte kjeet med sin venn adullamitten for å hente pantet fra kvinnen, men han fant henne ikke.
13 Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
16 Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
55 Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
14 og anklager henne for skammelige ting og sprer et ondt rykte om henne og sier: "Jeg tok denne kvinnen til hustru, men da jeg kom til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru",
15 da skal pikens far og mor ta de bevis på pikens jomfruelighet og legge dem fram for de eldste i byen ved byporten.
28 Han sa til henne: «Stå opp, la oss dra.» Men det var ingen som svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og mannen reiste seg og dro tilbake til sitt sted.
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
20 Men hvis dette er sant, og det ikke finnes bevis på pikens jomfruelighet,
21 da skal de føre piken ut til døren i hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort en skammelig ting i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
22 Han vendte tilbake til Juda og sa: "Jeg har ikke funnet henne, og mennene på plassen sa at det ikke har vært noen prostituert der."
17 og se, han har anklaget henne for skammelige ting og sagt: 'Jeg fant ikke din datter som jomfru', men her er bevisene på min datters jomfruelighet." Og de skal spre tøystykket foran de eldste i byen.
21 Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
8 På den femte dagen stod han opp tidlig om morgenen for å dra. Men pikenes far sa: «Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.» Og de ble værende til langt ut på dagen, og de to spiste.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
7 Så dro hun ut fra stedet hvor hun hadde vært, og hennes to svigerdøtre var med henne, og de begynte på veien tilbake til Juda land.
2 Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hadde hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, vær så snill, i stedet for henne.
16 Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.
27 For han fant henne i marken, og den lovede jomfruen ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
8 Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.
16 Hun sa til ham: Det er ingen grunn; denne ondskapen å sende meg bort er større enn den andre du har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
17 Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
13 Hvor skulle jeg gå med min skam? Og du vil bli som en av de dårer i Israel. Jeg ber deg, tal med kongen, for han vil ikke nekte meg deg.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa hun: «Hvem er du, min datter?» Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
3 Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
3 Og jeg sa til henne: Du skal bli hos meg i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være med en annen mann. Slik skal jeg også være for deg.
7 Hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; og hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå.
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."
23 Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."
2 Og når hun har forlatt hans hus, kan hun gå bort og bli en annen manns kone.