Dommerne 11:39
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,
Da de to månedene var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter løftet han hadde avlagt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far. Han gjorde med henne etter løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i samsvar med løftet han hadde gjort. Hun hadde ikke kjent noen mann. Og det ble en skikk i Israel.
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han oppfylte det løftet han hadde gitt. Hun hadde aldri vært med en mann. Det ble en årlig skikk i Israel
Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til faren sin, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ingen omgang med mann. Dette ble en skikk i Israel:
Da to måneder var gått, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann, og det ble en skikk i Israel.
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som holdt sitt løfte slik han hadde avlagt det. Hun kjente ingen mann, og dette ble en sedvane i Israel,
Når de to månedene var omme, vendte hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde avlagt; og hun hadde ikke kjent noen mann. Det ble en skikk i Israel
Da de to månedene var over, vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært nær en mann. Og det ble en skikk i Israel,
After the two months, she returned to her father, and he did to her as he had vowed. And she was a virgin. From this, it became a custom in Israel
Etter to måneder vendte hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde aldri vært sammen med en mann. Og slik ble det en skikk i Israel:
Og det skede, der to Maaneder vare tilende, da kom hun tilbage til sin Fader, og han gjorde med hende efter sit Løfte, som han havde lovet; og hun kjendte ikke Mand, og det blev en Skik i Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Etter to måneder kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne i henhold til det løftet han hadde gitt. Hun hadde ikke vært med noen mann. Og det ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
Ved slutten av to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i henhold til det løfte han hadde gitt; og hun var jomfru. Dette ble en skikk i Israel.
To måneder senere kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne som han hadde lovet i sitt løfte. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel.
Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne i samsvar med hans løfte som han hadde lovet. Hun hadde ikke kjent en mann. Og det ble en sedvane i Israel,
Og etter to måneder kom hun tilbake til sin far, som gjorde med henne som han hadde sagt i sitt løfte: og hun hadde aldri vært med en mann. Så dette ble en skikk i Israel,
And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months,{H2320} that she returned{H7725} unto her father,{H1} who did{H6213} with her according to his vow{H5088} which he had vowed:{H5087} and she knew{H3045} not man.{H376} And it was a custom{H2706} in Israel,{H3478}
And it came to pass at the end{H7093} of two{H8147} months{H2320}, that she returned{H7725}{(H8799)} unto her father{H1}, who did{H6213}{(H8799)} with her according to his vow{H5088} which he had vowed{H5087}{(H8804)}: and she knew{H3045}{(H8804)} no man{H376}. And it was a custom{H2706} in Israel{H3478},
And after two monethes she came agayne vnto hir father. And he dyd vnto her acordinge as he had vowed. And she had neuer bene in daunger of eny man. And it was a custome in Israel,
And after the ende of two moneths, she turned againe vnto her father, who did with her according to his vowe which he had vowed, and she had knowen no man; it was a custome in Israel:
And after the ende of two monethes, she turned agayne vnto her father, whiche dyd with her according to his vowe whiche he had vowed, & she had knowne no man: And it grewe to a custome in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her [according] to his vow which he had vowed: and she knew no man. And it was a custom in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
and it cometh to pass at the end of two months that she turneth back unto her father, and he doth to her his vow which he hath vowed, and she knew not a man; and it is a statute in Israel:
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel,
And it came to pass at the end of two months, that she returned unto her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she knew not man. And it was a custom in Israel, [
And at the end of two months she went back to her father, who did with her as he had said in his oath: and she had never been touched by a man. So it became a rule in Israel,
It happened at the end of two months, that she returned to her father, who did with her according to his vow which he had vowed: and she was a virgin. It was a custom in Israel,
After two months she returned to her father, and he did to her as he had vowed. She died a virgin. Her tragic death gave rise to a custom in Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 at Israels døtre gikk hvert år for å sørge over datteren til Jefta, gileaditten, fire dager i året.
34 Da Jefta kom hjem til Mispa, se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken annen sønn eller datter.
35 Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
37 Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
38 Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
1 Og det skjedde i de dager, da det ikke var en konge i Israel, at det var en levitt som oppholdt seg ved foten av Efraims fjell, og han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2 Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
3 Hennes mann reiste seg og dro etter henne for å tale vennlig til henne og bringe henne tilbake, med sin tjener og to esler med seg. Hun førte ham til sin fars hus, og da pikenes far så ham, gledet han seg over å møte ham.
4 Hans svigerfar, pikenes far, holdt ham igjen, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk, og de overnattet der.
13 Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.
29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.
30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,
31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»
32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
3 Når en kvinne også avlegger et løfte til Herren, og binder seg med et løfte mens hun er i sin ungdom i sin fars hus,
4 og hennes far hører hennes løfte, og hennes binding gjennom det hun har bundet sin sjel, og faren tier når han hører det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hver binding hun har gjort skal gjelde.
5 Men hvis faren nekter henne den dagen han hører det, skal ingen av hennes løfter eller bånd som hun har bundet sin sjel med, gjelde; og Herren vil tilgi henne, siden faren nektet henne.
6 Og hvis hun har vært gift med en mann da hun avgav sitt løfte, eller uttalte noe med sine lepper som hun har bundet sin sjel med,
1 Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta.
2 Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»
3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.
4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.
5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.
12 Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent mann ved å ligge med, og de brakte dem til leiren i Silo, som er i Kanaans land.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
7 Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.
19 og de skal pålegge ham en bot på hundre sølvsekler som skal gis til pikens far, fordi han har brakt en dårlig anseelse over en jomfru i Israel. Hun skal være hans hustru, og han kan ikke skille seg fra henne så lenge han lever.
20 Men hvis dette er sant, og det ikke finnes bevis på pikens jomfruelighet,
21 da skal de føre piken ut til døren i hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde med steiner, fordi hun har gjort en skammelig ting i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde bort fra din midte.
14 og anklager henne for skammelige ting og sprer et ondt rykte om henne og sier: "Jeg tok denne kvinnen til hustru, men da jeg kom til henne, fant jeg ikke at hun var jomfru",
15 da skal pikens far og mor ta de bevis på pikens jomfruelighet og legge dem fram for de eldste i byen ved byporten.
15 Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.
19 Så reiste hun seg, gikk bort, tok av sløret og tok på sine enkes klær igjen.
9 Hvis han trolover henne med sin sønn, skal han behandle henne etter skikken for døtre.
16 Dette er de forordninger som Herren befalte Moses, mellom en mann og hans hustru, mellom en far og hans datter, mens hun ennå er ung i sin fars hus.
12 Men hun svarte ham: Nei, min bror, tving meg ikke; for slik en ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige handlingen.
4 Deretter skal hun forbli i trettitre dager i sitt renselsesblod. Ingen hellig ting skal hun berøre, og hun skal ikke gå inn i helligdommen før dagene for hennes renselse er fullført.
27 For han fant henne i marken, og den lovede jomfruen ropte, men det var ingen som kunne redde henne.
1 Det skjedde seg etter en tid, i hvetehøstens dager, at Samson besøkte sin kone med en kje; og han sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men hennes far tillot ham ikke å gå inn.
2 Hennes far sa: Jeg trodde virkelig at du hadde hatet henne, derfor ga jeg henne til din venn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? Ta henne, vær så snill, i stedet for henne.
17 og se, han har anklaget henne for skammelige ting og sagt: 'Jeg fant ikke din datter som jomfru', men her er bevisene på min datters jomfruelighet." Og de skal spre tøystykket foran de eldste i byen.
1 Folkene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin til hustru.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
3 Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.
23 Hvis en jomfru er lovet bort til en mann, og en annen mann finner henne i byen og ligger med henne,
16 Han vendte seg til henne ved veien og sa: "Kom, la meg ligge med deg," fordi han ikke visste at hun var hans svigerdatter. Hun svarte: "Hva vil du gi meg for å ligge med meg?"
9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»