Dommerne 11:15

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:9 : 9 Og Herren sa til meg: Krenk ikke Moab og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
  • 5 Mos 2:19 : 19 Og når du nærmer deg Ammons barn, krenk ikke dem og strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av Ammons barns land som eiendom, for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.
  • 2 Krøn 20:10 : 10 Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.
  • 4 Mos 21:13-15 : 13 Fra der dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, som er i ørkenen som kommer ut fra amorittenes grenser. For Arnon er Moabs grense mellom dem og amorittene. 14 Derfor blir det sagt i boken om Herrens kriger, hva han gjorde ved Rødehavet og ved Arnon-elvene, 15 og dessuten også ved strømmen av bekkene som går ned til Ar, og langs grensen til Moab.
  • 4 Mos 21:27-30 : 27 Derfor sier de som taler i ordspråk: Kom til Hesbon, la byen til Sihon bli bygd og grunnlagt: 28 For en ild har gått ut fra Hesbon, en flamme fra Sihons by. Den har fortært Ar-Moab og de høye steder ved Arnon. 29 Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge. 30 Vi har slått dem. Hesbon er ødelagt, helt til Dibon. Vi har ødelagt dem helt til Nofah, som når til Medeba.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    2 Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3 Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.

    4 Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6 De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8 De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»

    9 Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»

    10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

    11 Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

    12 Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»

    13 Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»

    14 Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.

  • 82%

    26 Mens Israel bodde i Heshbon og dens nærliggende bosetninger, i Aroer og dens nærliggende bosetninger, og i alle byene langs Arnons grense i tre hundre år, hvorfor gjeninntok dere dem ikke i all den tiden?

    27 Så, jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, avgjøre i dag mellom Israels folk og ammonittenes folk.»

    28 Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29 Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30 Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31 da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32 Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33 Han slo dem fra Aroer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramim, med et svært stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket for Israels folk.

  • 79%

    1 Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.

    2 Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3 Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

    4 Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.

    5 Gileaditterne tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimiterne. Når de flyktende Efraimiterne sa: La meg gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimitt? Sa han nei,

  • 24 Men Israel slo ham med sverdklingen og tok hans land i besittelse fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittenes land. For ammonittenes grense var sterk.

  • 74%

    16 Men da Israel dro opp fra Egypt og vandret gjennom ørkenen mot Rødehavet og kom til Kadesj,

    17 sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: 'La oss få gå gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke. Så ble Israel værende i Kadesj.

    18 Da reiste de gjennom ørkenen og gikk rundt Edoms land og Moabs land, og de kom til den østlige delen av Moabs land, og de slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn på Moabs område, for Arnon er Moabs grense.

    19 Israel sendte bud til Sihon, amorittkongen, kongen av Heshbon, og sa til ham: 'La oss få gå gjennom ditt land til vårt eget sted.'

  • 19 Og når du nærmer deg Ammons barn, krenk ikke dem og strid ikke mot dem, for jeg vil ikke gi deg noen del av Ammons barns land som eiendom, for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

  • 37 Men til Ammons barns land kom du ikke, eller til noe sted ved Jabbors elv, eller til byene i fjellene, eller til noe som Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • 1 Om ammonittene, så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i byene?

  • 11 Herren sa til Israels barn: «Har jeg ikke befridd dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?

  • 10 Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.

  • 17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

  • 9 Og Herren sa til meg: Krenk ikke Moab og strid ikke mot dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, for jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.

  • 71%

    22 De erobret hele amorittenes område, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan.

    23 Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene for sitt folk Israel, og du skal ta deres plass?

  • 10 og gi dem til mennene fra øst sammen med ammonittene som deres eiendom, slik at ammonittene ikke lenger blir husket blant nasjonene.

  • 21 Og Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 9 Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, slik at Israel ble hardt presset.