1 Mosebok 24:55
Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
Men hennes bror og mor sa: "La jenta bli hos oss noen dager, minst ti; deretter kan hun dra."
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i alle fall ti; siden kan hun dra.»
Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss i minst ti dager; etter det kan hun dra.»
Og hennes bror og mor sa, La jenten bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, eller til og med ti; så kan du dra.
Hennes bror og mor sa: 'La jenta være hos oss noen dager, minst ti; så kan hun dra.'
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: «La jomfruen bli hos oss noen dager, minst ti; etter det skal hun dra.»
Men hennes bror og mor sa: 'La jenta bli hos oss i noen dager, minst ti; etter det kan hun dra.'
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss en tid, ti dager eller så, så kan hun dra.
But her brother and her mother said, 'Let the young woman stay with us ten days or so; then you may go.'
Hennes bror og mor sa: «La ungjenta bli hos oss i noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»
Da sagde hendes Broder og hendes Moder: Lad Pigen blive hos os nogle Dage eller ti; siden maa du fare.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us a few days, at the least ten; after that she shall go.
Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen være hos oss noen dager, minst ti, deretter kan hun dra.
But her brother and her mother said, "Let the young woman stay with us a few days, at least ten; after that she may go."
Hennes bror og mor sa: «La den unge kvinnen bli hos oss noen dager til, minst ti. Etter det kan hun dra.»
Hennes bror og mor sa: "La den unge kvinnen bli hos oss en uke eller ti dager, og deretter kan hun dra.
Broren hennes og moren sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, minst ti. Etter det kan hun dra.
Men hennes bror og mor sa: La jenta være hos oss i en uke eller ti dager, og så kan hun dra.
And her brother{H251} and her mother{H517} said,{H559} Let the damsel{H5291} abide{H3427} with us [a few] days,{H3117} at the least{H176} ten;{H6218} after{H310} that she shall go.{H3212}
And her brother{H251} and her mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Let the damsel{H5291} abide{H3427}{(H8799)} with us a few days{H3117}, at the least{H176} ten{H6218}; after{H310} that she shall go{H3212}{(H8799)}.
But hir brother and hir mother sayde: let the damsell abyde with vs a while ad it be but even.x. dayes and than goo thy wayes.
Neuerthelesse hir brother and hir mother sayde: Let the damsell tary with vs at the leest ten dayes, and then shall she go.
Then her brother and her mother answered, Let the maide abide with vs, at the least ten dayes: then shall she goe.
Her brother and her mother aunswered: let the damsell abyde with vs, and it be but euen ten dayes, and then shall she go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
and her brother saith -- her mother also -- `Let the young person abide with us a week or ten days, afterwards doth she go.'
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us `a few' days, at the least ten. After that she shall go.
And her brother and her mother said, Let the damsel abide with us [a few] days, at the least ten; after that she shall go.
But her brother and her mother said, Let the girl be with us a week or ten days, and then she may go.
Her brother and her mother said, "Let the young lady stay with us a few days, at least ten. After that she will go."
But Rebekah’s brother and her mother replied,“Let the girl stay with us a few more days, perhaps ten. Then she can go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
56 Han sa til dem: "Hold meg ikke tilbake, siden Herren har latt min vei lykkes. Send meg, så jeg kan dra til min herre."
57 De sa: "La oss kalle på jenta og spørre henne selv."
58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."
59 Så sendte de Rebekka, deres søster, og hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.
53 Og tjeneren tok frem smykker av sølv og gull, og klær, og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbarheter til hennes bror og mor.
54 De spiste og drakk, han og mennene som var med ham, og de overnattet. De sto opp om morgenen, og han sa: "Send meg tilbake til min herre."
4 Hans svigerfar, pikenes far, holdt ham igjen, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk, og de overnattet der.
5 På den fjerde dagen, da de stod opp tidlig om morgenen, gjorde han seg klar til å dra. Men pikenes far sa til sin svigersønn: «Styrk ditt hjerte med en bit brød, og dra så videre.»
6 Så satte de seg ned, og de spiste og drakk sammen. Da sa pikenes far til mannen: «Vær så snill og bli her natten over slik at ditt hjerte kan glede seg.»
7 Da mannen reiste seg for å dra, presset hans svigerfar på ham, så han ble der igjen natten over.
8 På den femte dagen stod han opp tidlig om morgenen for å dra. Men pikenes far sa: «Styrk ditt hjerte, jeg ber deg.» Og de ble værende til langt ut på dagen, og de to spiste.
9 Da mannen reiste seg for å dra, han og hans medhustru og tjeneren hans, sa hans svigerfar, pikenes far, til ham: «Se, dagen går mot kveld, bli her natten over, se dagen er snart omme. Bli her så ditt hjerte kan være glad, og i morgen tidlig kan dere dra videre på deres vei.»
28 Og jenta løp og fortalte sin mors hus alt dette.
44 og bli hos ham noen få dager, til din brors vrede vender seg bort;
45 til din brors vrede vender seg bort fra deg, og han glemmer det du har gjort mot ham. Da vil jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet både deg og ham samme dag?
37 Hun sa til sin far: «La dette gjøres for meg: Gi meg to måneder til, så jeg kan gå opp og ned i fjellene og gråte over at jeg aldri fikk ekte en mann, jeg og mine venninner.»
38 Han sa: «Gå!» Og han lot henne gå for to måneder; hun og hennes venninner gikk og sørget over at hun aldri fikk ekte en mann, i fjellene.
37 Og min herre fikk meg til å sverge og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i hvis land jeg bor.
38 Men du skal dra til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
39 Så sa jeg til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
40 Og han sa til meg: 'Herren, som jeg vandrer for ansiktet av, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes; så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.'
41 Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
23 Han sa: "Hvem er din far? Fortell meg, vær så snill. Er det rom i din fars hus for oss å overnatte?"
24 Hun svarte ham: "Jeg er Betuels datter, Milkas sønn, som hun fødte til Nahor."
25 Hun sa videre til ham: "Vi har både halm og for i overflod, og også rom for å overnatte."
16 Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
4 Men du skal dra til mitt land og til min slekt, og hente en kone til min sønn Isak.
5 Så sa tjeneren til ham: "Kanskje kvinnen ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da føre din sønn tilbake til det landet du kom fra?"
14 Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
15 Før han hadde talt ferdig, kom Rebekka ut. Hun var født til Betuel, sønn av Milka, Nahors kone, Abrahams bror, med krukken på skulderen.
16 Jenta var meget vakker å se på, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og kom opp.
17 Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
19 Da hun hadde gitt ham drikke, sa hun: "Jeg vil dra opp vann til kamelene dine også, til de er ferdige med å drikke."
20 Hun skyndte seg, tømte krukken i trauet og løp tilbake til kilden for å hente vann, og trakk opp til alle kamelene.
21 Mannen så på henne med undring, men forholdt seg taus for å finne ut om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.
8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
18 Da hun så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å snakke til henne.
10 Og de sa til henne: Vi vil helt sikkert gå med deg til ditt folk.
61 Så reiste Rebekka seg og hennes tjenestepiker, og de red på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka og dro av sted.
43 her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
44 og hun sier til meg: "Drikk både du, og jeg skal også dra opp for kamelene dine," la det være kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.'
45 Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen, og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Jeg sa til henne: 'La meg få litt å drikke, vær så snill.'
13 Bli her i natt, og i morgen, hvis han vil utføre plikten som slektning for deg, vel; la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre det, så vil jeg gjøre det, så sant Herren lever. Legg deg til morgenen.»
14 Hun lå ved føttene hans til morgen, og reiste seg før noen kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: «La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskegulvet.»
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
18 Da sa hun: «Sett deg, min datter, inntil du vet hvordan saken vil falle. For mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.»
33 Nå derfor, jeg ber deg, la din tjener bli i stedet for gutten som min herres slave; og la gutten dra opp med sine brødre.
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
13 Hun skal ta av seg klærne hun hadde som fange, og bli værende i ditt hus og sørge over sin far og mor en hel måned; deretter kan du gå inn til henne og være hennes mann, og hun skal være din kone.