2 Samuel 2:5
Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravd ham.
David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»
Da sendte David bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere viste denne godheten mot deres herre, Saul, og begravde ham.
David sendte budbringere til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: "Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre Saul ved å begrave ham!"
Og David sendte bud til mennene fra Jabeshgilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godhet mot deres herre, til Saul, og har gravlagt ham.
Så sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og sa: Velsignet er dere av Herren fordi dere viste barmhjertighet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne barmhjertigheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.
Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
David sent messengers to the men of Jabesh-gilead and said to them, 'May you be blessed by the LORD for showing this kindness to your lord Saul by burying him.'
David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'
Da sendte David Bud til de Mænd af Jabes i Gilead og lod dem sige: Velsignede være I for Herren, at I gjorde denne Miskundhed mod eders Herre, mod Saul, at I begrove ham!
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
David sendte budbringere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet er dere av Herren for at dere har vist denne godheten mot deres herre Saul og begravd ham.
And David sent messengers to the men of Jabeshgilead, and said to them, Blessed be you of the LORD, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
David sendte bud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren for den godheten dere har vist deres herre, Saul, ved å gravlegge ham.
Og David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Velsignet være dere av Herren for at dere har vist denne godhet mot deres herre Saul ved å begrave ham.
Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
And David{H1732} sent{H7971} messengers{H4397} unto the men{H582} of Jabesh-gilead,{H3003} and said{H559} unto them, Blessed{H1288} be ye of Jehovah,{H3068} that ye have showed{H6213} this kindness{H2617} unto your lord,{H113} even unto Saul,{H7586} and have buried{H6912} him.
And David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} messengers{H4397} unto the men{H582} of Jabeshgilead{H3003}{H1568}, and said{H559}{(H8799)} unto them, Blessed{H1288}{(H8803)} be ye of the LORD{H3068}, that ye have shewed{H6213}{(H8804)} this kindness{H2617} unto your lord{H113}, even unto Saul{H7586}, and have buried{H6912}{(H8799)} him.
he sent messaungers vnto them, sayenge: Blessed be ye of the LORDE, that ye haue done soch mercy vpon youre lorde Saul, and haue buried him.
And Dauid sent messengers vnto the men of Iabesh Gilead, and said vnto them, Blessed are ye of the Lord, that yee haue shewed such kindenes vnto your lord Saul, that you haue buried him.
And Dauid sent messengers vnto the men of Iabes Gilead, and sayde vnto them: Blessed are ye vnto the lord, that ye haue shewed suche kindnesse vnto your lord Saul, and haue buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabeshgilead, and said unto them, Blessed [be] ye of the LORD, that ye have shewed this kindness unto your lord, [even] unto Saul, and have buried him.
David sent messengers to the men of Jabesh Gilead, and said to them, Blessed be you of Yahweh, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
And David sendeth messengers unto the men of Jabesh-Gilead, and saith unto them, `Blessed `are' ye of Jehovah, in that ye have done this kindness with your lord, with Saul, that ye bury him.
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
And David sent messengers unto the men of Jabesh-gilead, and said unto them, Blessed be ye of Jehovah, that ye have showed this kindness unto your lord, even unto Saul, and have buried him.
And David sent to the men of Jabesh-gilead and said to them, May the Lord give you his blessing, because you have done this kind act to Saul your lord, and have put his body to rest!
David sent messengers to the men of Jabesh Gilead, and said to them, "Blessed are you by Yahweh, that you have shown this kindness to your lord, even to Saul, and have buried him.
So David sent messengers to the people of Jabesh Gilead and told them,“May you be blessed by the LORD because you have shown this kindness to your lord Saul by burying him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere. Og selv vil jeg også vise dere velvilje fordi dere har gjort dette.
7 Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»
4 Og mennene i Juda kom og salvet der David til konge over Juda hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesh-Gilead som hadde begravet Saul.
12 David gikk da og hentet Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra gaten i Bet-Sjan, der filistrene hadde hengt dem opp den dagen filistrene drepte Saul i Gilboa.
13 Han førte deretter opp Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler, og de samlet også knoklene til dem som var blitt hengt opp.
14 De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
11 Da innbyggerne i Jabesj Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12 sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls kropp og hans sønners kropper ned fra muren i Bet-Sjan. De kom til Jabesj og brente dem der.
13 De tok deres knokler og begravde dem under et tre i Jabesj, og de fastet i syv dager.
11 Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12 reiste alle de modige mennene seg, tok Sauls kropp og hans sønners kropper og brakte dem til Jabesj, hvor de begravde deres knokler under eika i Jabesj og fastet i syv dager.
16 David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
1 David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
21 Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren; for dere har hatt medfølelse med meg.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Vær så snill, fortell meg. Og han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og Jonathan, hans sønn, er døde.
5 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
16 De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og hans hus.
8 De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»
9 David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,
10 da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!
2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
4 Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.
5 Og se, Saul kom vandrende etter buskapen ut fra marken, og Saul spurte: "Hva er i veien med folket, siden de gråter?" Så fortalte de ham nyhetene fra mennene i Jabesh.
1 Det skjedde etter Sauls død, da David vendte tilbake fra å ha slått amalekittene, at han ble i Siklag i to dager.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne sine flerret og jord på hodet. Da han kom til David, falt han til jorden og hyllet ham.
31 David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav. Og hele folket gråt også.
8 Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.
10 Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
2 Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
25 Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du skal både utføre store gjerninger og også lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
10 Se, denne dagen har dine egne øyne sett hvordan Herren i dag har gitt deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul, for Jonathan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
5 David gikk ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsmennene, og han ble godt mottatt av hele folket, også av Sauls tjenere.
16 Da David hadde sluttet å tale disse ord til Saul, sa Saul: Er dette din røst, min sønn David? Og Saul løftet sin røst og gråt.
17 Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
18 Du har i dag vist hvordan du har godt gjort mot meg; for når Herren hadde gitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.
57 Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.
7 Men vis miskunnhet mot sønnene av Barsillai, gileaditten, og la dem være blant dem som spiser ved ditt bord, for slik støtte de meg da jeg flyktet for din bror Absalom.
2 Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
22 Saul sendte til Isai og sa: La David bli stående foran meg, for han har funnet nåde for meg.
31 Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
3 David sa da til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere vil velsigne Herrens arv?
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, hogde av deres hender og føtter, og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men hodet til Ishboset tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
3 Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.
31 Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.